— [http://goo.gl/BUaOZb] Noen vil hevde at vi lever i belønningenes, incentivenes og gulrøttenes tidsalder. Troen på at karakterer, ros og belønning skal skape innsats hos elevene, står sterkt i skolen. Dette skaper ytrestyrte elever, elever som handler fordi de må, ikke fordi de vil, har lyst eller ser det fornuftige i det. Ytre motivasjon er viktig i forhold til aktiviteter som ikke er eller kan bli interessante eller morsomme._______________________Hva er ytre motivasjon? Hva er forskjellen på ytre og indre motivasjon? Hvordan kan vi fremme "sunne" former for ytre motivasjon?
:: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ https://goo.gl/pi8prV ◀ Forklar hva som menes med indre og ytre motivasjon ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Motivasjon
Eksamenstype: skriftlig
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).
• ✔ Studenten/kandidaten bør her først si noe generelt om hva motivasjon er. Et mulig utgangspunkt er: «...det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening» (Imsen 2006, s.375). Videre bør det komme fram at motivasjon er essensielt i skolesammenheng, og bidrar til å forstå menneskelig atferd, interesser og valg.
• ✔ Indre motivasjon handler om individets interesse for en aktivitet. En indre motivert elev finner aktiviteten meningsfylt og interessant. Her er det snakk om et indre medfødt driv til utforskning og glede som opprettholder atferden. I kontrast til dette er ytre motivasjon styrt av eksterne faktorer som belønning (instrumentelt). Elevene utfører da oppgaven fordi han må, eller for å få gode karakterer eller ros. En god besvarelse drøfter utfordringer ved å basere seg på ytre motivasjon, og presiserer at ytre belønning kan være ødeleggende for den indre motivasjonen. Videre sier en god besvarelse også litt om hvordan man som lærer kan tilrettelegge for at elevene er indre motivert i skolearbeid. En meget god besvarelse redegjør også for Deci & Ryans selvbestemmelsesteori.
• ✔ I del to av oppgaven ønskes det en kort forklaring av hvilke begreper og forståelser de tre ulike læringsteoriene har i forhold til motivasjon.
• ✔ Kognitiv: Drivkraften til individet er å få likevekt i skjemaene. Dette er en in indre, medfødt, menneskelig trang til å forstå verden rundt seg.
• ✔ Sosiokulturell: Motivasjon handler her om individets ønske å ta del i det sosiale samspillet, kulturen og samfunnet. Eleven må også få tilpassede utfordringer innenfor sin proksimale utviklingssone (jf. Tilpasset opplæring).
• ✔ Behavioristisk: Motivasjonen er her styrt av eksterne faktorer som ros, karakterer og materielle belønninger (ytre motivasjon). En god besvarelse trekker også inn det hedonistiske prinsippet for å forstå behaviorismens utgangspunkt for menneskelig motivasjon.
Kortsvarsoppgave) Forklar hva som menes med indre og ytre motivasjon. Beskriv hvordan kognitiv, sosiokulturell og behavioristisk teori vektlegger motivasjon.
• ✔ Studenten/kandidaten bør her først si noe generelt om hva motivasjon er. Et mulig utgangspunkt er: «...det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening» (Imsen 2006, s.375). Videre bør det komme fram at motivasjon er essensielt i skolesammenheng, og bidrar til å forstå menneskelig atferd, interesser og valg.
• ✔ Indre motivasjon handler om individets interesse for en aktivitet. En indre motivert elev finner aktiviteten meningsfylt og interessant. Her er det snakk om et indre medfødt driv til utforskning og glede som opprettholder atferden. I kontrast til dette er ytre motivasjon styrt av eksterne faktorer som belønning (instrumentelt). Elevene utfører da oppgaven fordi han må, eller for å få gode karakterer eller ros. En god besvarelse drøfter utfordringer ved å basere seg på ytre motivasjon, og presiserer at ytre belønning kan være ødeleggende for den indre motivasjonen. Videre sier en god besvarelse også litt om hvordan man som lærer kan tilrettelegge for at elevene er indre motivert i skolearbeid. En meget god besvarelse redegjør også for Deci & Ryans selvbestemmelsesteori.
• ✔ I del to av oppgaven ønskes det en kort forklaring av hvilke begreper og forståelser de tre ulike læringsteoriene har i forhold til motivasjon.
• ✔ Kognitiv: Drivkraften til individet er å få likevekt i skjemaene. Dette er en in indre, medfødt, menneskelig trang til å forstå verden rundt seg.
• ✔ Sosiokulturell: Motivasjon handler her om individets ønske å ta del i det sosiale samspillet, kulturen og samfunnet. Eleven må også få tilpassede utfordringer innenfor sin proksimale utviklingssone (jf. Tilpasset opplæring).
• ✔ Behavioristisk: Motivasjonen er her styrt av eksterne faktorer som ros, karakterer og materielle belønninger (ytre motivasjon). En god besvarelse trekker også inn det hedonistiske prinsippet for å forstå behaviorismens utgangspunkt for menneskelig motivasjon.
"Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", PDF ::
Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.
Kognitiv perspektiv på motivasjon ved Espen Bakketun, 2015 ::
Click here or reload the Webpage.
Hva er ytre motivasjon?
Ytre motivasjon oppstår når eleven utfører ei handling som følge av press fra andre eller seg selv. Handlinga er instrumentell, den utføres for å oppnå noe som ligger utenfor aktiviteten, for eksempel ei belønning eller anerkjennelse. Dermed blir en del av oppmerksomheten tatt vekk fra aktiviteten, noe som kan svekke prestasjonsevnen, eller ta bort lysten til å drive med aktiviteten i fravær av belønning eller press. Deci og Ryan (1985) tenker seg fire former for ytre motivasjon som øker i graden av selvbestemmelse:
Ytre regulering er den mest uttalte formen for ytre motivasjon. Her er det krefter utenfor eleven som setter i gang handling. For at eleven skal lystre tas det i bruk belønning eller trues med straff. Eleven kjenner seg tvunget til å handle som påkrevet. Eks: "Jeg jobber i timene fordi jeg får trøbbel om jeg lar være. Jeg gjør leksene fordi jeg må".
Indre tvang: Etter hvert begynner eleven å følge ytre krav om handling, selv om han ikke aksepterer handlinga som en del av seg selv. Handlinga er ikke tatt inn i eleven, men opptrer som en slags indre tvang. Dårlig samvittighet, skam eller skyld truer dersom eleven ikke velger å handle som forventa. Opplevelsen av regler og forventninger som press og krav gir ikke rom for selvbestemmelse. Eks: "Jeg gjør leksene mine fordi jeg vil få dårlig samvittighet om jeg lar være".
Identifisert regulering finner sted når eleven begynner å oppleve atferden som en del av seg selv. Dette er tilfelle når regler og normer oppfattes som fornuftige, viktige og akseptable. Eleven utfører handlinga med større grad av frivillighet og selvbestemmelse. Fravær av tvang og press gir større følelse av frihet til å velge. Eks: "Jeg gjør en god innsats i matematikk fordi det er viktig for meg".
Integrert regulering oppstår når handlinga er fullt ut selvbestemt. Handlinga er i full overensstemmelse med det eleven står for, i harmoni med verdier og behov. Denne formen for ytre motivasjon krever at individet har kommet langt i selvutviklinga og er hovedsakelig tilstede i voksen alder. Eks: En elev har fått beskjed om ikke å spille ball inne i klasserommet. Når eleven blir eldre, vil han forstå konsekvensen av en slik handling (ting kan bli ødelagt), eleven vil anse det for å være viktig å ikke spille ball innendørs, og følgelig velge (uten press) om han vil avstå fra det eller ei.
Hva er forskjellen på ytre og indre motivasjon?
Selv om integrert regulering er fullt ut selvbestemt er den ikke indre motivert. Aktiviteten kjennes fornuftig og er i overensstemmelse med elevens selv, men den er ikke karakterisert av oppriktig interesse for selve aktiviteten. Aktiviteter som innebærer å følge regler og normer er ikke indre motiverte. Det blir aldri spesielt interessant eller moro å følge klassereglene eller ordensreglementet.
Hvordan kan vi fremme "sunne" former for ytre motivasjon?
I gjennomgangen ovenfor har vi gått fra ytrestyring til full indrestyring. De ulike formene for ytre motivasjon kan brukes til å beskrive og forklare hvordan eleven tar til seg samfunnets regler, normer og verdier. Eleven går fra ytre regulering til stadig mer indre former for regulering. Den atferden som i utgangspunktet var ytrestyrt blir etter hvert mer i pakt med det eleven selv står for. Eleven har gjort samfunnets regler og normer til sine egne. Ved å dempe press, gi valg og fremme elevens kompetanse kan en fremme selvregulerte former for ytre motivasjon. Tilbakemeldinger til eleven må konsentrere seg om aktiviteten: Eleven må få vite hva som er bra med det han gjør, og hva han kan gjøre for at det skal gå bedre.
Elever som ikke får tilfredstilt behovene for selvbestemmelse og kompetanse vil i liten grad ta til seg regler og normer [Her er det viktig med god relasjonell klasseledelse]. Elevene oppfører seg fordi de må eller fordi de får trøbbel om de lar være. Slike elever vil i mange tilfeller oppfattes som ulydige i fravær av kontroll. Vi ser ofte at klasser som har ord på seg for å være velfungerende med klasseforstander tilstede forvandles under andre regimer, for eksempel når det er satt inn vikarlærer. Dette kan komme av at atferden ikke er tatt inn, elevene har oppført seg fordi de har måttet, ikke fordi det betyr noe for dem. Kontrollorienterte foreldre og lærere kan hindre elevene i selvutviklinga!
Legg merke til at "ulydige elever" svært ofte holdes under kontroll gjennom ulike former for belønning, irettesettelser (f.eks. anmerkninger) og andre sanksjoner. Dette fører i lengden til at de ikke kan oppføre seg uten en myndig voksen som passer på. En hverdag full av irettesettelser og negative kommentarer vil i liten grad dyktiggjøre eleven til å møte faglige og sosiale utfordringer.
Ytre motivasjon oppstår når eleven utfører ei handling som følge av press fra andre eller seg selv. Handlinga er instrumentell, den utføres for å oppnå noe som ligger utenfor aktiviteten, for eksempel ei belønning eller anerkjennelse. Dermed blir en del av oppmerksomheten tatt vekk fra aktiviteten, noe som kan svekke prestasjonsevnen, eller ta bort lysten til å drive med aktiviteten i fravær av belønning eller press. Deci og Ryan (1985) tenker seg fire former for ytre motivasjon som øker i graden av selvbestemmelse:
Ytre regulering er den mest uttalte formen for ytre motivasjon. Her er det krefter utenfor eleven som setter i gang handling. For at eleven skal lystre tas det i bruk belønning eller trues med straff. Eleven kjenner seg tvunget til å handle som påkrevet. Eks: "Jeg jobber i timene fordi jeg får trøbbel om jeg lar være. Jeg gjør leksene fordi jeg må".
Indre tvang: Etter hvert begynner eleven å følge ytre krav om handling, selv om han ikke aksepterer handlinga som en del av seg selv. Handlinga er ikke tatt inn i eleven, men opptrer som en slags indre tvang. Dårlig samvittighet, skam eller skyld truer dersom eleven ikke velger å handle som forventa. Opplevelsen av regler og forventninger som press og krav gir ikke rom for selvbestemmelse. Eks: "Jeg gjør leksene mine fordi jeg vil få dårlig samvittighet om jeg lar være".
Identifisert regulering finner sted når eleven begynner å oppleve atferden som en del av seg selv. Dette er tilfelle når regler og normer oppfattes som fornuftige, viktige og akseptable. Eleven utfører handlinga med større grad av frivillighet og selvbestemmelse. Fravær av tvang og press gir større følelse av frihet til å velge. Eks: "Jeg gjør en god innsats i matematikk fordi det er viktig for meg".
Integrert regulering oppstår når handlinga er fullt ut selvbestemt. Handlinga er i full overensstemmelse med det eleven står for, i harmoni med verdier og behov. Denne formen for ytre motivasjon krever at individet har kommet langt i selvutviklinga og er hovedsakelig tilstede i voksen alder. Eks: En elev har fått beskjed om ikke å spille ball inne i klasserommet. Når eleven blir eldre, vil han forstå konsekvensen av en slik handling (ting kan bli ødelagt), eleven vil anse det for å være viktig å ikke spille ball innendørs, og følgelig velge (uten press) om han vil avstå fra det eller ei.
Hva er forskjellen på ytre og indre motivasjon?
Selv om integrert regulering er fullt ut selvbestemt er den ikke indre motivert. Aktiviteten kjennes fornuftig og er i overensstemmelse med elevens selv, men den er ikke karakterisert av oppriktig interesse for selve aktiviteten. Aktiviteter som innebærer å følge regler og normer er ikke indre motiverte. Det blir aldri spesielt interessant eller moro å følge klassereglene eller ordensreglementet.
Hvordan kan vi fremme "sunne" former for ytre motivasjon?
I gjennomgangen ovenfor har vi gått fra ytrestyring til full indrestyring. De ulike formene for ytre motivasjon kan brukes til å beskrive og forklare hvordan eleven tar til seg samfunnets regler, normer og verdier. Eleven går fra ytre regulering til stadig mer indre former for regulering. Den atferden som i utgangspunktet var ytrestyrt blir etter hvert mer i pakt med det eleven selv står for. Eleven har gjort samfunnets regler og normer til sine egne. Ved å dempe press, gi valg og fremme elevens kompetanse kan en fremme selvregulerte former for ytre motivasjon. Tilbakemeldinger til eleven må konsentrere seg om aktiviteten: Eleven må få vite hva som er bra med det han gjør, og hva han kan gjøre for at det skal gå bedre.
Elever som ikke får tilfredstilt behovene for selvbestemmelse og kompetanse vil i liten grad ta til seg regler og normer [Her er det viktig med god relasjonell klasseledelse]. Elevene oppfører seg fordi de må eller fordi de får trøbbel om de lar være. Slike elever vil i mange tilfeller oppfattes som ulydige i fravær av kontroll. Vi ser ofte at klasser som har ord på seg for å være velfungerende med klasseforstander tilstede forvandles under andre regimer, for eksempel når det er satt inn vikarlærer. Dette kan komme av at atferden ikke er tatt inn, elevene har oppført seg fordi de har måttet, ikke fordi det betyr noe for dem. Kontrollorienterte foreldre og lærere kan hindre elevene i selvutviklinga!
Legg merke til at "ulydige elever" svært ofte holdes under kontroll gjennom ulike former for belønning, irettesettelser (f.eks. anmerkninger) og andre sanksjoner. Dette fører i lengden til at de ikke kan oppføre seg uten en myndig voksen som passer på. En hverdag full av irettesettelser og negative kommentarer vil i liten grad dyktiggjøre eleven til å møte faglige og sosiale utfordringer.
Aktuell pensumlitteratur :
• [1] Deci, Edward L., Richard M. Ryan. Intrinsic motivation and self-determination in human behavior (Perspectives in Social Psychology). New York: Plenum Press, 1985.
• [2] Imsen, Gunn. (2014). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [3] Imsen, Gunn. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [4] Manger, Terje. "Motivasjon og læring". I hverket: Sølvi Lillejord, Terje Manger and Thomas Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: undervisning og læring., Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013.
• [5] Ryan, Richard M. and Edward L. Deci. "Intrinsic and Extrinsic Motivations: Classic Definitions and New Directions." Contemporary educational psychology 25.1 (2000): 54-67.
——— "Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being." American psychologist 55.1 (2000): 68.
• [1] Deci, Edward L., Richard M. Ryan. Intrinsic motivation and self-determination in human behavior (Perspectives in Social Psychology). New York: Plenum Press, 1985.
• [2] Imsen, Gunn. (2014). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [3] Imsen, Gunn. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [4] Manger, Terje. "Motivasjon og læring". I hverket: Sølvi Lillejord, Terje Manger and Thomas Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: undervisning og læring., Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013.
• [5] Ryan, Richard M. and Edward L. Deci. "Intrinsic and Extrinsic Motivations: Classic Definitions and New Directions." Contemporary educational psychology 25.1 (2000): 54-67.
——— "Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being." American psychologist 55.1 (2000): 68.
Comentario » Comments »»» Blogger Facebook Disqus