— [http://goo.gl/Fudl46] Hva vet vi om god undervisning? Hva kjennetegner en god lærer_______________________av Kirsti Klette, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
:: RT: Kirsti Klette ▶ http://goo.gl/Fudl46 ◀ "Skoleledelse og undervisning: En vurdering av OECDs anbefalinger til Norge med fokus på undervisning" | #Ungdomsskole #Læring #Utdanning #Pedagogikk #Klasseromsforskning #Videoanalyse #Læringsutbytte #Samfunnsvitenskap #PedagogiskeFag
Forskere fra Universitetet i Oslo skal analysere videoene og koble dem sammen med de nasjonale prøvene i regning og lesing på åttende og niende trinn, informasjon om lærernes utdanningsbakgrunn og et spørreskjema om hvordan elevene selv vurderer undervisningen. I tillegg blir oppgaver og power point-presentasjoner samlet inn. Slikt blir det enorme datamengder av.
Reformer kommer og går. —Professor Kirsti Klette. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Vi mangler kunnskap som kan belyse skolefaglige spørsmål, sier førsteamanuensis Kirsti Klette ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). – Fra historiske studier vet vi at visse felles, formelle trekk har preget skolens virksomhet. Klasseundervisning, skoledagens oppdeling i 45 minutters enheter og inndeling i skolefag er eksempler på slike praksisformer som gjør skolen tradisjonsbundet og relativt motstandsdyktig mot forandringer. Men selv om skolens organisering og struktur er konservativ, vil enhver som stikker hodet sitt inn i et klasserom i dagens skole, se at en rekke forhold har endret seg. Jeg tenker da både på arbeidsformer og på forholdet mellom elever og mellom lærere og elever.
Disse endringene som har foregått på klasseromsnivå – det du kan beskrive som skolens indre virksomhet – har i liten grad vært i de pedagogiske forskernes fokus. Jeg ser det derfor som en stor forskningsmessig oppgave å gå inn og kartlegge virksomheten i klasserommet, og på den måten få en mer nyansert forståelse av forandring og stabilitet i den skolefaglige forskningen. Ta for eksempel leseopplæringen i de første skoleårene: Her har vi sett en ’stille revolusjon’ i norske klasserom. En prosessorientert tilnærming til lese– og skriveopplæring er i dag den dominerende opplæringsform. Det samme gjelder lærersamarbeid og to-lærersystem. Tida med læreren som ensom svale i klasserommet, blir kraftig utfordret i mange av dagens norske klasserom. De fleste av disse omskiftningene har riktig nok skjedd på barnetrinnet, mens både ungdomstrinn og videregående nivå ligger etter. Poenget mitt er at det er viktig å få et mer nyansert og sensitivt forskningsblikk på disse temaene, og være åpen for trekk som bidrar både til stabilitet og forandring av skolen.
Hvorfor er barns lærelyst og eget engasjement i så liten grad utgangspunkt for skolens undervisning i motsetning til for eksempel barnehagen, der barna lærer av lyst og glede?
Dette er en vanskelig problemstilling. Vi har en rekke både teoretiske og mer empiriske studier som viser barns naturlige nysgjerrighet, kunnskapstørst og lærelyst. Jeg tenker på arbeider av blant andre Ellen Key, John Dewey, Anna Sethne, Jean Piaget og Jerome Bruner. Mange av disse studiene er imidlertid knyttet til observasjoner av barns lek og læring i ikke-formaliserte, naturlige situasjoner som lek og læring med jevnaldrende, i søskenflokken og familien. Resultatene lar seg ikke automatisk overføre til de organisatoriske og strukturelle rammebetingelser som skolen historisk sett har hatt og fortsatt har, blant annet gjennom klasse- og aldersinndelingen.
Kanskje vil det i stedet være mer fruktbart å diskutere hva slags læringssituasjoner skolens praksisformer gir og hvordan disse kan utvikles. Hvilke kvalitetstrekk ligger i læring med jevnaldrende? Hva kjennetegner skolen og klassen som sosiale fellesskap, og hva slags funksjon har de i et høymoderne samfunn? Den offentlige skolen er i dag en av de få relativt stabile og kollektive arenaer som er igjen i en verden preget av fragmentering, individualisme og raske omskiftninger. Kanskje klasse- og skolefellesskapet, som sosiale fellesskap, får en annen og langt viktigere rolle i dagens samfunn enn tidligere. Hvilken betydning har spiller skoleklassen i forhold til sosial identitet og tilhørighet? Klassefellesskapet gir barn og unge mulighet til å pendle mellom posisjoner, tilskuer så vel som deltaker. Hvilken læring ligger det i skolen og klasseværelset som sosialt og offentlig rom?
Disse endringene som har foregått på klasseromsnivå – det du kan beskrive som skolens indre virksomhet – har i liten grad vært i de pedagogiske forskernes fokus. Jeg ser det derfor som en stor forskningsmessig oppgave å gå inn og kartlegge virksomheten i klasserommet, og på den måten få en mer nyansert forståelse av forandring og stabilitet i den skolefaglige forskningen. Ta for eksempel leseopplæringen i de første skoleårene: Her har vi sett en ’stille revolusjon’ i norske klasserom. En prosessorientert tilnærming til lese– og skriveopplæring er i dag den dominerende opplæringsform. Det samme gjelder lærersamarbeid og to-lærersystem. Tida med læreren som ensom svale i klasserommet, blir kraftig utfordret i mange av dagens norske klasserom. De fleste av disse omskiftningene har riktig nok skjedd på barnetrinnet, mens både ungdomstrinn og videregående nivå ligger etter. Poenget mitt er at det er viktig å få et mer nyansert og sensitivt forskningsblikk på disse temaene, og være åpen for trekk som bidrar både til stabilitet og forandring av skolen.
Hvorfor er barns lærelyst og eget engasjement i så liten grad utgangspunkt for skolens undervisning i motsetning til for eksempel barnehagen, der barna lærer av lyst og glede?
Dette er en vanskelig problemstilling. Vi har en rekke både teoretiske og mer empiriske studier som viser barns naturlige nysgjerrighet, kunnskapstørst og lærelyst. Jeg tenker på arbeider av blant andre Ellen Key, John Dewey, Anna Sethne, Jean Piaget og Jerome Bruner. Mange av disse studiene er imidlertid knyttet til observasjoner av barns lek og læring i ikke-formaliserte, naturlige situasjoner som lek og læring med jevnaldrende, i søskenflokken og familien. Resultatene lar seg ikke automatisk overføre til de organisatoriske og strukturelle rammebetingelser som skolen historisk sett har hatt og fortsatt har, blant annet gjennom klasse- og aldersinndelingen.
Kanskje vil det i stedet være mer fruktbart å diskutere hva slags læringssituasjoner skolens praksisformer gir og hvordan disse kan utvikles. Hvilke kvalitetstrekk ligger i læring med jevnaldrende? Hva kjennetegner skolen og klassen som sosiale fellesskap, og hva slags funksjon har de i et høymoderne samfunn? Den offentlige skolen er i dag en av de få relativt stabile og kollektive arenaer som er igjen i en verden preget av fragmentering, individualisme og raske omskiftninger. Kanskje klasse- og skolefellesskapet, som sosiale fellesskap, får en annen og langt viktigere rolle i dagens samfunn enn tidligere. Hvilken betydning har spiller skoleklassen i forhold til sosial identitet og tilhørighet? Klassefellesskapet gir barn og unge mulighet til å pendle mellom posisjoner, tilskuer så vel som deltaker. Hvilken læring ligger det i skolen og klasseværelset som sosialt og offentlig rom?
Hva får man når man kobler nasjonale prøver med videoanalyser fra klasserommet? Forhåpentlig svaret på hva som er en god lærer : Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo:
Click here or reload the Webpage.
"Skoleledelse og undervisning" av Kirsti Klette PDF ::
Fakta: LISA-prosjektet
Linking Instruction & Student Achievement er et omfattende forskningsprosjekt som vil undersøke sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i regning og lesing på ungdomstrinnet.
Forskerne besøkte i løpet av ett skoleår (2014/2015) over 50 ungdomsskoler i hele Norge.
Det ble tatt videoopptak av fire undervisningstimer i norsk og fire i matematikk i hver 8.-klasse på hver av skolene. Videodataene gjør det mulig for flere forskere å bruke det samme materialet.
Prosjektet har bidratt til å bygge opp en generell infrastruktur for bruk av videodata, godkjent av NSD/Datatilsynet og REK. Det ble realisert ved Teaching Learning Video Lab (TLVlab) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Linking Instruction & Student Achievement er et omfattende forskningsprosjekt som vil undersøke sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i regning og lesing på ungdomstrinnet.
Forskerne besøkte i løpet av ett skoleår (2014/2015) over 50 ungdomsskoler i hele Norge.
Det ble tatt videoopptak av fire undervisningstimer i norsk og fire i matematikk i hver 8.-klasse på hver av skolene. Videodataene gjør det mulig for flere forskere å bruke det samme materialet.
Prosjektet har bidratt til å bygge opp en generell infrastruktur for bruk av videodata, godkjent av NSD/Datatilsynet og REK. Det ble realisert ved Teaching Learning Video Lab (TLVlab) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
▶ http://goo.gl/Fudl46 ◀ Målet er å kunne gi konkrete eksempler på hva som gjør en lærer god og forstå sammenhengen mellom undervisningsmetoder og resultatet på de nasjonale prøvene.
ResponderEliminarVi vil blant annet studere hvor eksplisitt læreren forklarer og underviser, kvaliteten på de ulike oppgavene og innholdet i diskusjoner og samtaler, inkludert elevengasjement. Vi ser også på det støttende og emosjonelle klimaet i klasserommet. Dette analyserer vi ved å systematisere videodataene og ved å kode de ulike elementene.
EliminarSiden det er så informative og gode data, kan vi bruke dem i lang tid fremover, til flere ulike prosjekter. Dataene kan gjøres tilgjengelig for forskere på Stanford, i Helsingfors og München, slik at vi kan sammenligne med dem. Videoene kan også brukes som eksempler i lærerutdanningen. Det er vi allerede i gang med, ved at vi viser ulike videosnutter av hva som fungerer og ikke.
EliminarDet virker som det er et godt faglig miljø mellom lærere og elever, men undervisningen er i mange tilfeller ensformig og kjedelig. Dette fanges opp i spørreskjemaene vi har sendt ut til elevene. Forskerne kan allerede nå se en langt mer variert undervisning i norsk enn i matematikk.
ResponderEliminarDet er veldig mye tavlegjennomgang og oppgaveløsning i matematikk. I norsk er undervisningen mye mer variert. Tidligere forskning viser at variasjon er viktig for å lære. Det er tilsynelatende mye repeterende og kjedelig matteundervisning. Alarmerende, vil jeg si.
EliminarMed godt nok kameraoppsett kan vi fange både læreren og elevperspektivet i ett, noe som åpner for mange komplementære analyser. Vi kan for eksempel analysere lærerens bruk av spørsmål. Hvor lenge venter lærerne før de velger en elev? Er det en sammenheng mellom ventetid og engasjement hos elevene?
EliminarDet er slike små detaljer som kommer frem. Det virker også som om det er et mønster i hvor læreren går rundt når han eller hun skal hjelpe elevene. Det er noen elever som sjelden får lærerens oppmerksomhet, og dette mønsteret trenger vi å finne mer ut av for å kunne bryte det.
ResponderEliminarSelv i amerikansk størrelse er dette store data. Vi har i samarbeid med TSD (Tjenester for sensitive data ved USIT/Universitetets senter for informasjonsteknologi) innført strikte systemer for hvordan vi registrerer dataene for ikke å drukne i all informasjonen. Teknologien er på vår side og lar oss koble sammen data som vi ville brukt et helt forskerliv på tidligere. Det er etikken som er bremseklossen her. Alt må godkjennes av personvernombudet og tar derfor lang tid.
EliminarVi får holde på dataene i 15 år, så det genereres mye ny forskning fremover. Om ti år er det kanskje noen som går tilbake og ser på helt andre ting i materialet. Prosjektet stimulerer til masteroppgaver, nye doktorgradsarbeider og samarbeidsforskning.
ResponderEliminar▶ http://goo.gl/Fudl46 ◀ Lærernes undervisning skal analyseres. Forskerne har besøkt mer enn femti ungdomsskoler i hele Norge.
ResponderEliminar