Microblogging, Visual, PDF/PPT/MP4, Auditory, MP3/Podcast, Digital, Multimedia: norge

Radio - NRK — Folkemusikk — Direkte - Online - NettPlayer (Norge/Norway)

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2015/05/nrk-folkemusikk-online.html"> <img alt="NRK Radio - NRK Folkemusikk - Direkte - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="466px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC4Jdx4vy0deXePMNGWmUQViIVuGoSGd4zA7x5fu3XmqaWpvyPl55HdrvNc9OcbJL3qCOZ6G3bI028Uo1kvgfXrO6Gm0DUtvOs45sOvKZXowZI3mIsByVZfU2HDezMCxtM5C_7Wxz9S1tV/s600/norge-17mai-BenjaminMadeira-com.jpg" title="NRK Radio - NRK Folkemusikk - Direkte - Official Website - BenjaminMadeira" width="636px" /> </a><br />
<span> <a href="#radio" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> SYKKEL RUSS, 2015: Paul Aamodt Brandal, Benjamin Hidas, Bendik Pedersen, Magnus Løvlie, Truls-Petter Tofting og Harald Berger.
 </font></a> - Bilde: <a alt="NRK Radio - NRK Folkemusikk - Direkte" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/nrk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="NRK Radio - NRK Folkemusikk - Direkte"><font color="#FF4000"> Helge Mikalsen, VG (2015) </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/Gv9NzX] NRK Alltid Folkemusikk er heldigital, og er bare å høre på DAB og Internett_______________________NRK Folkemusikk. </span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: http://goo.gl/Gv9NzX NRK Radio - NRK Folkemusikk, digital sending via DAB og Internett | #Radios #Norway #Norge #musikk #kultur #samfunn #17mai #NettPlayer #FolkMusic</div> <br /><br />

<div class="citajbm"> NRK Folkemusikk er NRKs tiende radiokanal, og var den første norske radiokanalen som bare sendte digitalt via DAB og Internett. Kanalen sender bare musikk, uten programleder. Musikken på kanalen består av både ny og gammel norsk folkemusikk i tillegg til noe verdensmusikk. Kanalen bruker blant annet opptak fra folkemusikkarkivet til NRK, som inneholder over 50 000 opptak fra 1934 til i dag. </div> <br /> <br />

<br />
<center><strong><span style="font-size:20px; color: #0B610B;"><a name="mp3"> <span itemprop="name">Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) :: </a></span></span></strong></CENTER><br />
<center><b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2015/05/nrk-folkemusikk-online.hmtl" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Radio Station, Online');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Radio Station, Online');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="COMPARTIR EN FACEBOOK"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://twitter.com/home?status= — Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) http://www.benjaminmadeira.com/2015/05/nrk-folkemusikk-online.hmtl [via @BenjaminMadeira] Online" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Radio Station, Online');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Radio Station, Online');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="COMPARTIR EN TWITTER"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER><br />
<center><strong><span style="font-size:15px; color: #000000;"> <span itemprop="name"> Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) :: </span></span></strong></CENTER><br />
<div class="center"> <span style="font-family: Impact; font-size: x-large;">Live Radio NRK Folkemusikk</span> </div>
<div class="center"> <img alt="Clic - Escuchar - Radio NRK Folkemusikk - en Vivo" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht0zhEW3BkIZnklz_yZu-92_Ki0PJdFxXzAzSLxggWyvWSPNj_qlXJBK_3_YVK6tG144WAtAp22P08Rq1OflzkpYshg0y2_9KIqSRRkvGtlRyNE7kwlqCt5zCoAJc6f5JrTNE5vgpZgVA/s1600/player_volume.png" style="width: 50px; height: 43px; border: 0px none ;" title="Clic - Escuchar - Radio NRK Folkemusikk - en Vivo" /> <object data="http://ekool.tktk.ee/failid/dewplayer/dewplayer-stream.swf?mp3=http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_l&autostart=0&autoreplay=0" height="60" id="dewplayer" name="dewplayer" type="application/x-shockwave-flash" width="240"> <param name="movie" value="http://ekool.tktk.ee/failid/dewplayer/dewplayer-stream.swf"></param> <param name="flashvars" value="mp3=http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_l&autostart=0&autoreplay=0"> </param> <param name="wmode" value="transparent"> </param> </object> </div>

<div id="audiomp3">
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#301ce2" SIZE="6"></CENTER>
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2015/05/nrk-folkemusikk-online.hmtl" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER><br />
     <audio preload="auto"></audio>
    <CENTER><div class="track-details"> Radio NRK Folkemusikk</div> </CENTER>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER> <br />

<ol>
<li class="playing">
<a alt="Click - Live Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) - BenjaminMadeira.com" data-src="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_m" href="#" title="Click - Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) - BenjaminMadeira.com"><img alt="Click - Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega)" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht0zhEW3BkIZnklz_yZu-92_Ki0PJdFxXzAzSLxggWyvWSPNj_qlXJBK_3_YVK6tG144WAtAp22P08Rq1OflzkpYshg0y2_9KIqSRRkvGtlRyNE7kwlqCt5zCoAJc6f5JrTNE5vgpZgVA/s1600/player_volume.png" style="width: 50px; height: 43px; border: 0px none ;" title="Click - Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega)" /> <span style="font-family: Impact; font-size: x-large;">Play - Live Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) —  Click - Listen Live</span> </a> </li>

<li><a alt="Click - Live Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) - BenjaminMadeira.com" data-src="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_h" href="#" title="Click - Live Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) - BenjaminMadeira.com"> Click - Live Radio NRK Folkemusikk, Norge [Norway] (Noruega) - BenjaminMadeira.com, MP3 - Online </a> </li>  </ol>  </div> </div> 
 <br/>

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:15px; color: rgb(180, 95, 6)"> Her er lenker til NRK Folkemusikk Nettradio i MP3-format. Den kan særlig være nyttig hvis du har problemer med å bruke den ordinære NRK Nettradio.<br />

<ul><li>Høyreklikk en lenke og velg «kopier lenke/adresse» før du limer den inn i medieavspilleren du foretrekker.</li>
<li>MP3 finnes i disse tre kvalitetene: 32 kb/s (lav), 96 kb/s (middels) og 192 kb/s (høy).</li>
<li>Lenkene er for direktelytting.</li>
<li>Har du flere spørsmål, <a alt="NRK hjelper deg" href="http://www.nrk.no/hjelp/" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="NRK hjelper deg"><font color="#00FFFF">spør NRK-folka </font> </a></li> </ul> </strong> </span> </div>

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:13px; color: #00FFFF;">
<ul><li> <a alt="Hør NRK Radio Folkemusikk mp3-format - lav" href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_l" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hør NRK Radio Folkemusikk mp3-format - lav"><font color="#301ce2">NRK Radio Folkemusikk mp3-format 32 kb/s (lav)</font> </a> </li>

<li> <a alt="Hør NRK Radio MP3 mp3-format - middels" href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_m" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hør NRK Radio Folkemusikk mp3-format - middels"><font color="#301ce2">NRK Radio Folkemusikk mp3-format 32 kb/s (middels)</font> </a> </li>

<li> <a alt="Hør NRK Radio Folkemusikk mp3-format - høy" href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_h" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hør NRK Radio Folkemusikk mp3-format - høy"><font color="#301ce2">NRK Radio Folkemusikk mp3-format 32 kb/s (høy)</font> </a> </li>

<li> <a alt="Hør NRK Radio Folkemusikk på nettbrett eller mobil" href="https://play.google.com/store/apps/details?id=no.nrk.mobil.radio" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hør NRK Radio Folkemusikk på nettbrett eller mobil"><font color="#301ce2">NRK Radio Folkemusikk, Android, App, via Google Play </font> </a> </li> </ul> </strong> </span> </div> <br />

<!--
<div style="text-align: center"> 
<li><ul>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_buskerud_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Buskerud på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Buskerud på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Buskerud</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_finmark_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Finmark på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Finmark på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Finmark</font></a></li>
                        <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_hedmark_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Hedmark på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Hedmark på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Hedmark</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_hordaland_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Hordaland på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Hordaland på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Hordaland</font></a></li>
                        <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_more_romsdal_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Møre og Romsdal på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Møre og Romsdal på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Møre og Romsdal</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_nordland_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Nordland på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Nordland på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Nordland</font></a></li>
                        <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_rogaland_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Rogaland på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Rogaland på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Rogaland</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_sogn_fjordane_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Sogn og Fjordane på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Sogn og Fjordane på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Sogn og Fjordane</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_sorlandet_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Sørlandet på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Sørlandet på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Sørlandet</font></a></li>
                        <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_telemark_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Telemark på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Telemark på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Telemark</font></a></li>
                        <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_troms_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Troms på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Troms på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Troms</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_trondelag_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Trøndelag på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Trøndelag på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Trøndelag</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_vestfold_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Vestfold på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Vestfold på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Vestfold</font></a></li>
   <li><a href="http://lyd.nrk.no/nrk_radio_p1_ostfold_mp3_h" rel="nofolow" title="Hør NRK Radio P1 Østfold på nettbrett eller mobil" alt="Hør NRK Radio P1 Østfold på nettbrett eller mobil" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">NRK P1 Østfold</font></a></li>
 </ul>
 </li> </div>  <br /> <br />

NRK Folkemusikk
             
Folk music
             
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_wma_l
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_wma_m
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_wma_h
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_l.m3u
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_m.m3u
http://lyd.nrk.no/nrk_radio_folkemusikk_mp3_h.m3u
-->

Radio - NRK — Folkemusikk — Direkte - Online - NettPlayer (Norge/Norway)

SYKKEL RUSS, 2015: Paul Aamodt Brandal, Benjamin Hidas, Bendik Pedersen, Magnus Løvlie, Truls-Petter Tofting og Harald Berger. - Bi...

Más información / read more »

Løsningsforslag — «Samfunnsfaglig engelsk eksamen Vg1» — Poetry [TIPS]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html"> <img alt="Engelsk eksamen Vg1 - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="336px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU-jnol8cJQlkcVXLAC9NjuDSRacj9VZFT08TRk5DqYam09lYs6KfRsHcczDGw4xuDxv1P1zRbLUnr1rJfztoLjXjt-BeUuK-P2EPIvO0wYFTf9xKHHau8L0ItFUVXa1CtIhAY7-EiWgBy/s600/lykkes-skriftlig-eksamen-engelsk-BenjaminMadeira-com.jpg" title="Engelsk eksamen Vg1 - Official Website - BenjaminMadeira" width="536px" /> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Forslag </font></a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Engelsk+eksamen+Vg1+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Engelsk eksamen Vg1"><font color="#FF4000"> © Høyskolen Kristiania</font></a> / <a alt="Engelsk eksamen Vg1" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/norge" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Engelsk eksamen Vg1"><font color="#FF4000"> illustrasjon </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [https://goo.gl/mW81py] Løsningsforslag - Engelsk eksamen Vg1 - Poetry_______________________Følgende informasjon er ment som en hjelp for elever og privatister i faget samfunnsfaglig engelsk.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: Løsningen ▶ https://goo.gl/51XCGs ◀ er myntet på elever og privatister som vil forberede seg til eksamen i engelsk. | #Vg1 #engelsk #eksamen </div> <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Eksamensveiledning for engelsk Vg1 </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt inkludert bruk av Internett. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan eleven samarbeide, hente informasjon og få veiledning. <br /> <br />

Forberedelsesmateriellet til eksamen publiseres kun på nett (https://pgsf.udir.no Passord: Engelsk.Forb). For å kunne dra nytte av bilder og lyd bør skolene legge til rette for at elevene kan arbeide med materiellet digitalt. Forberedelsesmateriellet kan også skrives ut. <br /> <br />

Sentralt gitt eksamen varer i 5 timer.   <br /> <br />

Under eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre).  <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12b2U5VXE0aVNvbEk/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensveiledning, 2017 - Samfunnsfaglig engelsk, skriftlig">Eksamensveiledning, 2017 - Samfunnsfaglig engelsk, skriftlig</a>   <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12V3BCV0E0bEE0M3M/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensveiledning, 2017 - Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram/ fellesfag">Eksamensveiledning, 2017 - Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram/ fellesfag</a>   <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12a242ZFBRLWFVN3c/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensveiledning, 2017 - Engelskspråklig litteratur og kultur, skriftlig">Eksamensveiledning, 2017 - Engelskspråklig litteratur og kultur, skriftlig</a>   <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12QkFiUERNY2l3aEE/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensveiledning, 2017 - Internasjonal engelsk, skriftlig">Eksamensveiledning, 2017 - Internasjonal engelsk, skriftlig</a>   <br /> <br />

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Kortsvarsoppgavene </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Et typisk kortsvar vil være på mellom 200 og 400 ord.  <br /> <br />

Oppgavene tester som regel din kunnskap om forskjellige aspekter av det engelske språket og bruken av det. Kortsvarsoppgavene kan også handle om å diskutere samfunnsmessige forhold.   <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12aXVqeXNQSWt3QTA/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensoppgaver - Samfunnsfaglig engelsk, skriftlig">Eksamensoppgaver - Samfunnsfaglig engelsk/ Samfunnsfagleg engelsk, skriftlig</a>  <br />
Høst 2016 <br /> <br />

<a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12b3dNY0o4aU14Yms/view?usp=sharing?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Eksamensoppgaver - Samfunnsfaglig engelsk, skriftlig">Eksamensoppgaver - Internasjonal engelsk/ International English, skriftlig</a>  <br />
Høst 2016 <br /> <br />

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Du skal kanskje:  </span></div></H2>

→    diskutere <a href="http://web.uam.es/departamentos/filoyletras/filoinglesa/Courses/LFC-SFL/PowerDoctoradoV9-readingsweek2.pdf?source=http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html" target="_blank" title="Language and Power in English Texts">språkbruk og språktone i en tekst</a> <br /> <br />
→    analysere <a href="http://actts-eu.readspeaker.com/cgi-bin/nph-acapela/0082f777b98c2436f74b9d95430dbb04.mp3" target="_blank" title="språklige virkemidler">språklige virkemidler</a> i en tekst (symboler, metaforer, slagord, allusjoner, gjentakelser, plussord og minusord, retoriske spørsmål, direkte tiltale, oppfordringer, tåkelegging, humor, allegori, allusjon, eufemisme og dysfemisme, ironi og sarkasme, kontrast, personifikasjon, rim og rytme, sammenlikning, metafor og klisjé osv) <br /> <br />
→    forklare eller sammenligne teksters sjanger og formål <br /> <br />
→    finne eksempler på formelt og uformelt språk i teksten <br /> <br />
→    redegjøre for grunnleggende prinsipper for engelsk språkbruk <br /> <br />
→    diskutere eller sammenligne samfunnsforhold ut ifra noen tekster eller bilder <br /> <br />
→    skrive en kortere tekst som er tilpasset en bestemt kommunikasjonssituasjon, og som tilhører en bestemt sjanger, f.eks. : <br />
        en informerende tekst <br />
        en overtalende tekst (Ethos, Pathos, Logos) </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Eksempler på oppgaveformuleringer </span></div></H2>

<div class="comillas"> Discuss how the critic expresses his opinion about the film <b>The Great Gatsby</b> through the language he uses. Utilize examples of language features from the film review in your answer.  <br /> <br />

Compare social conditions in present-day Britain with the social conditions depicted in the extract from the poem "<a href="https://archive.org/download/pdfy-vN5O6mtfrbU02i7R/nightshift(2).pdf" target="_blank" title="A London Thoroughfare. 2 A.M.">A London Thoroughfare. 2 A.M.</a>" (1914) and the painting "Homeless" (1890). <br /> <br />

Read texts 1, 2 and 3 below, all containing descriptions of the same person, Guy Smith. In one paragraph explain how the three texts differ in genre and purpose and how this difference is reflected in the language. <br /> <br />

Using the graphs below, write a paragraph in which you explain what they show about American healthcare expenditure compared to the other countries in the graphs.  </div> <br />

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Langsvarsoppgaven  </span></div></H2>

<div class="JBMCode"> Langsvarsoppgaven består av fire forskjellige oppgaver, hvor du kun skal velge en av dem. Disse oppgavene handler alltid om samfunnsfaglige emner i engelskspråklige land.  </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Oppgaveformuleringene </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> I langsvarsoppgavene skal du som regel forklare og diskutere et samfunnsrelevant emne. Oppgaveformuleringen sier ofte noe som “discuss XX...” eller “explain XX..”..  <br /> <br />

Du er ikke bundet til å skrive en bestemt type tekst, men det engelske essay (Five paragraph essay) kan være velegnet fordi du kan forklare, diskutere og presentere egne holdninger. </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Eksempler på oppgaveformuleringer:  </span></div></H2>

<div class="JBMCode"> <strong><span style="font-size:20px; line-height: 25pt; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Task 3A: The 2010 election in the UK </span></strong>

<br />

The British political and electoral system normally provides a stable one-party government. <br />
<b>Discuss</b> the outcome of the 2010 election in the UK and why this could not have happened in the USA.  <br /> <br />

<strong><span style="font-size:20px; line-height: 25pt; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Task 3B: Forcing President Obama </span></strong> <br />
The right wing of the Republican Party tried to shut down government in an attempt to force President Obama to delay his health care programme in the fall of 2013.<br /> <br />

Using the information in the box below and what you have learned about the political situation in the USA, explain the reasons for the strong divide in American politics today and discuss what it is about the American political system that seems to invite this divide.   <br /> <br />

<strong><span style="font-size:20px; line-height: 25pt; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Task 3C: Events have influenced the development of American society </span></strong> <br />
The dates 22 November 1963 and 11 September 2001 resonate in American history.<br />
Discuss how both these events have influenced the development of American society and whether they will continue to have an influence in the next few decades. <br /> <br />

<strong><span style="font-size:20px; line-height: 25pt; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Task 3D: Freedom, privacy and civil rights </span></strong> <br />
 
Using both the pictures and the texts below as your point of departure, discuss what is currently happening to the idea of freedom, privacy and civil rights in the UK and the USA. [Hashtag #Snowden]

</div>

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> <strong><span style="font-size:20px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Oppskrift til langsvarsoppgaven</span></strong>  </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Her er det en generell oppskrift på hvordan du kan bygge opp langsvarsoppgaven. Et langsvar bør være mellom 700 og 1000 ord. </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> 1. En innledning, som tar opp emnet og gir mottakeren lyst til å lese videre. (ca. 100 ord). </span></div></H2> 
 
<div class="JBMCode">

Introduser emnet og kom inn på noen av de interessante problemstillingene ved det.<br /><br />
    Still gjerne et eller to spørsmål som du vil fokusere på i oppgaven. På den måten skaper du fokus. </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> 2. En hoveddel, som besvarer det oppgaveformuleringen ber om. (ca. 600-800 ord). </span></div></H2>

F.eks: "Explain the reasons for the strong divide in American politics today and discuss what it is about the American political system that seems to invite this divide."   <br /> <br />

Utdyp emnet og dra inn ulike delemner, problemstillinger og perspektiver <br /> <br />
    Dra inn eksempler, f.eks. gjerne fra kildene (hvis det følger noen kilder med oppgaven). Du kan også inkludere enkelte sitater. <br /> <br />
    Prøv å se delemnene og problemstillingene fra flere ulike sider for å bre ut emnet.  <br /> <br />
    Still gjerne ting opp mot hverandre, og diskuter for og imot.  <br /> <br />
    Bruk kildene hvis det følger noen med. Husk å vise til kildene med tittel og forfatter. </div> <br /> <br />

<div class="JBMCode"> 
3. En avslutning, der du avrunder emnet på en måte slik at det er sammenheng mellom innledningen, hoveddelen og avslutningen. (ca. 100 ord). <br /> <br />

Her kan du eventuelt lese gjennom innledningen din igjen og sørge for at avslutningen oppsummerer det du begynte med. <br /> <br />

Rundt av emnet og diskusjonen din. Du kan f.eks. oppsummere poengene dine med nye ord. <br /> <br />
    Du kan eventuelt avslutte med et spørsmål til leserene, som får dem til å reflektere og tenke videre. <br />

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Eksempler fra en oppgave om kulturpåvirkninger fra det amerikanske samfunn. </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Are national cultures around the world flooded with fast food, Hollywood productions and American celebrities to the extent that they risk complete extermination? This is undoubtedly a widespread fear in countries around the world, but I wonder just how justified this fear really is. At a first glance it could seem that people are ignorantly adopting everything American, but have we really waved goodbye to our critical faculty? Are we unknowingly infected with the American virus every time we take a sip of our Starbucks coffee? And if so, what does that mean for national cultures in the future? <br /> <br />

<strong><span style="font-size:20px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Utdrag fra hoveddel:</span></strong> <br />

When we take a look around, it seems that young people all over the world are watching the latest American TV-comedy, eating fast food, chatting or twittering, and using American expressions among their friends. It is no wonder then that especially the older generation could easily get the impression that young people want to be just like young Americans. Romanian Professor Suzana Carmen Cismas states that “the widespread Internet, the American dream, the American way of life and the American culture have come to symbolize what is up-to-date and fashionable, becoming increasingly international and imitated around the world”. This can be seen as a threat to local traditions and national identities and some people fear that they will be wiped out. I wonder, however, if those who fear an Americanization through the media are exaggerating or if that is in fact what is going on at the moment ... <br />  <br />

<strong><span style="font-size:20px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Eksempel på avslutning:</span></strong>  <br />

So if the American culture is neither superior nor inferior in value, then what`s all the fuss about? Why is it so popular and widespread at the moment? The only plausible explanation for its enormous exposure around the world is due to marked forces and economy. Even though it might be the case that American culture is currently taking up a lot of space, the tide is known to turn eventually and even market forces are changeable. Just like a virus, the fascination with America might be short lived. And when it finally cools down, I suspect that most national cultures will have survived or rediscovered themselves just fine. <br /> <br />

<strong><span style="font-size:20px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">The above text, which is the answer to a short task of the exam, was graded 4. How can you improve this text so you get a 5 or a 6?</span></strong>  <br />

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Den røde tråd: Strukturen i oppgaven </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Et nøkkelord du skal ha i bakhodet når du skriver er den røde tråden. Sørg for at avsnittene dine naturlig leder over i hverandre slik at den røde tråden går igjennom hele oppgaven, fra innledning til hvert enkelt avsnitt og avsluttende med konklusjonen. <br /> <br />

Hvert avsnitt skal tilføye noe nytt til oppgaven og stå på skuldrene til et tidligere avsnitt, og dermed føre frem til konklusjonen din. </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Språket: Et korrekt og variert engelsk </span></div></H2>

<div class="JBMCode"> Selv om innholdet og oppbygningen av oppgavene dine er viktig, kommer vi ikke utenom at språket er det viktigste i engelsk. Dette gjelder både for kortsvar og langsvar.  <br /> <br />

At setningene dine gir mening, at du har hovedsakelig korrekt grammatikk og at du staver korrekt kommer alltid i første rekke. Det betyr at hvis du vet at du skal bruke lang tid på å rette oppgaven med hensyn til språket ditt, er det viktig at du setter av nok til tid til å lese gjennom oppgaven. <br /> <br />

Prøv å nyanser språket ditt, bruk ordbøker, både norsk-engelsk, engelsk-norsk, engelsk-engelsk og synonymordbøker. Å ha et variert, korrekt engelsk vil alltid veie mer enn at argumentasjonen din henger helt korrekt sammen. <br /> <br />

Alltid skriv på engelsk. Aldri slå over i norsk eller fornorsket engelsk. <br /><br />
    Skriv engasjert, slik at det vekker interesse hos mottakerene dine. <br /><br />
    Forsøk å formulere deg presist og variert i teksten din: <br /><br />
        Prøv å variere formuleringene dine. Ikke bruk de samme ordene eller formuleringene igjen og igjen. <br /><br />
        Prøv å variere lengden av setningene dine. Ikke bygg setningene opp på samme måte hele tida. <br /><br />
        Se gjennom språket i teksten din minst 1-2 ganger.
 </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Tips til uttrykk og formuleringer </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Når du skal skrive oppgavene til eksamen er det selvfølgelig viktig å skrive så god og korrekt engelsk som mulig. Her ser du noen gode måter å begynne en setning på engelsk på. </div> <br />

<div style="text-align: center"> 
<table style="width: 100%;" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1">
 <tbody>
  <tr>
   <td>Jeg mener at..</td>
   <td><em>I think that..</em></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Jeg tror at..</td>
   <td><em>I believe that..</em></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>I min oppfattelse..</td>
   <td><em>In my opinion..</em></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Det bør sies at..</td>
   <td><em>It should be mentioned that..</em></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Ifølge..</td>
   <td><em>According to..</em></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Så vidt jeg vet..</td>
   <td><em>As far as I'm concerned..</em></td>
  </tr>
 </tbody>
</table>
</div>

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Flere gode formuleringer: </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> In recent years, ... (I de nyeste årene ...) <br /><br />

To me, this is very much a question of ... (For meg er dette i høy grad et spørsmål om ...) <br /><br />

This subject draws our attention toward ... (Dette emnet leder oppmerksomheten vår i retningen av ...) <br /><br />

On the one hand ... on the other hand ... (På den ene siden...  på den andre siden ...) <br /><br />

If we compare this with ...   (Hvis vi sammenligner dette med ...) <br /><br />

If we look at the case where ... (Hvis vi ser på tilfellet der...) <br /><br />

At a first glance it could seem that ... (Ved første øyekast kunne det virke til at ...) <br /><br />

Typically, people tend to ... (Typisk er det slik at folk ...) <br /><br />

In general, ... (Generelt sett ...) <br /><br />

To give a more complete picture, we can take a look at ... (For å skape et mer nyansert bilde, kan vi se på ...) <br /><br />

All in all ... (Alt i alt...)<br />

To sum up, we can say that ... (For å oppsummere kan vi si at ...)<br /><br />
    <strike>To conclude</strike>, For this reason/ In sum then/ Undoubtedly/ ... (For å konkludere ...) </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Unngå typiske feil i skriftlig engelsk. </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Her ser du noen typiske feil som mange elever begår i skriftlig engelsk.  <br />
Er det noen feil her som du gjør, og som du kan rette? Husk å lese gjennom oppgavene dine for å rette feil før du leverer den inn.  </div> <br />

<div style="text-align: center"> 
<table style="width: 100%;" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1">
 <tbody>
  <tr>
   <td><strong>Typiske feil</strong></td>
   <td><strong>Korrekt</strong></td>
  </tr>
  <tr>
   <td>It's <s>because that..</s></td>
   <td>It's because of the fact <u>that</u>..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Everyone/everybody <s>are</s>..</td>
   <td>Everyone/everybody <u>is</u>..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Everyone/everybody <s>have</s>..</td>
   <td>Everyone/everybody <u>has</u>..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Peoples opinions <s>about</s> this subject are..</td>
   <td><u>People's</u> opinions <u>on</u> this subject are..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>There <s>is</s> other tings in life than..</td>
   <td>There <u>are other things</u> in life than..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>When they lose both jobs and homes <s>are</s> their possibilities ruined (ordstillingsfeil).</td>
   <td>When they lose both jobs and homes their possibilities <u>are</u> ruined.</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>This is a <s>particular</s> bad thing because..</td>
   <td>This is a particular<u>ly</u> bad thing because...</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>They should try to be <s>more stronger</s>...</td>
   <td>They should try to be stronger..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td><s>After</s> my opinion..</td>
   <td><u>In</u> my opinion..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>There is no doubt <s>about</s> that..</td>
   <td>There is no doubt that..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>They <s>have willing</s> to..</td>
   <td>They are willing to..<br>
   They have the will to..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>It must be great to be architect..</td>
   <td>It must be great to be <u>an</u> architect..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>I think this is the <s>the right</s> because..</td>
   <td>I think this is true because..<br>
   I think this is the right thing because..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>He did <s>good</s> because..</td>
   <td>He did <u>well</u> because..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td><s>Me and Peter</s>...<br>
   Peter and <s>me</s>..</td>
   <td>Peter and <u>I</u>..</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>When you think of this, <s>then</s> you...</td>
   <td>When you think of this, you</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>She <s>like</s> to live in the area</td>
   <td>She <u>likes</u> to live in the area</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>The increasing number <s>which</s> become ill</td>
   <td>The increasing number <u>that</u> become ill</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>The girl <s>that</s> stole stole my pen was mean</td>
   <td>The girl <u>who</u> stole my pen was mean</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Jack was the man <s>who</s> I had been seeing</td>
   <td>Jack was the man <u>whom</u> I had been seeing</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>A feeling of happiness and joy <s>have</s> occupied my mind</td>
   <td><u>A</u> feeling of happiness and joy <u>has</u> occupied my mind</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>Feelings of happiness and joy <s>has</s> occupied my mind</td>
   <td><u>Feelings </u>of happiness and joy <u>have</u> occupied my mind</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>The question was <s>if</s> he was the right person</td>
   <td>The question was <u>whether </u>he was the right person</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>They accused him <s>for</s> stealing</td>
   <td>They accused him <u>of</u> stealing</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>She was <s>on</s> the school</td>
   <td>She was <u>at</u> the school</td>
  </tr>
  <tr>
   <td>I worked there two years</td>
   <td>I worked there <u>for </u>two years</td>
  </tr>
 </tbody>
</table>
</div>

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  Bruk av kilder </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Det er vanskelig å gi generelle råd om hvordan du kan bruke kilder. Det viktigste er at hvis du velger å bruke kilder, så skal du virkelig bruke dem til noe. <br /> <br />

Det kan være lurt å dra inn kilder hvis de kan gi en ny, annerledes eller understøttende vinkel på det emnet du skriver om. Kanskje du har et sitat, en statistikk, en uttalelse eller en betraktning fra en artikkel eller lærebok som understøtter det du skriver om, en beskrivelse fra en hjemmeside som gir en helt ny vinkel på en problemstilling du jobber med, eller noe helt tredje. <br /><br />

Mulighetene for hvordan du bruker kildene dine er mange så det gjelder kun om å være kreativ. Kilder kan dras inn direkte (sitater), eller indirekte (bakgrunnskunnskap). <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  Kildeliste  </span></div></H2>

Det er veldig viktig at du hele tida gjør det klart for leseren hvilken holdning du argumenterer og redegjør for. Til dette kan du bruke ord som: argues, thinks, says, writes m.fl.  <br /><br />

Husk også å vise til kilder/tekster med tittel og forfatter når du bruker dem. <br /><br />

Det er veldig viktig at du tydelig viser hvor du har kildene dine fra. Alle kilder som blir brukt til eksamen, direkte eller indirekte, skal skrives på kildelisten din slik at lærer og sensor kan finne frem til dem fort. <br /><br />

En kilde i kildelisten skal romme følgende opplysninger: <br /><br />

Forfatter - Tittel - Forlag eller trykkested - Utgivelsesår. <br /><br />

Opplysningene skal gis i rekkefølgen nevnt ovenfor. Hvis en kilde har flere forfattere og det ikke er mulig å finne frem til hvem som har skrevet akkurat det avsnittet du har brukt, er det nok å skrive navnet på den første forfatteren etterfulgt av: m.fl. Hvis du har brukt en publikasjon som ikke rommer forfatternavn kan du føre opp verket etter den institusjonen eller foreningen som har utgitt teksten, eller under: Anonym.  <br /><br />

Det mest praktiske er å stille verkene opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens navn, og deretter tittel.

</div> <br />

<h2>Slik lager du en kildeliste</h2>

<p><strong>Bøker/noveller/dikt: </strong></p>

<ul>
 <li>Én forfatter: Forfatterens etternavn, fornavn. Bokens tittel. By: Utgiver, Utgivelsesår.</li>
</ul>

<div class="example" style="margin-left: 40px;">Waterman, Jonathan. Arctic Crossing: A journey through the Northwest Passage and Innuit Culture. New York: Alfred A Knopf, 2001.</div>

<ul>
 <li>To eller flere forfattere</li>
</ul>

<div class="example" style="margin-left: 40px;">Jessen, Keld B., m.fl. Romantik og realisme. Herning: Systime 1984.</div>

<p><strong>Artikler:</strong></p>

<ul>
 <li>Artikkelens forfatter. Artikkelens tittel i “.... “, og tittlen på det tidsskriftet/avisen er funnet i i kursiv. By: Utgiver, Utgivelsesår.</li>
</ul>

<div class="example" style="margin-left: 40px;">Sæbø, Heidi. “English as an international language”. In Newsweek. London: Oxford University Press, 2009.</div>

<p><strong>Internettsider:</strong></p>

<ul>
 <li>Tekstens forfatter (hvis du har denne informasjonen) eller internettsidens tittel. “Tekstens tittel”. Internettside, URL, dato du har benyttet siden.</li>
</ul>

<div class="example" style="margin-left: 40px;">Wickedpedia. “UK politics”. www.wickedpedia.org/wiki/UK_politics. (accessed March 4, 2017)</div>

<ul>
 <li>Online nyhetsartikkel: Forfatter til artikkelen, artikkelens tittel, avisens navn, dato for utgivelse, URL, dato du har benyttet siden.</li>
</ul>

<div class="example" style="margin-left: 40px;">Tripp, Leslie. “Suspect held in shooting at Ohio State.” CNN.com. January 4, 2017. www.cnn.com/2010/CRIME/03/09/ohio.state.shooting/index.html (accessed March 6, 2017).</div>

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Tips til forberedelse før eksamen </span></div></H2> 
<div class="citajbm"> Du får altså først se selve oppgaveformuleringen når du sitter til eksamen. Det er altså ingen forberedelsesdag før skriftlig eksamen i Samfunnsfaglig engelsk. Allikevel er det masse du kan gjøre for å forberede deg på de oppgavne du vil få på eksamen. <br /> <br />

Velg hjelpemidlene dine med omhu <br /> <br />

Det er en stor fordel for deg at alle hjelpemidler er tillat under eksamen. Det er uansett en god ide å tenke over hvilke bøker, artikler, notater osv. du vil ta med. Du har ikke tid til å bla gjennom en haug av notater når tida er knapp. Derfor er det viktig at du har valgt og sortert hjelpemidlene dine på forhånd. <br /> <br />

Sortér notatene dine etter emne <br />
    Ta med de viktigste bøkene fra undervisningen <br />
    Husk ordbøker, gjerne i elektronisk form <br /> <br />

Bygg opp ordforråd <br /> <br />

En del av forberedelsen din handler også om å forberede et ordforråd som passer til de temaene som behandles i samfunnsfaglig engelsk. I løpet av året har dere i klassen gått gjennom de emnene som er relevante for eksamen, og du har dermed stiftet bekjentskap med mange ord og vendinger som er gode å ha til eksamen. <br /> <br />

Lag en liste på dataen din eller et stykke papir, der du samler de glosene som du har lært til hvert emne. På denne måten vil du på selve eksamensdagen ha en ordliste med ord, vendinger og idiomatiske uttrykk som du kan bruke i oppgaven din.  <br />
    Les engelske tekster som handler om samfunnsfaglige emner. [Politikk, demokrati, rettferdighet, seriøse aviser fra engelsktalende områder: The Guardian, New York Times, The Washington Post osv] <br /> <br />

I tillegg: <br /> <br />

Se gjerne en engelsk film [ikke i klassen, men hjemme hos deg], men uten norske undertekster. Til gjengjeld må det gjerne være med engelske undertekster. [close-captions] <br />
    Les igjennom dine gamle oppgaver i engelsk og les også lærerens kommentarer. [dvs mine tilbakemeldinger]

</div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Til selve eksamen/tentamen </span></div></H2> 
<div class="JBMCode"> Til selve eksamenen skal du selvfølgelig skrive de kortsvarene du blir bedt om, samt en langsvarsoppgave som du velger [Jeg har formulert én av dem]. HUSK å lese oppgavebeskrivelsene grundig. Det er nemlig veldig viktig at du svarer på akkurat det du blir bedt om.  <br />

Disponér tida di under prøven <br />
Sørg også for å disponere tida til den skriftlige prøven, slik at du når alt du skal nå. Du har 5 timer i alt.  <br />
En tidsplan kan f.eks. være: <br /> <br />

Utarbeidelse av kortsvar 1: ca. 1 time. <br />
    Utarbeidelse av kortsvar 2: ca. 1 time. <br />
    Utarbeidelse av langsvaret: ca. 3 timer. <br /> <br />

Herunder går vi mer i dybden på hvordan du kan forberede og utarbeide langsvaret. <br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Planlegging av langsvarsoppgaven </span></div></H2>

Arbeidet med langsvarsoppgaven kan deles inn i følgende deler:<br /> <br />

<u>A. Forberedelse - lesing og notering: ca 45 min.</u> <br /> <br />

Her velger du oppgave og leser oppgaveformuleringen samt eventuelle tekster grundig. Deretter bør du bruke litt tid på å ta notater til hva du kunne tenke deg å skrive om i oppgaven.<br /> <br />

Skriv notater til ting du kan komme inn på i de forskjellige delene av oppgaven. (Lag ev. et tankekart/brainstorming [Husk Design Thinking]).<br /> 
    Notater kan f.eks. være med mulige delemner til diskusjon, argumenter, poeng, gode sitater, eksempler og perspektiv. <br /> 
    Prøv å lage en disposisjon for hvordan du kan tenke deg å bygge opp oppgaven din, og hvilke ting du vil ha med i de forskjellige delene. <br /> <br />

<u>B. Skrivning: ca. 2 timer.</u> <br /> <br />

Begynn med å bare skrive fritt uten å stoppe deg selv. Ofte skal man “skrive seg varm” før man skriver godt [Don't be meticulous]. Ikke tenk for mye over språket i første omgang (men husk selvfølgelig å skrive på engelsk). <br /> <br />

Deretter bør du skrive gjennom hele teksten igjen, og gjøre språket så flytende [transitional words] og sammenhengende som mulig. Språket er veldig viktig i bedømmelsen [utvid ordforrådet ditt].<br /> 
    Vær kritisk til det du har skrevet og omformuler eller slett de svakeste delene. Tenk over at det skal være god sammenheng i oppgaven.<br /> <br />

<u>C. Korrektur: ca. 15 min.</u> <br /> <br />

Hvis du har tid til slutt skal du lese en ekstra korrektur på oppgaven din. Her skal du være ekstra oppmerksom på språkbruken din:<br /> <br />

Formulerer du deg godt?<br /> 
    Har setningene dine god flyt?<br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Praktiske tips </span></div></H2>

Her får du noen praktiske tips til selve skriftlige eksamen/tentamen i engelsk. <br /> <br /> >

Tips før prøven: <br /> <br /> 
 
    Sørg for å være uthvilt slik at hodet fungerer ordentlig, legg deg tidlig kvelden før. [Ikke spill kvelden før. Ikke se filmer på Netflix]<br /> <br /> 
    Prøv å se litt engelsk tv eller høre på engelsk musikk om morgenen før eksamen. På den måten blir du “tunet inn” på det engelske. <br /> <br />

Tips til selve prøven:<br /> <br />

Skriv alltid på engelsk. Slå aldri over til norsk eller fornorsket engelsk.<br />
    Skriv, skriv, skriv: Hvis du står fast med en del av oppgavene, går du bare videre med en annen del.<br />
    Skriv oppgavene gjennom mer enn en gang. Andre og tredje gang man skriver gjennom en oppgave skaper man alltid bedre sammenheng og flyt i oppgaven. <br />
    Prøven varer i 5 timer, så det er viktig at du har med vann og mat, slik at du kan få litt ekstra energi underveis.

</div> <br />

<!--

http://www.benjaminmadeira.com/2017/03/engelsk-eksamen-vg1.html?m=1

Oppgaven indeholder veiledende løsninger til:

* Del 1 oppgave 1A og 1B
* Del 1 oppgave 2A og 2B
* Del 2 oppgave 3A, 3B, 3C og 3D

https://www.studienett.no/eksamen/samfunnsfaglig-engelsk/skriftlig/oppgavene-eksamen/kortsvarsoppgavene

https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/vaar-2012/task-2-the-conflict-between-safety-and-liberty

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_3-13/BS-3-13-WEB_Philstrom.pdf

https://issuu.com/ndla/docs/samfunnsfaglig_engelsk

https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/eksamen-vgo/vurderte-elevtekster/vurderte_eksamenssvar_spr3010_samfunnsfaglig_engelsk_v15.pdf

http://www.novelas.rodriguezalvarez.com/pdfs/Atwood,%20M.%20%27%27The%20Handmaid%27s%20Tale%27%27-Xx-En-Sp-Xx.pdf

http://www.alcottcollegeprep.net/ourpages/auto/2013/12/29/60204042/handmaidstaleguide.pdf

http://www.auguste-piccard.ch/pages/TM-PDF/TM2007/TM2007Mitrovic.pdf

https://scholar.google.no/scholar?q=engelsk+vg1+targets&btnG=&hl=en&as_sdt=0%2C5

http://ub-prod01-imgs.uio.no/UB/sitat/innhold_form.pdf

Textbook tasks and the development of ICC in the EFL-classroom.
http://dspace.uib.no/handle/1956/12712

Pihlstrøm, Rikke: Teaching English in Norway: Ideas, Schemes and Resources
https://journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1121

Metaphor comprehension in the classroom: An investigation of metaphor comprehension in the EFL classroom based on the textbook Targets for Vg1 students at the general education program
https://www.duo.uio.no/handle/10852/39217

https://udir-sok-prod.azurewebsites.net/finneksamen.html?k=engelsk&start=1

erfaringer med eksamen i engelsk
http://www.uv.uio.no/english/research/groups/SISCO/pdf-files-of-publications/hellekjer-(2011).-videregaende-opplering.-erfaringer-med-eksamen-pa-engelsk..pdf

Learning English through Poems and Songs 
http://cd1.edb.hkedcity.net/cd/eng/PoemsAndSongs/PDF/poems%20and%20songs.pdf

Answer assignment questions
https://education.exeter.ac.uk/dll/studyskills/answering_questions.htm

http://60ssources.pbworks.com/f/strange+fruit+scan.pdf

http://graphics8.nytimes.com/packages/pdf/books/excerpt-33-revolutions-per-minute.pdf

http://kristiner.com/assets/classes

“Revisiting „Strange Fruit‟: an Exploration of Culture and Anti-Apartheid Activism”
http://www.sahistory.org.za/sites/default/files/Revisiting%20%27Strange%20Fruit%27%20Writing%20Sample.pdf

THIRTEENTH AMENDMENT
https://www.gpo.gov/fdsys/pkg/GPO-CONAN-1992/pdf/GPO-CONAN-1992-10-14.pdf
https://constitutioncenter.org/media/files/thirteenthamendmentposter.pdf
https://www.finebooksmagazine.com/issue/0502/graphics/large/5-13thamendment.jpg

Engelsk fellesfag
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/fellesfag

English vocabulary in Use
http://toefl.uobabylon.edu.iq/papers/ibt_2015_41955588.pdf

The Language of Text Messaging: 
“Linguistic Ruin” or Resource? 
http://eprints.maynoothuniversity.ie/2681/1/FF_Text_Messaging.pdf

Innovations in learning technologies for English language teaching
https://www.teachingenglish.org.uk/sites/teacheng/files/C607%20Information%20and%20Communication_WEB%20ONLY_FINAL.pdf

Academic Writing in English
http://www.helsinki.fi/kksc/language.services/AcadWrit.pdf

The Common European Framework in its political and educational context
https://www.coe.int/t/dg4/linguistic/Source/Framework_EN.pdf

LANGUAGE, TONE AND AUDIENCE
http://usfsm.edu/wp-content/uploads/2013/09/tone-audience.st-joseph-college.pdf

Preparing for the Written Exam
http://ndla.no/nb/node/98642?fag=42

Forberedelse eksamen engelsk høsten 2010
http://ndla.no/nb/node/98876?fag=42

http://kristiner.com/assets/classes

Definition and Examples of Literary
https://literarydevices.net/persona/

Eksamensoppgave: Samfunnsfaglig engelsk vår 2009
Eksamenssvar som vi hadde som innlevering. Svar på to små oppgåver, og ein langtekst om Barack Obama og hans slagord "change"

Eksamensett vår 2009, SPR3010

Lærers kommentar:
Grei framstilling og greitt svar på oppgåva., karakter 5

Oppgåve 1

a) Paragraph 1 – The burden of expectations
b) Alice Walker addresses Barack Obama as “Brother
c) “We are the one we have been waiting for”

Oppgåve 2
The poem “The Funeral of Martin Luther King, Jr.”

Oppgåve 3
Change

Samfunnsfaglig engelsk eksamen | Vår 2016
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/vaar-2016

Samfunnsfaglig engelsk eksamen | Høst 2013
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/hoest-2013

Samfunnsfaglig engelsk eksamen | Vår 2014
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/vaar-2014

Samfunnsfaglig engelsk eksamen | Vår 2013
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/vaar-2013

Samfunnsfaglig engelsk eksamen | Høst 2012
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/samfunnsfaglig/hoest-2012

Samfunnsfaglig engelsk eksamen skriftlig
https://www.studienett.no/eksamen/samfunnsfaglig-engelsk/skriftlig

Engelsk VG1 skriftlig eksamen
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/fellesfag

Internasjonal Engelsk Skriftlig Eksamen
https://www.studienett.no/eksamen/engelsk/internasjonal

Faktaoppgave, Eksamensoppgave: Engelsk heldagsprøve om personlige verdier
Oppgaven inneholder en kort stil, gjennomført på ca 3 timer om personlige verdier.
Læreren mente teksten var god, hadde fin flyt med gode setninger. eneste lille minuset var små grammatikk-feil. Karakter 6

Titel:
A demanding business

Engelsk essay | Oppskrift
https://www.studienett.no/engelsk/essay/oppskrift
https://www.studienett.no/engelsk/oppskrift/engelsk-essay

Use this Google Slides APA style file to help your students format their APA reference lists. Twenty-one separate slides allow students to type information related to their sources directly into text boxes in APA format. An example of each reference list item is included in the notes section of each slide as a guide.

Your purchase provides you with the link to access a Google Slides file. The file contains 23 total slides:
1) Title page
2) Student instruction page
3) APA Reference List Guide slides (21)

The reference list slides include the following sources:

basic book format
book with more than one author
edited book with author
article/chapter in book with editors
encyclopedia entry
encyclopedia entry with no author
article from online periodical with no DOI
article from online periodical with DOI
article from online database
newspaper article
e-book examples (2 separate slides)
section/chapter of web-based book
online book review
digital encyclopedia article
web document not part of magazine/journal
blog
podcast
movie
episode of TV show
TV broadcast

https://docs.google.com/presentation/d/1cDhrqei8lz9-CU4snZzsZ2hJrZv0BFWZkBbdbmvqjhw/edit#slide=id.p

The poetry written by Langston Hughes further explains the points discussed in The Souls of Black Folk. W.E.B. DuBois asserts the fact that black people should be recognized as a key part of the formation of America. In The Souls of Black Folk, DuBois is neither trying to “Africanize America” nor “bleach his Negro soul.” Langston Hughes’s poetry reiterates the subjects aroused by DuBois. Hughes expresses how black people represent a key part of America’s formation. He argues that Black people are just as deserving as whites to call themselves American. DuBois writes how the blacks as a people have made an impact in the world, giving reference to the great pyramids of Egypt. Both of these writers discuss how blacks are deserving of recognition as a vital part of America’s success.

The poem “I Too” shows the blacks as a whole as being a neglected “brother” in a family. This “brother” however feels that he has grown strong enough to be entitled to a seat “at a table when company comes.” This statement is a demonstration of the black people’s struggle to gain at least some shreds of respect and some acknowledgement and for the right to call themselves American. The idea that a day will come when black people will be seen in the same light as whites is also a dominant subject in The

In the poem “The Negro Speaks of Rivers,” Langston Hughes establishes the existence of the black people in America. He makes the analogy between the black people’s presence in America, to the existence of rivers in the world. He writes how the black people have left their mark on America, just as rivers have left their imprint on the earth. DuBois also writes about a similar topic, where he tells how the blacks as a people aren’t a new people and have been around for just as long if not longer than the white Europeans. He lists great accomplishments of their...

-->

Løsningsforslag — «Samfunnsfaglig engelsk eksamen Vg1» — Poetry [TIPS]

Forslag - Bilde: © Høyskolen Kristiania / illustrasjon — [https://goo.gl/mW81py] Løsningsforslag - Engelsk eksamen Vg...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/06/formativ-vurdering.html"> <img alt="Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3mzfcH3EDSeV7B1TBOre-xQIGK0nkVT0x9Mj9XfCA0Ql5PJp-V8tz9Xjj_CtbtREceyScUxT-iHxSUUfo6qOO4KUfek8iMVUi5raFIzYZ1N9SJnVzBSWx4wWbihl_yfEGFuYJh519pHk/s1600/VFL.png" style="height:336px;width:536px" title="Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Det er viktig å tilrettelegge for at alle skal kunne få best mulig tilpassa læring. </font></a><br />Langsvarsoppgave: formativ vurdering - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering"><font color="#FF4000"> © Creative Commons</font></a> / <a alt="Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering"><font color="#FF4000"> illustrasjonsfoto </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/tTG29k] Tilbakemeldinger_______________________er et av de mest effektive verktøyene for å få en elev til å lære mer og utvikle seg.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning: Langsvarsoppgave ▶ https://goo.gl/UwT4YP ◀ Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #FormativVurdering #VurderingForLæring </div> <br /><br />

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig <br />
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap  <br /> <br />

Hjelpemidler:  <br />
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter"><font color="#FF4000">http://www.lovdata.no</font></a>  <br />
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring"><font color="#FF4000">http://www.udir.no/Lareplan/</font></a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.  <br /> <br />

Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. <br /> <br />

Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. PPU-studenten som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil PPU-studenten som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres.   <br /> <br />

I vurderinga vektlegges det også i hvilken grad og hvor presist PPU-studentene definerer og benytter aktuelle fagbegreper.  PPU-studentene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning.  </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> DEL 2 – Langsvarsoppgave (kandidaten velger én).  <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> Langsvarsoppgave) Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering. Drøft hvordan læreren kan bruke formativ vurdering i arbeidet med å utvikle et godt miljø for læring.  </div></H2> <br />

• ✔ Vurdering er et sentralt tema i pensum, og et viktig tema innenfor didaktikk og pedagogisk arbeid. Studenten/kandidaten bør redegjøre grundig for hva som menes med formativ vurdering, og vurderingsforskriften fra 2009 er et naturlig referansepunkt. I forskrift til oppl.l §3.3 står det for eksempel at underveisvurderinga skal bli gitt løpende i opplæringa som veiledning til eleven. Den skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring (Engh m.fl 2011). Det ønskes således en fyldig beskrivelse av formativ vurdering innebærer. Noen Studenter/kandidater vil beskrive flere praktiske eksempler på formativ vurdering. Dette er akseptabelt så lenge det begrunnes ut fra teori, og ikke tar en uforholdsmessig stor del av oppgaven.   <br /><br />

• ✔ Videre bør studenten/kandidaten presentere ulike prinsipper og positive konsekvenser av formativ vurdering / vurdering for læring. Videre må oppgaven si noe om hvordan ulike vurderingskulturer har konsekvenser for læringsmiljøet. Vurdering kan også sees i sammenheng med tilpassa opplæring, og betydninga av konkrete læringsmål for elevene. Man kan også velge å fokusere på elevvurdering og hvordan dette fremmer elevmedvirkning i klasserommet. Uansett vektlegging, så bør denne begrunnes og argumenteres for.  <br /><br />

• ✔ Besvarelser uten henvisning til pensum og teori, og som kun er drøftet ut fra en «common sense» forståelse, vil ikke kunne få bestått. Besvarelser som problematiserer, er kritiske, og begrunner argumentene sine på en god måte ut fra teori, vil kunne få over middels karakter. </div> <br /><br />

<div class="citajbm"> For begge oppgavene vises det til generelle betraktninger om langsvarsoppgave, samt generelle, kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet:  <br /><br />

Ved eksamen benyttes følgende karakterskala:  <br /><br />

A, Fremragende  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.  <br /><br />

B, Meget god  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. <br /><br />

C, God  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.  <br /><br />

D, Nokså god  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.  <br /><br />

E, Tilstrekkelig  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. <br /><br />

F, Ikke bestått - You have wasted your time  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.  <br /><br />

<a alt="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" href="http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser"><font color="#FF4000">Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser</font></a>  </div> <br /><br />

<div class="blockquote"> «Feedback is conceptualized as information provided by an agent (teacher) regarding aspects of one’s performance or understanding»(Hattie & Timperley 2007:81). Tilbakemelding blir her definert som informasjon gitt av en lærer angående aspekt av ytelse eller forståelse. Det vil si relevant informasjon bringes fra sender til mottager for å minske avstanden mellom der eleven er nå og hvor eleven skal. </div>
<center><b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://twitter.com/home?status= — Types of feedback http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> "Types of feedback", Strong start, Great teachers , <a name="pdf">PDF</a> :: </span></div></H2> 
<CENTER> <a href="http://www.ssgt.nsw.edu.au/documents/1types_feedback.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" target="_blank" title="Types of feedback, PDF"><img alt="Types of feedback, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Types of feedback, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> PDF, discussion purposes only. </span></a> ] </span> </span> </div> <br />

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:14px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">The Power of Feedback, John Hattie and Helen Timperley.</span></strong></div> <br />
<div style="text-align: center"> <iframe id="JBM" name="Madeirinha" oncontextmenu="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" oncopy="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" class="gde-frame" style="width:100%; height:500px; border: none;" scrolling="no" domain=www.BenjaminMadeira.com" src="//docs.google.com/viewer?url=http://www.columbia.edu/~mvp19/ETF/Feedback.pdf&hl=en_US&embedded=true" width="100%">The Power of Feedback, John Hattie and Helen Timperley</iframe> </div>

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://twitter.com/home?status= — Vurdering for læring http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<div style="text-align: center"><span style="color: blue"><span style="font-size: 13pt; line-height:12pt"> <strong> Vurdering for læring :: </strong> </span></span></div> 
<div style="text-align: center"><span style="color: darkgreen"><span style="font-size: 12pt; line-height:13pt"> </span></span></div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER><BR/>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=eWduIRvge4Y&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=eWduIRvge4Y&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFyQUgaBLnj6Of9Af-ijAL3hqA89m4iCGT9L45xtGx8cLFDWcxOJEfxW9omFTomDljsWDC9mSQ7OjEzQ5vxReZU1zkhZUIcClDhqOVy5-g7B6KF-Xo5emC9_GxeBQheouxyt6ZoRwuuQc/s1600/Image2.png",
     height: '420',
     title: 'Aktiv læring - Vurdering for læring - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

controlbar: 'bottom'     
  });
</script> 
<noscript><p>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></p></noscript>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. <br /> Click here or reload the Webpage.</a></center><br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>Videoclip, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> Videoclip, for educational, discussion purposes only </span></a> ] </span> </span> </div> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER>
 <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Hvilke perspektiver har faglærere på tilbakemelding som strategi innenfor vurdering for læring i fremmedspråkundervisning? </div></H2> <br />  
<div class="citajbm"> Når eleven får riktig næring gjennom tilbakemeldinger kan det føre til vekst. Motsatt kan et engasjement hos eleven visne eller få skygge ved dårlige eller manglende tilbakemeldinger. Forhåpentligvis kan sollys og næring i form av gode tilbakemeldinger fra lærer gjøre at eleven utvikler seg og vokser både kunnskapsmessig og personlig <br /> <br />

«Vurdering for læring: En tretrinnsprosess der man samler inn dokumentasjon på elevens nåværende kompetanse, deretter klargjør hva som er målet med det som skal læres, for til slutt å avgjøre hva som videre bør gjøres for å få en bedre måloppnåelse» (Engh 2011: 18).  <br /> <br />

Ordet vurdering kommer fra det tyske ordet «werderen» som betyr å verdsette eller bedømme verdien av noe (Engh 2011:23). Kort sagt er vurdering en bedømmelse av en elevs læringsprosess og læringsresultater. Vurderinga skal vise hva eleven har av kompetanse og gi respons. Den har og en nær sammenheng med undervisning (Engh 2011:17). Det vil si at dette henger sammen og skal danne en helhet. Å vurdere et arbeid eller en prestasjon er en stor del av en lærers hverdag og har i alle tider vært en del av skolen. Tidligere ble vurderingspraksis først og fremt satt i sammenheng med kontroll av at eleven gjorde det hun/han skulle (Engh 2011:55).  <br /> <br />

<b>Vurdering av læring</b> <br />
Vurdering for og av læring kan sees som motsetninger (Schriven:1967 i Engelsen: 2006). Ifølge utdanningsdirektoratet kan det sees på som forskjellige deler av læringsprosessen. Engh definerer vurdering av læring som «[v]urderingsformer som utelukkende har til hensikt å kartlegge elevenes nåværende kompetanse, hva eleven har lært til nå» (Engh 2011:28). Det vil si at det er en måler på hva eleven kan på ett gitt tidspunkt. Et eksempel kan være en elev som får en karakter på en prøve i fremmedspråk. Denne karakteren viser hva eleven kunne og ikke kunne den dagen prøven ble gitt. Det siste leddet i vurderinga er sluttvurderinga som gjerne inneholder en formell tilbakemelding og på VGS og i ungdomsskolen en karakter. <br /> <br />

Vurdering av læring blir også en evaluering for lærere og elever i forhold til hva elevene har lært. Dette har ofte blitt forbundet med en behavioristisk tradisjon hvor stimuli-respons veier tungt. Ifølge forskningen «Inside the black box» til Black og William (1998) er skriftlige kommentarer mer effektive enn bare karakterer (Black & Wiliam, 1998; Crooks, 1988 i Hattie og Timperley 2007:92).  Kommentar uten karakter er også mer effektivt enn karakter med tilbakemelding (Butler 1997 i Hattie og Timperley 2007:92). Dette satte i gang en debatt om karakters virkning og fokus på elevens kunnskap og utvikling som har resultert i økt fokus på vurdering for læring.<br /> <br />

Engh (2011) definerer formativ vurdering som: «Vurderingsformer som har til hensikt å skape positive forandringer for det videre læringsarbeidet» (s.19). Det betyr at målet er en positiv utvikling for eleven gjennom ulike former for vurdering. Dette kan for eksempel være didaktiske verktøy som tilbakemeldinger og veiledning eller råd for videre læring. Det vil si at det ikke er en vurderingskultur som skal teste elevene kun for testingens del, men for at dette skal bidra til at elevene lærer mer og utvikler seg. Vurdering av læring kan sees på som en kritikk til skiftlige-og hukommelses prøver. <br /> <br />

Vurdering for læring blir i noen tilfeller oversatt som underveisvurdering. Det er den vurderinga som skal føre elevene til læring, ved at elevene får tilbakemeldinger og veiledning slik at de vet hva de kan gjøre bedre til neste gang. Denne vurderinga er gjerne mer uformell og skjer underveis i lær ingsprosessen. Vurdering for læring skal i følge Engh «[s]e det positive og veilene eleven videre mot målet» (Engh 2011:27). Det vil si at poenget er at elevenes arbeid skal vurderes, ikke måles.  <br /> <br />

Tilbakemelding viser seg å være er en av de mest betydningsfulle faktorer for elevenes læring (Hattie og Timperley 2007:102).  I rapporten fra Hatties og Timperleys metaanalyser kommer det fram at noen typer tilbakemeldinger er mer virkningsfulle enn andre. En metaanalyse vil si å benytte seg av statistiske metoder for å legge sammen resultater fra mange uavhengige 
forskningsstadier med samme problemstilling. Hattie og Timperley finner blant annet at tilbakemeldinger er mest effektive når lærere gir konkret respons på elevenes arbeid.<br /> <br />

Tilbakemeldingens effektivitet påvirkes av tilbakemeldingens retning i forhold til prestasjonene i forbindelse med en oppgave og hvordan det kan løses mer effektivt (Hattie og Timperley 2007:86). På den andre siden viser studiet mindre effekt relatert til ros, belønning og straff. Med utgangspunkt i forskning fra Hattie (1999) og Kluger og DeNisi (1996), Deci, Koestner og Ryan (1999) utarbeidet Hattie og Timperley en tilbakemeldingsmodell. Modellen har fire nivåer som handler om innholdet i tilbakemeldingene (Gamlem 2015:86). </div> <br /> <br />

<div class="JBMCode"> Denne modellen består også av tre nøkkelspørsmål, og disse spørsmålene fungerer på fire  tilbakemeldingsnivåer (Hattie og Timperley 2007:86). Av de tre spørsmålene er det første spørsmålet en klargjøring av målet til eleven (Feed up) (Hattie og Timperley 2007:88). Det vil si at læreren for eksempel gir tilbakemelding på hva som er faktisk mål og kriterier. Jeg velger å kalle dette nøkkelspørsmålet for klargjøring/målsetting i oppgaven. Det andre nøkkelspørsmålet er tilbakemelding (Feedback). Det vil si en tilbakemelding på hvordan eleven står i forhold til målet og hva eleven har prestert til nå (Hattie og Timperley 2007:89). <br /> <br />

Det tredje nøkkelspørsmålet er framovermelding (Feed forward). Det vil si hva eleven trenger å gjøre for å komme seg videre for å nå målet konkret (Hattie og Timperley 2007:90). Et fiktivt eksempel på dette kan være en elev som har fått en oppgave i fremmedspråk, «spansktalende immigranter i USA». For det første, er det viktig at læreren klargjør målene for oppgaven for eleven. I tillegg bør eleven få vite hva de ulike måloppnåelsene krever, samt hvordan han/hun blir vurdert. For det andre bør lærer, i følge Hattie og Timperley sin modell, gi eleven tilbakemelding på tidligere, lignende framføringer, og hva eleven kan ta med seg derfra. <br /> <br />

Til slutt, bør læreren gi eleven en framovermelding, en personlig utfordring, før eleven skal ha framføringa. Det kan eksempelvis være at læreren forklarer at målet med framføringa er å formidle hvordan fattige spansktalende mennesker bor samtidig som en engasjerer klassen. Videre forklarer læreren de ulike måloppnåelsene med konkrete kriterier og hva som blir vurdert. Eleven og læreren evaluerer sammen hvordan de siste lignende framføringene har blitt gjennomført og gir en utfordring slik at eleven kan planlegge en bedre framføring og øve på formidling i forkant.  <br /> <br />

<span style='font-size:22px;'> <a alt="En modell for effektiv tilbakemelding" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf2QZTTglvvmnL7qeXqHZE_QS5G2Bj59fNGl7EYiGPHs3jgUZraf778g578fEvtJu0LyDRuS7KsizJO6vzFMs5-Mk6pcUx9LQBjjsU3IsJa6yPmiFlZbNK4kqo3DkTLSPgLwEe2_ZE_lpO/s1600/En-modell-for-effektiv-tilbakemelding.png?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="En modell for effektiv tilbakemelding"><font color="#FF4000">En modell for effektiv tilbakemelding (Feedback av Hattie og Timperley 2007 s. 87)</font></a> </span> <br /> <br />

<b>Tilbakemeldinger på oppgaven eller produkt</b> <br />
Det første nivået handler om tilbakemelding på selve arbeidet eller produktet. Med andre ord hvor godt det som foreligger er utført (Hattie og Timperley 2007:90). Fokuset ligger på å korrigere riktige eller gale svar på besvarelsen, og kan derfor kalles korrektiv tilbakemelding. Det vil si at læreren blander korrektiv tilbakemelding med tilbakemelding på person. For eksempel: «Du har svart riktig på oppgaven, dermed er du en flink elev». Oppgavetilbakemeldinger er mest effektive når de handler om elevenes feiltolkninger om en oppgave og læreren forklarer hvorfor (Hattie og Timperley 2007:91). <br /> <br />

Problemet med oppgavetilbakemelding er at det er vanskeligere å overføre til en annen oppgave ved å generalisere. For mye tilbakemeldinger på oppgavenivå kan få elevene til å tenke mer på kun målet framfor prosessen. Winne og Butler (1994)hevder at utbytte av oppgavetilbakemelding avhenger sterkt av om eleven er bevisst på hvordan tilbakemelding hun/han får, har en endringskompetanse og er strategisk i valg av læringsstrategi (Hattie og Timperley 2007:91). Det vil si at eleven forstår tilbakemeldingen, klarer å endre oppgaven, og utvikler en hensiktsmessig læringsstrategi. <br /> <br />

Tilbakemeldingen kan ha lav eller høy kompleksitet. Forskning viser at enklere tilbakemeldinger har større effekt enn komplekse tilbakemeldinger (Hattie og Timperley 2007:92). Forskning viser at individrettet tilbakemelding er mer hensiktsmessig enn grupperettet tilbakemelding. Dette er på grunn av at misforståelser fremtrer i større grad når flere elever skal få tilbakemelding samtidig (Hattie og Timperley 2007:93). <br /> <br />

For eksempel kan læreren gi tilbakemelding til elevene om at «gruppa» har hatt en effektiv og fruktbar prosess, samtidig som en av elevene på gruppa ikke har deltatt like mye som de to andre. Som tidligere nevnt forekommer det svært mye tilbakemelding kun på oppgavenivå. Dette kan føre til at elevene tenker mer kortsiktig og ikke utvikler fruktbare læringsstrategier. Det kan igjen resultere i mye prøving/feiling metoder, framfor de kognitive sammenhengene mellom læring, undervisning og tilbakemelding (Hattie og Timperley 2007:92). 
<br /> <br />

<b>Tilbakemelding på prosess</b><br />
Prosessnivået retter fokuset mot utførelsen av oppgaven og prosessen (Hattie og Timperley 2007:93). Det vil si hvilke strategier eleven benyttet seg av for å fullføre oppgaven, og hva var hensiktsmessig for prosessen. Feilsøking eller evaluering av prosessen er nødvendig når eleven ikke kommer videre. Kanskje en også må bytte strategi i prosessen for å nå målet. Et eksempel kan være at en elev skal ha en framføring i fremmedspråk og leser mye faktainformasjon om Argentina i forkant. Når eleven skal ha en liten testframføring for læreren har eleven ikke øvd på å presentere emnet muntlig og forklarer seg upresist selv om hun/han har kunnskapene. <br /> <br />

Da kan læreren for eksempel gi en tilbakemelding om at eleven kan snakke mer med medlever om temaet og samarbeide med andre elever for å øve seg til framføringa. Læreren kan stille eleven spørsmål som får eleven til å evaluere hvorfor det gikk som det gikk. Da er det mulig at eleven selv sier at han/hun har lest for mye på egenhånd og derfor ikke hatt riktig strategi mot framføringa. Tilbakemeldinger på prosessnivå synes å være mer effektivt enn på oppgavenivå når det gjelder å styrke forståelsen av egen læring. På dette nivået er det viktig at elevene vurderer sine strategier for å kunne iverksette mer innsats for å nå målet (Hattie og Timperley 2007:93). Råd og tips er svært nyttig i denne prosessen når det hjelper elever å forkaste feil kunnskap og utvikle nye gode læringsstrategier.  <br /> <br />

<b>Tilbakemelding på selvregulering </b> <br />
Det tredje nivået handler som hvordan eleven evaluerer og regulerer sin egen læring gjennom tilbakemelding fra lærer (Hattie og Timperley 2007:93). Oppsummert handler dette nivået om selvdisiplin, selvledelse og selvkontroll, som vil si en blanding mellom selvtillit, kontroll og engasjement. Innenfor selvreguleringsnivået er det seks viktige aspekter. Det føreste handler om elevens indre tilbakemeldinger og evnen til å evaluere seg selv (selvvurdering). Det andre handler om vilje fra eleven til å investere energi i identifisering av tilbakemeldingene. Det vil si å forstå hva tilbakemeldingen handler om og hvordan eleven kan utvikle en fruktbar læringsstrategi for å benytte tilbakemeldingen. <br /> <br />

Hvordan eleven håndterer tilbakemeldingen finner vi som et tredje aspekt. Dette aspektet omhandler hvordan en elev som ikke bryr seg om å lese for eksempel en skriftlig tilbakemelding heller ikke får et utbytte av den. Videre finner vi graden av tillit eller sikkerhet av responsen nøyaktighet. Det vil si at eleven stoler på at den informasjon eleven får av lærer er riktig og tilliten eleven har til læreren for å stole på tilbakemeldings relevans. Hvordan en elev regulerer seg selv henger sammen med hva eleven oppfatter som suksess eller fiasko av tilbakemeldinger.
Dette er svært forskjellig for hver enkelt elev. Det siste aspektet er hvor flink eleven er til å søke hjelp
hos læreren eller andre for å komme videre i prosessen (Hattie og Timperley 2007:94-96).  <br /> <br />

<b>Tilbakemelding på person</b> <br />
Det siste nivået handler om å gi ros og kommentarer som flott, god innsats, bra resultater til eleven. Disse er mer eller mindre verdiløse sett i forhold til læringsprosessen påstår Hattie & Timperley (2007). Høylytt ros som alle hører kan virke demotiverende i følge Hattie & Timperley (2007). Ros er ifølge tidligere metaanalyser mindre effektive på selve læringsprosessen. Dette nivået er ikke inkludert fordi det er så effektivt, men på grunn av at mange lærere benytter dette nivået som en stor del av sin tilbakemeldingskultur (Hattie og Timperley 2007:96). <br /> <br />

Det vil si ros som ikke forklarer hvorfor prestasjonen var bra. Det er forskjell på for eksempel «du er flink» og «refleksjonene du skrev i din oppgave, og måten du  samtaler om religioner i klasserommet er flott. Du er en dyktig person». Da er rosen forankret i noe verdifullt og eleven kan lettere forstå hvorfor læreren synes eleven var dyktig (Hattie og Timperley 2007:96-97).  <br /> <br />

<b>Andre aspekter ved modellen</b> <br />
De tilbakemeldingene hvor målet er å flytte elevenes fokus fra oppgave til prosess og deretter fra prosess til selvregulering er mest effektive (Hattie og Timperley 2007:91). Det vil si en kombinasjon av flere nivåer samtidig for å få en effektiv læring. <br /> <br />

Oppsummert har modellen som formål å redusere avstanden mellom det eleven kan og det eleven skal kunne. Det kan læreren gjøre ved å benytte seg av de tre nøkkelspørsmål, «hvor skal jeg, hvor er jeg og hvordan kan jeg komme meg videre». Læreren kan benytte seg av fire nivåer av tilbakemelding: oppgavenivå, prosessnivå, selvreguleringsnivå og personnivå. Det mest effektive er en tilbakemelding som kombinerer oppgavenivå, prosessnivå og selvreguleringsnivået. </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> 
<span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> <span style='font-size:22px;'> Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :  </span> </span> <br /><br />

• [1] <b>Engh</b>, Roar. Vurdering for læring i skolen: På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2011.  <br /><br />

• [2] Hattie, John, and Helen Timperley. "<a alt="The power of feedback" href="http://growthmindseteaz.org/files/Power_of_Feedback_JHattie.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="The power of feedback"><font color="#FF4000">The power of feedback</font></a>." Review of educational research 77.1 (2007): 81-112. <br /><br />

• [3] <b>Lyngsnes</b>, Kitt M., og Marit Rismark. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal, 2007.

</div>

<!--RETRIEVED FROM
http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/formativ-vurdering.html?m=1

eksamensveiledning, in-norwegian, norge, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole, elevenes-motivasjon, motivasjon-for-læring,

Oppgave 1 (essayoppgave):  
I NOU 2009: 18 ”Rett til læring” presiseres det at alle elever skal få god opplæring både faglig og sosialt. Videre vektlegges at alle elever skal føle sosial tilhørighet og aktivt bidra i felleskapet ut fra sine forutsetninger.   
Gjør kort rede for begrepene ”målorientering”, ”praksisfellesskap”, ”akkomodasjon” og ”indre motivasjon”. Drøft deretter begrepene i forhold til presiseringene i NOU 2009 og illustrer hvordan læreren kan legge til rette for motivasjon og læring.

Oppgave 2 (kortsvarsoppgaver)   
(Begge oppgavene skal besvares. Skriv maksimum 1 ½ side til hver oppgave)   
1) Gjør kort rede for betydningen av forventninger og verdier i forhold til prestasjoner.   
2) Gjør kort rede for begrepet «resiprokal kausalitet» («triadic reciprocal causation»).

Hvordan kan sosial kompetanse igjennom samarbeidsaktiviteter bidra til å øke elevenes motivasjon, engasjement og aktiv deltakelse i undervisning?

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/367867/AVH5050-kand-nr-5017-masteravh-Solberg-navn.pdf

Vurdering for læring
http://www.lillestrom.vgs.no/om-oss/prosjekter-og-satsinger/vurdering%20for%20l%E6ring/

http://www.vox.no/contentassets/f3540e0f150c4f09a81b7e55414088a5/vox-vurderingforlering.pdf

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOS/Barnehage%20og%20oppl%C3%A6ring/Den%20gode%20Akershusskolen%20hefte%202014.pdf

https://www.eduweb.vic.gov.au/edulibrary/public/publ/research/publ/john_hattie_making_learning_visible_feedback.pdf

http://folk.uio.no/sirilu/2010-Jessheim/Delt-Muntlig-eksamen-fransk-3.pdf

SUPERCHARGING FEEDBACK TO PROPEL STUDENT LEARNING: The Power of Digital Games 
http://playcolab.com/wp-content/uploads/2013/10/WhitePaper_colabBB_Feb15.pdf
-->

Pedagogikk — «Gjør rede for hva som menes med formativ vurdering» — [Eksamensveiledning]

Det er viktig å tilrettelegge for at alle skal kunne få best mulig tilpassa læring. Langsvarsoppgave: formativ vurdering - Bilde: ©...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Læreplanverket for Kunnskapsløftet: grunnleggende ferdigheter?» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html"> <img alt="Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvj-uGwSE4RYx5RJJvTRtkeHhD8cf7HqoWkgLSZvPX4ECW8OapuM6nArWjB7zx64hyPO5t0Mlu0adBmDCv59hU9ybvs05zy797Vx_6XvlsCMVjKtdgJJx2LlY0i3dqifeT25G71FxPHAG3/s600/grunnleggende-ferdigheter-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Kortsvarsoppgave: Grunnleggende ferdigheter </font></a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter?"><font color="#FF4000"> © Karianne Skovholt</font></a> / <a alt="Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter?" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter?"><font color="#FF4000"> illustrasjonsfoto </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/lXugt2] Lavt utdanningsnivå og svake grunnleggende ferdigheter_______________________kan medføre svak tilknytning til arbeidslivet over et livsløp.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ https://goo.gl/O7Iubb ◀ Å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å lese, å regne og å bruke digitale verktøy er forutsetninger for videre utvikling og læring. Grunnleggende ferdigheter er sterkt  fremhevet i gjeldende læreplanverk, og danner bakteppet for eksamens besvarelse ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Ferdigheter </div> <br /><br />

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig <br />
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap  <br /> <br />

Hjelpemidler:  <br />
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/relasjonell-klasseledelse.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter"><font color="#FF4000">http://www.lovdata.no</font></a>  <br />
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring"><font color="#FF4000">http://www.udir.no/Lareplan/</font></a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.  <br /> <br />

<div class="citajbm"> DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).  <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> Kortsvarsoppgave) Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? Forklar teoretisk med utgangspunkt i literacy-begrepet. </div></H2> <br />

• ✔ Her ønskes det at studenten/kandidaten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Her bør studenten/kandidaten tydelig få fram at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Studenten/kandidaten bør således få fram at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet (livslang læring), ta del i demokratiet og mestring av dagliglivet.  <br /><br />

• ✔ Videre bør studenten/kandidaten redegjøre for literacy begrepet – «literacy inkluderer alle de meningsskapende aktiviteten vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på (Traavik, 2009, s.20). Videre bør det teoretisk sett begrunnes opp mot Vygotsky og hans vektlegging av språket som medierende verktøy, og betydninga av å beherske fagets diskurser.   <br /><br />

• ✔ Besvarelser som unngår å greie ut om den teoretiske begrunnelsen, kan ikke få deloppgaven vurdert til bedre enn karakteren D. De ulike ferdighetene bør nevnes, men oppgaven etterspør ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ulike ferdighetene. 
</div> <br /><br />

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </span></div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" target="_blank" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> PDF, discussion purposes only </span></a> ] </span> </span> </div> <br />

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:14px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.</span></strong></div> <br />
<div style="text-align: center"> <iframe id="JBM" name="Madeirinha" oncontextmenu="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" oncopy="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" class="gde-frame" style="width:100%; height:500px; border: none;" scrolling="no" domain=www.BenjaminMadeira.com" src="https://drive.google.com/viewerng/viewer?url=https://archive.org/download/tankekart-laeringssyn/tankekart-laeringssyn.pdf&pid=explorer&efh=false&a=v&chrome=false&embedded=true" width="100%">Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning</iframe> </div>

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a href="http://twitter.com/home?status= — Framtidas kompetanse ved Ola Erstad, Instituttleder - Institutt for pedagogikk, UiO, 2015 http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<div style="text-align: center"><span style="color: blue"><span style="font-size: 13pt; line-height:12pt"> <strong> Framtidas kompetanse ved Ola Erstad, Instituttleder - Institutt for pedagogikk, UiO, 2015 :: </strong> </span></span></div> 
<div style="text-align: center"><span style="color: darkgreen"><span style="font-size: 12pt; line-height:13pt"> </span></span></div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER><BR/>

--- BENJAMINMADEIRA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* BENJAMINMADEIRA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'file': "https://www.youtube.com/watch?v=a0P2NHt4mek&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=a0P2NHt4mek&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],

width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/education'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEJFx3vJtaVuzy2wPHF8w_uh3vm6BAPxYqsrHp-Hdy-N119FqMCF20Lt1mX3JqWmKbZbOToyQEcUD7uo6KHFBBC19OwIwH_o2cibyB5Keaad0SLsvwe59szqJDGOKZaOEV-dTwcbQY1AsE/s600/key-competences-BenjaminMadeira-com.jpe",
     aspectratio: '16:9',
     height: '420',
     title: 'Play, Video - Framtidas kompetanse ved Ola Erstad - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': jwplayer.utils.isChrome() ? "flash" : "html5",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'BenjaminMadeira.com - Microblogging, Visual, Auditory, Digital, Multimedia',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'controlbar.position': 'bottom'     
  });
</script> 
<noscript><p>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></p></noscript>
<div style="text-align: center"><font color="#0404B4"><span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>Ola Erstad, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span>Ola Erstad, for educational, discussion purposes only. </span></a> ] </span> </font> </div> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. <br /> Click here or reload the Webpage.</a></center><br />
 <br />

<div class="citajbm"> Grunnleggende ferdigheter er viktig for elevenes læring i løpet av hele deres skoleliv – både i og utenfor grunnskolen.  Ifølge læreplanen er grunnleggende ferdigheter aktuelle gjennom hele skoleløpet: fra første klasse til siste år på videregående skole.  Lavt utdanningsnivå og svake grunnleggende ferdigheter kan medføre svak tilknytning til arbeidslivet over et livsløp (Dale, 2008).  <br /><br />

Begrepet grunnleggende ferdigheter er politisk betydningsfullt fordi "alle" er enige i at dette er viktig, men begrepet er så vidt at det tolkes forskjellig av ulike politiske aktører og andre interessenter som er viktige for skolen.  <br /><br />

Gruppene som utarbeidet læreplaner for fag fikk forklart grunnleggende ferdigheter på denne måten: <br /><br />

<div class="blockquote"> "Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. De grunnleggende ferdighetene er faguavhengige i den forstand at de er viktige for læring og utvikling i de fleste fag. Samtidig er de fagavhengige i den forstand at de utvikles på fagene premisser." (Utdanningsdirektoratet, 2004, sitert fra Engelsen 2007, s 102). </div> <br /><br />

Ifølge Kamil Øzerk (2006) er det i KL06 første gang et læreplanverk framhever noen ferdigheter som grunnleggende, men at de historisk sett kan spores tilbake til midten av 1980-tallet. I Mønsterplanen fra 1987 står det at en av skolens hovedoppgaver er "å gi opplæring i grunnleggende tale-, lese-, skrive- og regneferdigheter. Disse ferdighetene har avgjørende betydning for all læring og utvikling" (Øzerk 2006, s.17). Frøydis Hertzberg (2012) fremhever at her var betydninga imidlertid siktet mot elementære ferdigheter, f.eks. skrive- og leseopplæring på småskoletrinnet. Før Kunnskapsløftet var det ifølge Kjell Lars Berge (2005) få som hadde diskutert forståelsen av de grunnleggende ferdighetene "som sådan".  <br /><br />

Intensjonen er at de grunnleggende ferdighetene skal gjennomsyre alle fag i alle klasserom; at alle lærere på alle trinn skal ha ansvar for å trene elevene i å utrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette innebærer imidlertid samarbeid og krav til læreres kompetanse. Dette er et sentralt aspekt ved Kunnskapsløftet som reform, sett fra skolenes perspektiv (Møller, Ottesen & Hertzberg, 2010).  <br /><br />

Det stilles krav til læreres kompetanse og samarbeidsevne for å iverksette grunnleggende ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjon. God ledelse på alle nivå kan være avgjørende for elevenes læringsresultater (Mld.St.nr.19 (2009-2010)). Tydelig ledelse i klasserommet er viktig, og vi vet at det som skjer i klasserommet har avgjørende effekt på elevenes læring (Møller & Ottesen, 2011).  <br /><br />

Læreplanens generelle del (L93) gir uttrykk for at man ønsker å utvikle seks sider ved det å være menneske. Det meningssøkende, det skapende, det arbeidende, det allmenndannende og det miljøbevisste menneske (LK06, s.2ff). Disse seks utgjør til sammen det integrerte mennesket (ibid. s. 20). <br /><br />

<div class="blockquote"> "Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet... Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt." (Generell del av LK06, s.2). </div> <br /><br />

Utdanningsdirektoratet reviderte læreplanene i 2013 og endret i den forbindelse betegnelsen for to av de fem grunnleggende ferdighetene. "Å kunne uttrykke seg muntlig" ble endret til "muntlige ferdigheter" for å vise til dialogiske forhold mellom en som ytrer og en som lytter –fremfor en forståelse av muntlige ferdigheter som utelukkende produktive. Betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" ble endret til "digitale ferdigheter". De tre andre ferdighetene ble uendret. Endringene gjorde seg gjeldende for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2012). Endringa til muntlige ferdigheter ble gjort for å tydeliggjøre det dialogiske perspektivet i språket, og ikke bare den produktive sida av å kunne uttrykke seg muntlig. Endringa til digitale ferdigheter ble gjort for å ivareta det kognitive perspektivet i ferdighetene, som <b>holdninger</b>, <b>forståelse</b> og <b>kommunikasjon</b>, og ikke bare rette oppmerksomheten mot programvare og utstyr som endrer seg hurtig. Sagt på en annen måte: Ikke bare det å kunne bruke det (hvordan-spørsmål) men å vite hva (f. eks. å være kritisk til kilder), hvor (f. eks. hvor skal man hente kilder fra) og hvorfor man bruke det (f. eks. hva er hensikten med det?). <br /><br />

Kritisk og kreativ tenkning, selvstendighet og ansvar er grunnleggende ferdigheter både skolen og samfunnet forventer elevene skal lære seg i løpet av sin skolegang. Dette krever gode skoler dersom de skal oppfylle sitt samfunnsmandat. Hva er gode skoler? Samfunnet forventer at grunnskolen lærer elevene grunnleggende ferdigheter og forbereder dem til videre skolegang. Samfunnet forventer at videregående skoler lærer elevene sine grunnleggende ferdigheter slik at de kan gjennomføre og bestå, som en forberedelse til videre studier.   <br /><br />

Muntlighet og språk er den ferdigheten som kommer først i tid gjennom sosialisering, og er en forutsetning for å mestre andre grunnleggende ferdigheter. Det er den grunnleggende ferdigheten som er den viktigste for vår sosialisering og blir kanskje tatt for gitt i undervisningssituasjoner. Snakk foregår hele tiden gjennom språk og kan være vanskeligere å "skille ut" som en grunnleggende ferdighet. Språket, snakket og formuleringene som skjer i klasserommet, kan gjerne gjenspeile høy grad av trening i muntlige ferdigheter, men ubevisst fordi språket er så altomfattende. Språket vårt er integrert i vår væren, elevene snakker sammen hver dag i deres ulike roller og muntligheten er der hele tiden mer eller mindre bevisstgjort. Muntlig trening er ikke like lett å få tak på slik som ferdigheter i regning eller bruk av IKT, som lettere lar seg konkretisere og eksemplifisere. <br /><br />

Matrisen for muntlige ferdigheter har fire ferdighetsområder. Disse er følgende: forstå og vurdere, utforme, kommunisere, og til slutt reflektere og vurdere. Innenfor hvert ferdighetsområde er det konkretisert hva dette er på fem ulike nivå.  <br /><br />

Grunnleggende ferdigheter har en dobbel funksjon i seg ved å være både det mål og et middel. Å bruke grunnleggende ferdigheter for å lære, som middel for å lære mer, for eksempel å lese. Å lære for livet viser til ferdighetene som mål i seg selv, eller som et mål som vil vare hele livet, jf. begrepet om livslang læring. Eksemplet å lese gjelder også her. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet (Kunnskapsdepartementet, 2012). Grunnleggende ferdigheter gjelder både i læringsprosesser innenfor skolens organisasjon og utenfor i samfunnet forøvrig. Å bruke grunnleggende ferdigheter i læring for å oppnå læring for livet skal gi elevene muligheter for å mestre en voksen tilværelse og et fremtidig arbeidsmarked.  <br /><br />

</div> <br /><br />

<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER><br />
              
<div class="citajbm"> 
<span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> <span style='font-size:20px;'>Aktuell pensumlitteratur :</span>  </span> <br /><br />

• [1] <b>Berge</b>, Kjell Lars. "Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve–ideologi og strategier". Det nye norskfaget (2005): 161-188. <br /><br />

• [2] <b>Dale</b>, Erling Lars. <i>Fellesskolen: reproduksjon av sosial ulikhet</i>. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008.  <br /><br />

• [3] <b>Engelsen</b>, Britt Ulstrup. "Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter". Rapport nr. 1. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt, Forskningsgruppen læreplanstudier, Forskningsprosjektet ARK, 2008. <br /><br />

• [4] <b>Hertzberg</b>, Frøydis. "Grunnleggende ferdigheter - hva vet i om skolenes praksis?", i hverket: <i>Å skrive seg inn i læreryrket</i>. Akademika forlag, 2012: 33-48. <br /><br />

• [5] Kunnskapsdepartementet 2012. <i>Rammeverk for grunnleggende ferdigheter</i>. <br /><br />

• [6] <b>Møller</b>, Jorunn, Eli Ottesen, and Frøydis Hertzberg. "Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform." Acta Didactica Norge 4.1 (2010): Art-15. <br /><br />

• [7] <b>Møller</b>, Jorunn, and Eli Ottesen (red.). <i>Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og Kunnskapsutvikling i skolen</i>. Oslo: Universitetsforlaget, 2011. <br /><br />

• [8] Stortingsmelding nr. 19. <i>Tid til læring –oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport</i>. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2009-2010. <br /><br />

• [9] <b>Traavik</b>,  Hilde, Oddrun Hallås, Anne Ørvig (red.). <i>Grunnleggende ferdigheter i alle fag</i>. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. <br /><br />

• [10] Utdanningsdirektoratet. "Endring av betegnelsene på to grunnleggende ferdigheter", 2012. <br /><br />

• [11] <b>Øzerk</b>, Kamil. <i>Opplæringsteori og læreplanforståelse : en lærebok med vekt på Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager og aktuelle kunnskaper for pedagoger</i>. Vallset: Oplandske bokforlag, 2006.

</div>

<!--
http://www.benjaminmadeira.com/2016/06/grunnleggende-ferdigheter.html?m=1

eksamensveiledning, in-norwegian, norge, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole

-->