— [http://goo.gl/JLV9lt] Bruner (1978) describes ‘scaffolding’ as cognitive support given by teachers to learners to help them solve tasks_______________________that they would not be able to solve working on their own.



:: RT: Zone of Proximal Development ▶ http://goo.gl/JLV9lt ◀ or Scaffolding | #Education #Pedagogy #ZPD #Vygotsky


Vygotsky goes on to describe the ZPD as “a tool through which the internal course of development can be understood” (Vygotsky, 1978, p. 87) and argues that “the only good kind of instruction is that which marches ahead of development and leads it; it must be aimed not so much at the ripe as at the ripening functions” (Vygotsky, 1986, p. 188).


SHARE: FACEBOOK | TWITTER


Vygotsky's Zone of Proximal Development ::



Clic aquí o recargar la Pagina Web.
Click here or reload the Webpage.

Video: Zone of Proximal Development, intended for nonprofit, educational use / study purposes only. Videoclip for study purposes only


SHARE: FACEBOOK | TWITTER


"Zone of Proximal Development," by Vygotsky PDF ::

Zone of Proximal Development, PDF - Official Website - BenjaminMadeira



SHARE: FACEBOOK | TWITTER


"THE ROLE OF TUTORING IN PROBLEM SOLVING," by David Wood, 1976, PDF ::

The role of tutoring in problem solving, PDF - Official Website - BenjaminMadeira


Youtube Playlist: Lectures - Theories Of Human Development ::




Clic aquí o recargar la Pagina Web.
Click here or reload the Webpage.


REFERENCES :

• [1] Bruner, J. (1978). The role of dialogue in language acquisition. In A. Sinclair, R. Jarvella and W. J. M. Levelt (Eds.), The Child’s Conception of Language (pp. 241-256).

• [2] Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: The development of higher psychological processes (M. Cole, V. John-Steiner, S. Scribner, & E. Souberman, Eds.). Cambridge, MA: Harvard University Press.

• [3] Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Ed.). Cambridge, MA: MIT Press.

Did you like this?

Comentario » Comments »»» Blogger Disqus

  1. Kjennetegn på #kreativitet og #fantasi. [http://goo.gl/JLV9lt]

    Pedagogen #Vygotsky har definert kreativitet i sin bok “Fantasi og kreativitet i #barndommen (1930/2004) slik: «Enhver menneskelig handling som resulterer i noe nytt er en kreativ handling, uansett om det nye er et fysisk objekt, eller en mental eller emosjonell konstruksjon som finnes inni personen og er kjent av ham”.

    En person har to grunnleggende typer av aktiviteter: (i) reproduktive aktiviteter, som er koblet til hukommelsen, altså handlinger som ikke fører til eller skaper noe nytt, og (ii) kombinerende eller kreative aktiviteter, som er handlinger som kombinerer eller omarbeider elementer fra tidligere erfaringer og bruker dem til å frembringe nye forslag og ny oppførsel. Vygotsky hevder at alle handlinger som ikke fører til reproduksjon av kjente inntrykk og resultater, men til dannelsen av nye bilder eller handlinger er eksempler på denne andre typen kreative eller kombinerende handlinger. Denne kreative aktiviteten, som er basert på hjernens evne til å kombinere elementer blir kalt for fantasi eller forestillingsevne i psykologien, sier han.

    Fantasien vår bygger på elementer fra virkeligheten, det vil si våre erfaringer av virkeligheten. Den kreative aktiviteten til fantasien er derfor direkte avhengig av hvor rik og variert en personens erfaringsbakgrunn er, fordi det bidrar med materiale til eventuelle fantasiprodukter. Hjernens evne til å kombinere er en forlengelse og utdypning av hukommelsen. Fantasi er ikke det motsatte av hukommelse, men den er derimot avhengig av den og bruker innholdet i hukommelsen til nye kombinasjoner. Fantasien kombinerer gamle tanker til nye. I tillegg gir fantasien vår mulighet for å øke mengden egne erfaringer, ved at vi får erfaringer basert på at vi setter oss inn i andres erfaringer (f.eks. ved å lese).

    Det sies ofte at barns fantasi er rikere enn voksnes. Det er Vygotsky helt uenig i. Barn har færre erfaringer og enklere interesser, dessuten er resonneringsevnen deres mindre utviklet. Men, både fantasien og fornuften utvikles når vi vokser, og blir etter hvert konkurrerende krefter. Ettersom vi vokser til blir fornuften og selvsensuren så sterk at fantasien blir undertrykket, hevder Vygotsky. Når vi vokser blir vi mer kritiske til vår egen fantasi.

    ResponderEliminar

 
Top - Subir