RT: #abril 2016

Pedagogikk — «Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken» — [Videosnutter]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/pedagogikk.html"> <img alt="Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6EcIooluqYMDX31atZahGRCruZkO-rFW5e0FQXmV2XebfYjj4YtYx9deQMEq3dC7KV5LWHUGGaZi_3wG93laPUU13VwdbrHsPVFIjcWBxvtnD0FR5OZdTYw_XvxRBuJ11AMWcuv61FAjz/s600/indre-motivasjon-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Indre motivasjon </font></a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Blanke+ark-dokumentarserie+site:benjaminmadeira.com" title="Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> © Tore Holtskog</font></a> / <a href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" title="Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken" alt="Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> illustrasjonsfoto </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/5PsP2A] Hvordan klarer én lærer i løpet av seks uker å få til det ingen har klart på ni år?_______________________Forbedringen skyldes ikke én superlærer, men at man røsker opp i en størknet struktur der skolen ikke makter å gi elevene det de har en lovfestet rett til, ifølge opplæringsloven. Skolen bryter loven hvis den ikke tilbyr elevene individuelt tilpasset undervisning.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: Tilbake på skolebenken? ▶ http://goo.gl/bMTgsx ◀ Disse klippene er hentet fra den norske realityserien Blanke Ark som ble sendt på TVNorge i 2011. ↠ #Pedagogikk #Skole #VideregåendeSkole #VGS #PPU #utdannelse </div> <br /><br />

<div class="JBMCode"> Blanke ark var en norsk doku-reality som gikk på TVNorge i 2009 og 2011. Serien fulgte en gruppe ungdommer som ikke fant sin plass i det norske skolesystemet, men som gjennom noen uker fikk tilpasset opplæring med en spesiell lærer. Første sesong tok utgangspunkt i en gruppe elever fra ungdomsskolen, mens andre sesong tok utgangspunkt i noen elever fra videregående skole. </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> I serien følger seerne en gruppe 17-åringer (åtte ungdommer) som ikke har funnet sin plass i skolesystemet og ligger bak forventet utvikling. De har gitt opp og valgt å avslutte videregående opplæring. <br /><br />

I løpet av seks uker får elevene tilpasset opplæring og oppfølging av dyktige lærere og pedagoger, noe som fører til en sterk faglig progresjon blant elevene. <br /><br />

Åtte ungdommer som har droppet ut av videregående skole skal hjelpes tilbake på skolebenken. Lærer Håvard Tjora har med seg et pedagogisk team som på sin måte skal gjøre alt de kan for å gi ungdommene nok motivasjon og faglig ballast til å vende tilbake til, og å fullføre videregående. </div> <br /> <br />

<CENTER><b><span style='color: blue; font-size: large;'>Klikk på lenkene <img alt="Klikk på lenkene nedenfor for å se videosnuttene" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNJx87chRjoe9A7gXA1eIeG3AEEBciFqin-snblzMry38-pthVsi2_xZ7CG_EaN7nWTFc4Dnd6_5_JUjoU-keSNUke0bOSs8uH9YVPU0J8jOyZkymmmWMwABhm79o968eH0pOuFP2W1JMw/s320/online-stats-BenjaminMadeira-com.gif" style="width: 35px; height: 35px; border: 0px none ;" title="Klikk på lenkene nedenfor for å se videosnuttene"/> nedenfor for å se videosnuttene :: </span></b></CENTER><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/01EffektivLaering/01-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 01. Pedagogikk, 44min, sendt 8. september 2011. I løpet av fem uker skal åtte ungdommer som har droppet ut av videregående skole hjelpes tilbake på skolebenken av lærer Håvard Tjora. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/02EffektivLaering/02-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 02. Pedagogikk, 44min, sendt 14. september 2011. Det er den første ordentlige skoledagene for ungdommene. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/03EffektivLaering/03-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 03. Pedagogikk, 44min, sendt 22. september 2011. Ungdommene tar en pause fra skolebenken og drar på seiltur med Pøbelskipet. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/04EffektivLaering/04-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 04. Pedagogikk, 44min, sendt 29. september 2011. Elevene setter seg ned for å tenke igjennom hva som er målene og drømmene deres i livet. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/05EffektivLaering/05-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 05. Pedagogikk, 44min, sendt 6. oktober 2011. Håvard Tjora og elevene er halvveis i oppholdet på Borgøy. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/06EffektivLaering/06-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 06. Pedagogikk, 44min, sendt 13. oktober 2011. Elevene skal jobbe med å skrive tekster i form av rap. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/07EffektivLaering/07-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 07. Pedagogikk, 44min, sendt 22. oktober 2011. Elevene får seg en stor overraskelse når familiene deres kommer på besøk. De aller fleste av dem har aldri vært så lenge borte fra sine kjære og savnet har vært stort for flere av ungdommene.  </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/08EffektivLaering/08-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 08. Pedagogikk, 44min, sendt 27. oktober 2011. Det nærmer seg de avsluttende prøvene for ungdommene og de sliter med motivasjonen. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/09EffektivLaering/09-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 09. Pedagogikk, 44min, sendt 3. november 2011. Avsluttende eksamen er kun få dager unna. </span> </a> <br /><br/>

• <a href="#education" onclick="jwplayer('education').load({file: 'https://archive.org/download/10EffektivLaering/10-effektiv-laering.mp4'}); jwplayer('videomp4').play();"> <span style="font-size:20px"> 10. Pedagogikk, 44min, sendt 10. november 2011. Nå skal de møte hverandre igjen og Håvard er spent på hva som har skjedd siden sist. </span> </a> <br /><br/>

</ul> </strong></span> </div>  </div>

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/pedagogikk.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — Det er kjempeviktig at lærerne viser elevene at de er glad i dem og bryr seg om dem http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/pedagogikk.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER> <BR/>

<div style="text-align: center"> <span style="font-size:18px; color: #000000;"> <span style="font-size:20px; background-color: #FFFF00;"> <span itemprop="name"> <strong> Håvard Tjora, læreren fra TV-serien Blanke ark, forteller om hvor viktig det er at lærerne viser elevene at de er glad i dem og bryr seg om dem :: </strong> </span> </span> </span></div><br />
<center><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/pedagogikk.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER><br />

--- BENJAMINMADEIRA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* BENJAMINMADEIRA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'file': "https://www.youtube.com/watch?v=MyUdwqRiSqg&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=MyUdwqRiSqg&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],

width: '100%',
     skin: 'bekle',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s70/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVgE-mFxfpmZEGPgCukYRJZ0tPa5Qodtyy0qUHbVFnma7mPsd18B48Jkyb3I9gdx-rtsyGBRqxQK3vRUv46F4YHmNgLCoK-Pj1MJnff-h2lhRa7vLOoBViQK-WtaE9RO0wAVBNnDk2nzY/s1600/Motivation.jpg",
     aspectratio: '16:9',
     height: '420',
     title: 'Viktig at lærerne viser elevene at de bryr seg om dem - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': jwplayer.utils.isChrome() ? "flash" : "html5",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'BenjaminMadeira.com - Microblogging, Visual, Auditory, Digital, Multimedia',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'controlbar.position': 'bottom'     
  });
</script> 
<noscript><p>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></p></noscript>
<div style="text-align: center"><span style="color: blue"><span style="font-size: 13pt; line-height:20pt">Videosnutter hentet fra Internet / © <a href="https://www.youtube.com/results?search_query=blanke+ark+tv+norge" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">YouTube </font></a> </span></span></div><br/>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. <br /> Click here or reload the Webpage.</a></center><br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>Håvard Tjora, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> Håvard Tjora, for educational, discussion purposes only. </span></a> ] </span> </span> </div> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER> <br/>
 <br />

<!--RETRIEVED FROM
Blanke ark | Season 2 | Episode 1, 44min, sendt 8. september 2011
I løpet av fem uker skal åtte ungdommer som har droppet ut av videregående skole hjelpes tilbake på skolebenken av lærer Håvard Tjora.
http://sbsvod05-vh.akamaihd.net/z/delivery/75/8d/758dc9e3-9b87-404e-b831-f14506701d2b/NO242340_1_,40,60,25,15,6,2,10,00k.mp4.csmil/6_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462016933~acl=%2fz%2fdelivery%2f75%2f8d%2f758dc9e3-9b87-404e-b831-f14506701d2b%2fNO242340_1_,40,60,25,15,6,2,10,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=7fdbc119ccaed2f9f010f48d11a74e2b49bd66c8dd7b64b2e74d90fe0cec3193&b=0-2560&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,66,f,0,2666.03,f,s,WHDHMPUIFSWI,3.8.0,66&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 2, 44min, sendt 14. september 2011
Det er den første ordentlige skoledagene for ungdommene.
http://sbsvod04-vh.akamaihd.net/z/delivery/a1/c5/a1c54152-322f-49f2-b5cf-461f23bffedc/NO242339_1_,25,10,15,40,6,60,2,00k.mp4.csmil/1_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1?hdntl=exp=1462022250~acl=%2fz%2fdelivery%2fa1%2fc5%2fa1c54152-322f-49f2-b5cf-461f23bffedc%2fNO242339_1_,25,10,15,40,6,60,2,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=a831ab5d224e99de35b68b82ebc815140600209c1e8db0d8cee1a1276e4476ca&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,39,f,0,2660.52,f,s,QHXDCRCSEIDZ,3.8.0,39&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 3, 44min, sendt 22. september 2011
Ungdommene tar en pause fra skolebenken og drar på seiltur med Pøbelskipet.
http://sbsvod02-vh.akamaihd.net/z/delivery/13/6c/136c0148-e082-441b-9ffb-d035c7236300/NO242338_1_,40,25,6,60,10,2,15,00k.mp4.csmil/4_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1?hdntl=exp=1462021930~acl=%2fz%2fdelivery%2f13%2f6c%2f136c0148-e082-441b-9ffb-d035c7236300%2fNO242338_1_,40,25,6,60,10,2,15,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=aada1d22bbf566151b7d21918dd58233037c4271b4fdc9d6bd87132e829cee52&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,53,f,0,2658.84,f,s,MRGKCNNZOOYV,3.8.0,53&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 4, 44min, sendt 29. september 2011
Elevene setter seg ned for å tenke igjennom hva som er målene og drømmene deres i livet.
http://sbsvod03-vh.akamaihd.net/z/delivery/1b/d1/1bd12feb-2825-4636-a534-09237372b552/NO242337_1_,6,60,15,10,2,25,40,00k.mp4.csmil/3_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462021593~acl=%2fz%2fdelivery%2f1b%2fd1%2f1bd12feb-2825-4636-a534-09237372b552%2fNO242337_1_,6,60,15,10,2,25,40,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=63c49a21772eb5545212f6d288dda33cda06fad3d9f7725ba74a625a2e8df42e&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,45,f,0,2654.95,f,s,LBPMEALGSGTC,3.8.0,45&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 5, 44min, sendt 6. oktober 2011
Håvard Tjora og elevene er halvveis i oppholdet på Borgøy.
http://sbsvod06-vh.akamaihd.net/z/delivery/7f/f1/7ff1cebe-9761-4412-993d-280c8936888d/NO242336_1_,15,10,60,40,25,6,2,00k.mp4.csmil/1_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462020774~acl=%2fz%2fdelivery%2f7f%2ff1%2f7ff1cebe-9761-4412-993d-280c8936888d%2fNO242336_1_,15,10,60,40,25,6,2,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=029b94262e244180ced30848942fd36e6e7c15c60268f1e73850e8501ec18786&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,45,f,0,2668.86,f,s,SIEPQDCUVYPD,3.8.0,45&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 6, 44min, sendt 13. oktober 2011
Elevene skal jobbe med å skrive tekster i form av rap.
http://sbsvod03-vh.akamaihd.net/z/delivery/00/77/0077f747-a60d-4987-bb7f-5aa87a66ff24/NO242335_1_,15,60,2,10,25,40,6,00k.mp4.csmil/3_df7cb008be61d5d7_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462020484~acl=%2fz%2fdelivery%2f00%2f77%2f0077f747-a60d-4987-bb7f-5aa87a66ff24%2fNO242335_1_,15,60,2,10,25,40,6,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=f89ba0a2084bca6b61ee6f523d0af6c71992bbd37057078891b64ef2e76f36ad&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,52,f,0,2653.5,f,s,CDPIEBKARUWS,3.8.0,52&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 7, 44min, sendt 22. oktober 2011
Elevene får seg en stor overraskelse når familiene deres kommer på besøk. De aller fleste av dem har aldri vært så lenge borte fra sine kjære og savnet har vært stort for flere av ungdommene. 
http://sbsvod04-vh.akamaihd.net/z/delivery/64/ba/64bac64d-8856-405b-9f1b-8bb9721a50f3/NO266270_1_,40,10,60,2,15,25,6,00k.mp4.csmil/1_df7cb008be61d5d7_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462020158~acl=%2fz%2fdelivery%2f64%2fba%2f64bac64d-8856-405b-9f1b-8bb9721a50f3%2fNO266270_1_,40,10,60,2,15,25,6,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=f6b801166c563b8ca0a4661ae709db2e49420a0540ddf5f57f9b4504481c6f3c&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,50,f,0,2664.38,f,s,PHMFYLHFAMQQ,3.8.0,50&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 8, 44min, sendt 27. oktober 2011
Det nærmer seg de avsluttende prøvene for ungdommene og de sliter med motivasjonen.
http://sbsvod02-vh.akamaihd.net/z/delivery/ed/21/ed21154a-7030-4e38-ae97-427c1e026d88/NO242333_1_,6,40,15,2,60,10,25,00k.mp4.csmil/5_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462019642~acl=%2fz%2fdelivery%2fed%2f21%2fed21154a-7030-4e38-ae97-427c1e026d88%2fNO242333_1_,6,40,15,2,60,10,25,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=fd9062e25fef6d95fe8f6b5ff497a0de7da96f520de1b8323fc488bb85726482&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,53,f,0,2642.92,f,s,FPSYFYTHVHLC,3.8.0,53&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 9, 44min, sendt 3. november 2011
Avsluttende eksamen er kun få dager unna.
http://sbsvod02-vh.akamaihd.net/z/delivery/3c/3d/3c3d9588-1822-4590-95ef-1dd6b47aa26c/NO242332_1_,6,40,2,25,10,15,60,00k.mp4.csmil/4_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462019107~acl=%2fz%2fdelivery%2f3c%2f3d%2f3c3d9588-1822-4590-95ef-1dd6b47aa26c%2fNO242332_1_,6,40,2,25,10,15,60,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=1a72057d13029c42079e3b4322f238866140bfe9b120c1628ceec162132da3af&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,46,f,0,2666.35,f,s,ZQXIUTHSNCGC,3.8.0,46&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

Blanke ark | Season 2 | Episode 10, 44min, sendt 10. november 2011
Nå skal de møte hverandre igjen og Håvard er spent på hva som har skjedd siden sist.
http://sbsvod02-vh.akamaihd.net/z/delivery/54/8a/548a6426-9446-4066-b4e5-47ffe2f1bf7e/NO242331_1_,60,10,40,2,6,25,15,00k.mp4.csmil/1_54f5efcd41667fe5_Seg1-Frag1

?hdntl=exp=1462018282~acl=%2fz%2fdelivery%2f54%2f8a%2f548a6426-9446-4066-b4e5-47ffe2f1bf7e%2fNO242331_1_,60,10,40,2,6,25,15,00k.mp4.csmil%2f*~data=hdntl~hmac=b0ef716ac2bc271d87b56dc477b637a2c2339a83c9fb68de175840bc9bbd0415&als=0,3,NaN,2,0,NaN,0,0,0,60,f,0,2641.98,f,s,XXICJEJVJMCQ,3.8.0,60&hdcore=3.8.0&plugin=flowplayer-3.8.0.0

https://secure.dplay.no/registration/my-subscription/

http://www.dplay.no/search-results/?q=blanke+ark

http://www.tvnorge.no/programmer/blanke-ark

https://no.wikipedia.org/wiki/Blanke_ark

god-læring-og-undervisning, undervisningsledelse, in-norwegian, norge, pedagogikk, vgs, videregaende-skole

http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/pedagogikk.html?m=1
-->

Pedagogikk — «Åtte ungdommer skal hjelpes tilbake på skolebenken» — [Videosnutter]

Indre motivasjon - Bilde: © Tore Holtskog / illustrasjonsfoto — [http://goo.gl/5PsP2A] Hvordan klarer én lærer i løpe...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html"> <img alt="Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2rcf5a9RUGKSRRuIq9IHst-aXxkK-t-VC59y8gbmQxyY4xprZHoV0Dy7nrSUc_8hbylocXsEqLD9OmsDj9-O3Dp3X3AH41r-sUJFKx-WH0SAlCCxVu4-L63NQXElG8VkjHlLlPnMfp9GR/s600/motivasjon-klasserommet-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Gutten som rakk opp hånda </font></a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" title="Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> © Morten Brun</font></a> / <a href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" title="Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring" alt="Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> illustrasjonsfoto </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/hEhJKQ] Drøft og diskutér sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser_______________________og elevenes motivasjon for læring.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning: Langsvarsoppgave ▶ http://goo.gl/RqBnm0 ◀ Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #vurderingspraksiser #motivasjon #ElevenesMotivasjon #MotivasjonForLæring </div> <br /><br />

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig <br />
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap  <br /> <br />

Hjelpemidler:  <br />
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">http://www.lovdata.no</font></a>  <br />
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">http://www.udir.no/Lareplan/</font></a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.  <br /> <br />

Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. <br /> <br />

Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. PPU-studenten som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil PPU-studenten som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres.   <br /> <br />

I vurderinga vektlegges det også i hvilken grad og hvor presist PPU-studentene definerer og benytter aktuelle fagbegreper.  PPU-studentene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning.  </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> DEL 2 – Langsvarsoppgave (kandidaten velger én).  <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> Langsvarsoppgave) Drøft og diskutér sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring. </div></H2> <br />

• ✔ En besvarelse skal presentere ulike vurderingspraksiser, og beskrivelser av disse bør relateres til eller reflektere en forståelse for hvordan læreren skal jobbe med vurdering i grunnskolen. De vurderingspraksiser eller aspekter ved vurderingspraksiser kandidaten/studenten velger å fokusere på skal drøftes i lys av elevenes motivasjon for læring. Koblinga mellom vurdering og motivasjon for læring kan synliggjøres og drøftes med utgangspunkt i flere ulike teorier om vurdering, motivasjon og læring. <br /><br />

• ✔ De motivasjons- og læringsteoretiske redskapene begrepene kandidaten/studenten velger å anvende må kunne drøftes og diskuteres i lys av definerte vurderingspraksiser på en måte som uttrykker praktisk og teoretisk forståelse for den aktuelle diskursen. Dette kan innebære å anvende elementer fra motivasjonsteori, læringsteori, læreplanforståelse og juridiske føringer for vurdering i skolen i dagsaktuell drøfting og diskusjon. <br /><br />

• ✔ Noen sentrale begreper bør beskrives, men kandidaten/studenten velger hvor hovedfokus skal settes inn. Her er noen eksempler på teori om motivasjon og/eller læring som kan drøftes og diskuteres i lys av vurdering og vurderingsrelevante begreper som mål- og individrelatert vurdering, summativ og formativ vurdering, kompetansemål, nasjonale prøver, hverandrevurdering, egenvurdering, kriterier for måloppnåelse, halvårsvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering osv.: Formativ og summativ vurdering kan drøftes og diskuteres i lys av for eksempel behaviorisme (f.eks. Skinner sin operant betinging) og sosiokulturell teori (Vygotsky sin teori om nærmeste utviklingssone) og disse teorienes vektlegging av motivasjon. <br /><br />

• ✔ Videre kan ulike måter å praktisere formativ vurdering på drøftes og diskuteres i lys av utvalgte aspekter ved både sosiokulturell teori, sosial-kognitiv teori og kognitiv konstruktivisme. Ulike vurderingspraksiser kan også drøftes og diskuteres med hovedvekt på målorientering, og hvordan ulike målstrukturer kan påvirke elevenes motivasjon for læring. I denne koblinga vil det også være naturlig å trekke inn aspekter ved andre relevante motivasjonsteorier, som for eksempel attribusjonsteori og forventninger om mestring. Kandidaten/studenten kan også velge å drøfte måter å praktisere vurdering på i lys av humanistiske teorier om motivasjon eller prestasjonsmotivasjon. </div> <br /><br />

<div class="citajbm"> For begge oppgavene vises det til generelle betraktninger om langsvarsoppgave, samt generelle, kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet:  <br /><br />

Ved eksamen benyttes følgende karakterskala:  <br /><br />

A, Fremragende  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.  <br /><br />

B, Meget god  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. <br /><br />

C, God  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.  <br /><br />

D, Nokså god  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.  <br /><br />

E, Tilstrekkelig  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. <br /><br />

F, Ikke bestått - You have wasted your time  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.  <br /><br />

<a href="http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" title="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" alt="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser</font></a>  </div> <br /><br />

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </span></div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF" target="_blank"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> PDF, discussion purposes only. </span></a> ] </span> </span> </div> <br />

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:14px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.</span></strong></div> <br />
<div style="text-align: center"> <iframe id="JBM" name="Madeirinha" oncontextmenu="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" oncopy="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" class="gde-frame" style="width:100%; height:500px; border: none;" scrolling="no" domain=www.BenjaminMadeira.com" src="//docs.google.com/viewer?url=https://archive.org/download/tankekart-laeringssyn/tankekart-laeringssyn.pdf&hl=en_US&embedded=true" width="100%">Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning</iframe> </div>

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — Gode betingelser for læring - Hedda Berntsen http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<div style="text-align: center"><span style="color: blue"><span style="font-size: 13pt; line-height:12pt"> <strong> Gode betingelser for læring: motivasjon, den viktigste faktoren for læring - Hedda Berntsen, Skiutdanning, 16. juni 2013 :: </strong> </span></span></div> 
<div style="text-align: center"><span style="color: darkgreen"><span style="font-size: 12pt; line-height:13pt"> </span></span></div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER><BR/>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=K8a7HgEgErY',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=K8a7HgEgErY",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGbe_7g-wo0xXHC4zr-mi129iMCxn5Ksnrkr5o4vzUmI9dN8gthzTCAhplvudACfcmffBq9UdoV9oIhyjCUw7sgQAvMYenxsfwrTISNogM6YE_bRVOPGSesB8KRPxtmcmEj1NFHDerx4or/s600/laeringsmotivasjon-BenjaminMadeira-com.jpg",
     height: '420',
     title: 'Video, Gode betingelser for læring - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

controlbar: 'bottom'     
  });
</script> 
<noscript><p>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></p></noscript>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. <br /> Click here or reload the Webpage.</a></center><br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>Videoclip, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> Videoclip, for educational, discussion purposes only </span></a> ] </span> </span> </div> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER>
 <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Innledning. </div></H2> <br />  
<div class="JBMCode"> Her drøftes det hovedinnholdet i lærings- og motivasjonssynet til en sentral teoretiker, samt drøftes det hvilke konsekvenser dette synet kan få for vår undervisning. <br /> <br />

En vesentlig utfordring i skolen mange steder her i Norge i dag, er å opprettholde den nødvendige konsentrasjon om læring hos elevene. Dette er noe mange lærere har erfaring med. Jon Hustad peker på denne problematikken i sin debattbok «Skolen som forsvann» (Klassekampen, 2002). <br /> <br />

Det er viktig å sette fokus på elevadferd, og grep som kan gi mer effektiv læring og opprettholdelse av ro og orden på skolen. Dersom en kunne lykkes med dette ville motivasjonen til læring uten tvil bli større. Her vil derfor ses nærmere på den behavioristiske teorien, med B. F. Skinner som en av de mest fremtredende representanter, nettopp fordi man her setter søkelyset på elevatferd. <br /> <br />

Vi kunne konkretisere problemstillinga på følgende måte: Har behaviorismen noe å lære oss med tanke på å skape konsentrasjon og ro omkring læringsprosessen, og dermed et motiverende læringsmiljø? <br /> <br />

Fremstillinga bygger på Gunn Imsens bok Elevens verden (1998) og Kitt Lyngsnes og Marit Rismarks bok Didaktisk arbeid (2007). </div> <br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Behaviorismen som lærings- og motivasjonsteori. </div></H2> <br /> 
<div class="JBMCode"> Burrhus Fredric Skinner (1904-90) var en av hovedpionerene innenfor den behavioristiske læringstradisjon (Lyngsnes og Rismark, 2007, s 49). <br /> <br />

Behavioristene gir en måte å tenke på som kan redusere disiplinproblemer, men gir ingen enkel løsning som løser alle problemer. Man kaller strategien atferdsmodifikasjon og bygger på operant betingingsteori og på sosial læringsteori (Imsen, 2000, s. 64). Vi skal se på den første av disse. <br /> <br />

Teorien om operant betinging bygger på forsøk med dyr. Skinner mente han på denne måten kom frem til generelle lover om læring som også gjelder for mennesker. Når en person utfører en handling, er det fordi et stimuli har gått forut for handlingen og vært utløsende årsak. Viktig for Skinner var sammenhengen mellom stimuli og reaksjon, «spesielt på atferdens konsekvens og betydningen av forsterkning (belønning).» (Lyngsnes og Rismark, 2007, s. 50). <br /> <br />

Dersom en vil forandre atferden kan det gjøres ved å endre stimulus, forsterkere eller begge deler. Lyngsnes og Rismark gjengir følgende eksempel (2007, s. 50): «Et kjent eksempel er hunden som setter seg og gir labb når eieren viser fram en godbit. Synet av maten (stimulus) får hunden til å sette seg (atferd), og eieren belønner så atferden ved at hunden får spise matbiten (forsterkning).» <br /> <br />

Ut fra sine forsøk med dyr har Skinner følgende tanker om undervisning (Lyngsnes og Rismark, 2007, s. 50): <br /> <br />

- Vanlig klasseromsundervisning aktiviserer elevene for lite. <br /> <br />

- Korrekt og formålstjenlig atferd må kontinuerlig forsterkes med tilbakemelinger. <br /> <br />

- Undervisningen starter med det elementære, og det gjøres klart rede for hva som skal læres. <br /> <br />

- Lærestoffet brytes opp i små enheter i gis skriftlig form gjennom et selvinstruerende læreprogram. Eleven må på denne måten selv ta aktiv del i læringsprosessen og bygge sin egen kompetanse. <br /> <br />

- Kunnskapskontrollen foregår ved at eleven selv kontinuerlig sjekker om oppgavene er riktige. <br /> <br />

- Med dette læreprogrammet kan elevene arbeide etter eget tempo og egne forutsetninger. <br /> <br />

Lærerens rolle i læringsprosessen blir da å gi rett stimuli og forsterkning (belønning) til rett tid. Stimuli gis i form av påminnelser og ledetråder som viser rett vei, og belønning kan gis både som positiv og negativ forsterkning. <br /> <br />

Forsterkere er i følge Skinner noe som får individet til å fortsette aktiviteten. Positive forsterkere «fungerer som belønning når de føyes til situasjonen», og negative forsterkere «fungerer som belønning når de fjernes fra situasjonen.» (Imsen, 1998, s. 69).<br /> <br />

Negative forsterkere må ikke forveksles med straff. Skinner hadde lite til overs for straff som metode for å korrigere uønsket atferd. Negativ forsterker vil si å «bringe eleven i utsikt til å komme seg ut av en ubehagelig situasjon og over i en behagelig situasjon.» (Imsen, 1998, s. 76). <br /> <br />

Man kan på bakgrunn av dette sette opp noen prinsipper for atferdsmodifikasjon i klasserommet (Imsen, 1998, s. 74-81): <br /> <br />

Atferdsmodifikasjon må hovedsakelig skje ved at <i>man belønner det positive</i>, og <b>ikke</b> ved at <i>man straffer det negative</i>. Det viktig å analysere elevens atferd, slik at forsterking kan settes inn på rett måte, f.eks. i form av omplassering i elevgruppen, klassebytte, tiltak utenfor skolen eller evt. bytte av skole. Negativ forsterking kan også brukes, særlig på den måten at man hjelper elever til å slutte med dårlige vaner. Positive forsterkere vil imidlertid gi best resultater i atferdsmodifikasjonen. Et eksempel på dette er at elevene får et kvarter fri i siste timen en dag dersom de har jobbet godt. Ekstinksjon nevnes også som en metode for å redusere uønsket atferd. Det innebærer at uønsket atferd ignoreres. </div> <br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Behaviorismen og din undervisning? </div></H2> <br /> 
<div class="JBMCode"> Denne teorien har en hel del å lære oss med tanke på å skape konsentrasjon og ro omkring læringsprosessen, og dermed et motiverende læringsmiljø. <br /> <br />

Som vi så, mente Skinner at vanlig klasseromsundervisning aktiviserer elevene for lite. Vår erfaring tilsier at varierte undervisningsformer er en god motivasjonsfaktor i undervisninga, og at noen av oss har mer å hente her i flere fag. Og da ikke bare veksling mellom tavleundervisning, gruppearbeid og selvstendig arbeid i form av oppgaveløsning i klasserommet, men også former for praktisk aktivitet i aktuelle læringsmiljøer, slik som feltarbeid, ekskursjoner, forsøk, målinger ol. <br /> <br />

Samtidig er noen av oss kritisk til å erstatte klasseromsundervisning med slike aktiviteter i for stor grad. Elevene er forskjellige og har ulike behov, og lærer ulikt mye ved forskjellige undervisningsopplegg og læringsprosesser. <br /> <br />

Et viktig moment i behaviorismen og hos Skinner er dette med kontinuerlig forsterkning som en del av læringsprosessen, og da særlig positive forsterkere. Her har noen av oss noe å lære, ikke minst når det gjelder det å gi individuelle tilbakemeldinger på ting som er bra utført, eller når eleven er på rett vei. Men da må man også kommunisere enkle og tydelige mål for undervisninga, slik at eleven har begreper om hva som skal læres. Her kommer behaviorismens krav om å dele lærestoffet opp i små bolker til sin rett. Når eleven på forhånd vet noe om hva som skal læres, vil bekreftende og positive tilbakemeldinger komme til sin fulle rett som motivasjonsfaktor i læringsprosessen. <br /> <br />

Når det gjelder forsterkere i form av å f.eks. gi fri i slutten av timen el., er dette noe mange av oss har prøvd ut litt, med forholdsvis god effekt. I en dobbeltime med matte en lærer har i en 5. og 6. klasse tar de de femten siste minuttene i gymsalen dersom elevene har jobbet godt. Flere ganger har denne dobbeltimen hatt større ro og konsentrasjon om undervisninga enn noen av enkeltimene hvor man ikke har vært i gymsalen. <br /> <br />

Videre ser man i drøftelsen at behaviorismen understreket betydninga av å analysere den enkelte elevs atferd, slik at man på denne bakgrunn kan gi individuelt tilpassede forsterkinger. Dette krever mye arbeid, men dette er et meget viktig anliggende, og noe som vi bør jobbe hardt for å få til på en god måte. Det ville vært mer læring dersom vi hadde lyktes med dette. <br /> <br />

Til slutt et synspunkt noen lærere ikke deler med behaviorismen, nemlig dens avvisning av straff. Mange tror at enkelte former for straff kan være effektive og til og med nødvendige for å skape den nødvendige ro og konsentrasjon i undervisninga, som igjen er en viktig faktor for å opprettholde motivasjonen.  <br /> <br />

Enkelte ganger tror mange lærere at elever som bråker og er urolige kan komme på et rett spor ved hjelp av positive og negative forsterkere. Men i mange tilfeller holder ikke dette, påstår noen lærere. I tilfeller hvor elever direkte plager eller forstyrrer andre elever må dette få en eller annen form for straff (?). Man får tydelig statuert at slik atferd er uakseptabel og uformålstjenelig (?). I slike tilfeller vil ekstinksjon virke direkte demoraliserende og demotiverende for alle parter i læringsprosessen. </div> <br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Konklusjon </div></H2> <br /> 
<div class="JBMCode"> Styrkene med behaviorismen er at den setter fokus på elevatferd som problemområde. Dette er noe alle lærere må forholde seg til i skolehverdagen. Tror dur behavioristene har noe å gi når det gjelder å skape konsentrasjon og ro i læringsprosessen, og dermed økt motivasjon? <br /> <br />

Men teorien har også sine svake sider. Den bygger på et for positivt og mekanisk menneskesyn. Imsen viser til lignende form for kritikk: «Den ene linje kritiserer det grunnleggende menneskesynet bak atferdsteorien og berører dermed menneskesynet i teorigrunnlaget. Det hevdes at mennesket blir betraktet som et sjeleløst individ, et objekt, som fritt lar seg manipulere og styre etter mekaniske læringspsykologiske prinsipper.» (Imsen, 1998, s. 84). <br /> <br />

Ut over dette peker også de kognitive og sosio-kulturelle lærings- og motivasjonsteoriene på viktige anliggender som må supplere den behavioristiske tenkninga (?). Når det gjelder sistnevnte påpeker Imsen imidlertid at for behaviorismen i dag «er sosial læringsteori det vanligste teorifundamentet, og her er det nettopp det funksjonelle samspillet mellom individet og det sosiale miljøet som er gjenstand for analyse.» (Imsen, 1998, s. 85). Dermed skulle det sosiale aspektet som for de første behavioristiske teoretikerne stod svakt, blitt styrket. </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> 
<span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :  </span> <br /><br />

• [1] Imsen, G. (1998). Elevens verden (3. utg.). Trondheim: Tano Aschehoug. <br /><br />

• [1] Klassekampen. (2002, 22. august). Skolen har spilt fallitt. Hentet fra http://www.klassekampen.no/29994/article/item/null  <br /><br />

• [1] Lyngnes, K. M. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal. <br /><br />

</div>

<!--
http://pedagog.blogg.no/1350157184_behaviorismen_som_lri.html

Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende)

Behaviorismen som lærings- og motivasjonsteori
http://pedagog.blogg.no/1350157184_behaviorismen_som_lri.html

Motivasjon og forventninger
PAG 13
https://www.ntnu.no/documents/142548/201977591/masteroppgave+kai+morten+digital+utgave.pdf/7c4682a1-a835-4d5a-a225-08d5657e4e7d

Har behaviorismen virkelig noe å lære oss med tanke på å skape konsentrasjon og ro omkring læringsprosessen, og dermed et motiverende læringsmiljø?

Innledningsvis ble det sagt at det ikke finnes en fasit på hva en god lærer er, at mange metoder er like gode så lenge elevene får presentert variende metoder. Jer er ikke enige fordi en behavioristisk metode (Skinner) er ikke ønskelig. Hva lærer elevene når de får anmerkninger fordi de ikke har gjort leksa? Alternativer for at elevene skal lære noe er at de får sette seg mål og at de lærer læringsstrategier.

Burrhus Fredric Skinner (1904-90) var en av hovedpionerene innenfor den behavioristiske læringstradisjon (Lyngsnes og Rismark, 2007, s 49). Basert på denne læringsteorien ble det påstått at læring kanaliseres ved hjelp av blod, dvs at lærte ikke elevene, så ble det brukt pisk.

eksamensveiledning, in-norwegian, norge, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole

http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/elevenes-motivasjon.html?m=1

http://trigomiro.net/wp-content/uploads/2013/10/bambini2.jpg
https://pixabay.com/static/uploads/photo/2015/01/08/18/24/children-593313_960_720.jpg
http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8senteret/Bilder/L%C3%A6relyst/011112_mb_1473.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29.jpg?v=largeArt
-->

Pedagogikk — «Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring» — [Eksamensveiledning]

Gutten som rakk opp hånda - Bilde: © Morten Brun / illustrasjonsfoto — [http://goo.gl/hEhJKQ] Drøft og diskutér samme...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Tilpasset opplæring i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html"> <img alt="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXSvjXwXaSDFAFj1tXCcQZDSN9oYDYkhsSiOWCBW468t1HxX6hcLh_MhnQLj90gJ478SoZRADIIYNYz1EDZ6brosD0LQOIbWCYsxUXdum97f-ng0qrjhw0tTL_Q7RbmiUqDJ4xDfaI9nmu/s600/tilpasset-opplaering-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2"> Det er viktig å tilrettelegge for at alle skal kunne få best mulig tilpasset læring. </font></a><br />Langsvarsoppgave: Vygotsky og Piaget - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> © MagNews</font></a> / <a href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring" alt="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> illustrasjonsfoto </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/JE7Db1] Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen_______________________i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning: Langsvarsoppgave ▶ http://goo.gl/dGbmJb ◀ Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Vygotsky #Piaget </div> <br /><br />

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig <br />
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap  <br /> <br />

Hjelpemidler:  <br />
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">http://www.lovdata.no</font></a>  <br />
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">http://www.udir.no/Lareplan/</font></a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.  <br /> <br />

<div class="citajbm"> DEL 2 – Langsvarsoppgave (kandidaten velger én).  <br /><br />

<H2> <div style="text-align: center"> Langsvarsoppgave) I Stortingsmelding 16...<i>og ingen stod igjen</i>, står det blant annet: <br />
<blockquote>«Tilpasset opplæring er (..) et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene». </blockquote><br /><br />

Drøft med utgangspunkt i sitatet over hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring. </div></H2> <br />

• ✔ En besvarelse skal med støtte i sitatet fra St.mld.16 drøfte tilpasset opplæring i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring. Besvarelsen skal redegjøre for begrepet tilpasset opplæring. Studenten/kandidaten må gjøre rede for sentrale begreper knyttet til oppgavens tema, altså tilpasset opplæring og aktuell læringsteori. Videre er det nødvendig at læringsteoriene sine konsekvenser for tilpasset opplæring blir beskrevet og drøftet med utgangspunkt i relevant begrepsapparat.  <br /><br />

• ✔ Det kan være aktuelt å trekke inn blant annet hvordan dette er et prinsipp i læringsplakaten, at det er beskrevet i opplæringsloven, redegjøre for en smal og vid forståelse av tilpasset opplæring, trekke inn komplementaritetsteorien, samt peke på måter å differensiere undervisninga på, og problematisere i lys av inkludering når studenten/kandidaten skal anvende begrepet tilpasset opplæring i sosiokulturell og kognitiv konstruktivistisk sammenheng. Besvarelsen skal redegjøre for de to synene på læring, og sentrale begreper innenfor de to teoriene skal redegjøres for og anvendes i forklaring på og drøfting av hvordan opplæringa kan tilpasses i lys av hvordan læring skjer i de to teoriene. Studentens/kandidatens valg av fokus og retning i besvarelsen åpner for å trekke inn elementer fra andre hovedområder innenfor pensum for å etablere en solid teoretisk støtte for valg av argumentasjon i drøfting.   </div> <br /><br />

Ved eksamen benyttes følgende karakterskala:  <br /><br />

B, Meget god  <br />
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier  <br />
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. <br /><br />

<a href="http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" title="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" alt="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000">Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser</font></a>  </div> <br /><br />

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </span></div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF" target="_blank"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> PDF, discussion purposes only </span></a> ] </span> </span> </div> <br />

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/tilpasset-opplaering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<div style="text-align: center"><span style="color: blue"><span style="font-size: 13pt; line-height:12pt"> <strong> Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving :: </strong> </span></span></div> 
<div style="text-align: center"><span style="color: darkgreen"><span style="font-size: 12pt; line-height:13pt"> </span></span></div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER><BR/>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=8jf17UJSbZQ&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=8jf17UJSbZQ&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJvSQcJvSRP013rMS98_33FPRoDN1pfG3NzrcBk6uwjWRXRIH14NmZ6bsAufxsz6A6IoK5241H9w78YeYkIhr14hGOBxuF70YC95bvfkQkZVjHfC2cVWpn0Z3TxLdnmcj_C6BLXHx4tzAw/s600/skrivestrategier-BenjaminMadeira-com.png",
     height: '420',
     title: 'Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

<H2> <div style="text-align: center"> Et kognitivt perspektiv. </div></H2> <br />  
<div class="JBMCode"> Uttrykket ”øvelse gjør mester” har opphav i et behavioristisk perspektiv (Dysthe, 2001). <br /> <br />

De kognitive teoriene har stått sentralt i psykologisk forskning om læring og tenking fra 1970 årene, og dette perspektivet sto på mange måter i kontrast til det behavioristiske perspektivet som hadde vært dominerende (Dysthe, 2001). <b>Jean Piaget</b> regnes som den mest sentrale forskeren i det som kalles for Piaget-tradisjonen innenfor <b>kognitive teorier</b> (Ibid.). <br /> <br />

Piaget har en teori om hvordan elevene bygger opp sin intelligens. Han sier at <b>kunnskap er noe hvert enkelt menneske aktivt konstruerer</b>, og ingen mennesker har lik konstruksjon (Skodvin, 1998). <b>Piaget</b> betegnes derfor gjerne som <b>kognitiv konstruktivist</b>. For å understreke at det er det enkelte individ som konstruerer sin kunnskap omtales han også som <b>individuell kontruktivist</b> (Svanberg og Willie, 2009). <br /> <br />

Piaget hevder at individet skaper sine kognitive strukturer ved å handle i verden (Ibid.). Erfaringene blir til tanker. Han mener <b>ytre forhold gis en indre representasjon</b>. Den indre representasjonen av handlingsrekker knyttes sammen i lengre sekvenser som Piaget kaller <b>skjema</b>. Skjema inneholder all den kunnskap og erfaring som eleven er i besittelse av på et gitt tidspunkt (Jerlang, 1988). Piaget legger derfor stor vekt på individuelle aktiviteter, som manipulering, undersøking og omskaping av ting i den fysiske verden. I læreprosessen er det <b>elevens selvstendige utforsking av omverdenen og deres konstruksjon av kunnskap som er viktig</b>. Piaget sier at <b>kunnskap konstrueres aktivt av den enkelte elev i et forløp fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller</b>. <br /> <br />

Selve læringsprosessen kaller Piaget <b>adaptasjonsprosessen</b>. Den foregår ved at elevene tilpasser seg selv til omgivelsene og kobler gammel erfaring sammen med ny (Skodvin, 1998). Når elevene får ny erfaring tolkes denne ved hjelp av, og knyttes opp mot det som tidligere er lært. <b>Assimilasjon</b> er at erfaringer tas opp i allerede eksisterende skjema uten at skjema endres. Dette er for eksempel når elevene tar i bruk gamle skjema i nye handlinger. Elevene vil oppleve gjenkjennelse og vil oppleve at <b>assimilasjon</b> er enkelt, behagelig og <b>etter hvert kjedelig</b>. Bare assimilasjon vil føre til stagnasjon i utviklinga (ibid). Om elevene får nye erfaringer som ikke umiddelbart passer inn i eksisterende skjema, da må skjema utvides, forandres, eller det må opprettes nye skjema. <b>Akkomodasjon</b> er når det som tidligere er lært reorganiseres på grunn av, og i forhold til ny informasjon. <b>Akkomodasjon</b> kan oppleves krevende og slitsomt for elevene, fordi dette er en tyngre prosess (Skodvin, 1998).  <br /> <br />

<b>Adaptasjonsprosessen</b> består av en vekselvirkning mellom <b>assimilasjon og akkomodasjon</b>. I undervisninga vil innholdet være både kjent og ukjent for eleven. Det skal være noe elevene kan og noe som utfordrer. Det som driver læringa fremover er såkalt ubalanse i <b>likevektsprinsippet</b>, som kan oppstå på bakgrunn av både alder og modning, samt erfaring (ibid). Videre er det avgjørende at elevene lærer metakognisjon. <b>Metakognisjon</b> er evne til å reflektere over sin egen tenking, forståelse og læringsprosess, og slik bli bevisst hvordan de best lærer.  <br /> <br />

All opplæring må derfor ta utgangspunkt i den underliggende strukturen eller skjema til hver enkelt elev. Fordi eksisterende skjema styrer sansene og dermed persepsjonen, er en reaksjon eller et inntrykk ikke bare avhengig av ytre stimuli, men vil også alltid være avhengig av eksisterende skjema (Skodvin, 1998). I undervisninga skal det være en aktiv bruk av forkunnskaper. På  denne måten vil læringsprosessene stå i fokus, og læringsstrategier, problemløsningsmetoder og begrepsutvikling være sentrale  begrep. Vi kan forklare læringsstrategier med gode arbeidsvaner og framgangsmåter, for at elevene skal forstå og lære bedre i forhold til oppsatte læringsmål. </div> <br /> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> Sosiokulturelt perspektiv. </div></H2> <br /> 
<div class="JBMCode"> Sosiokulturelle teorier legger vekt på både læring og undervisning som <b>dialogisk prosess</b>. Dette innebærer et samspill mellom individers læring på den ene siden og undervisning på den andre siden. <b>Læreren blir en del av omgivelsene som legger til rette for læringa</b>. Det betyr at det foregår et gjensidig samspill mellom individet og miljøet som omgir det, og forståelse blir skapt eller konstruert i dette samspillet. Omgivelsene påvirker individet, samtidig som individet påvirker omgivelsene som det er aktør i. Dermed skapes en <b>utviklingsspiral</b> som får kraft av den stadige interaksjonen mellom menneskene og miljøet de lever i. Vygotskij er sentral i all forsking om læring, og sier at <b>kunnskap konstrueres aktivt gjennom dialog og samhandling med andre</b> (Vygotskij, 2008). Han hevder at all intellektuell utvikling og all tenking må ha utgangspunkt i sosial aktivitet.  <br /> <br />

Vygotskij mener at utviklinga går fra det sosiale til det individuelle, og at elevene derfor er i stand til å utføre en handling i samspill med andre før det er i stand til å utføre den alene. På denne måten skiller Vygotskij mellom en <b>elevs faktiske utviklingsnivå</b> og hans <b>potensielle utviklingsnivå</b>. Faktisk utviklingsnivå forteller hva eleven kan gjøre selvstendig, potensielt utviklingsnivå forteller hva eleven kan gjøre under veiledning og hjelp av voksen. Avstanden mellom disse nivåene kaller Vygotskij <b>den nærmeste utviklingssone</b>. For at elevene skal lære, mener Vygotskij at nivået på undervisninga må ligge i den nærmeste utviklingssonen, som vil si et litt høyere nivå enn det elevene behersker alene. Han sier videre at det er avgjørende at elevene får støtte, veiledning og hjelp av en mer kompetent person inntil de er i stand til å utføre aktiviteten selvstendig. <b>På denne måten vil forståelse, kunnskaper og ferdigheter stadig være i utvikling</b>. Det finnes noe elevene behersker godt, noe de er mindre sikre på, og noe de ennå ikke kan. Vygotskij mener at undervisninga er en pådriver for elevenes utvikling (Vygotskij, 2008). <br /> <br />

På bakgrunn av Vygotskijs teori introduserte Wood, Bruner og Ross i 1976 begrepet <i><b>Scaffolding</b></i>, eller også <i>Stillasbygging</i>, der <b>de illustrerer hvordan læreren er med på å ta ansvar for læring gjennom hele læringsprosessen</b> (Bråten, 2002). Stillasbygging kan beskrives på følgende måte: <br /> <br />

1. Den som lærer behersker ikke kunnskapen eller ferdigheten, men <b>lærestoffet ligger i den nærmeste utviklingssonen</b>. Læreren demonstrerer ved hjelp av langsom, tydelig og overdreven modellering og språk hvordan oppgaven skal løses. <br /> <br />

2. På andre nivå blir arbeidsprosessen får elevene imitere læreren, men hele tida med hjelp og støtte fra læreren som griper inn i arbeidsprosessen med en gang eleven viser usikkerhet. <br /> <br />

3. På nivå tre har eleven oppnådd funksjonell og adekvat mestring av arbeidsprosessen. Eleven nærmer seg selvstendig mestring av oppgaven. Eleven kan snakke med seg selv, rette opp egne feil, men spør om hjelp og støtte ved behov. <br /> <br />

4. I prosessens fjerde nivå kan eleven gjennomføre oppgaven uten støtte utenfra, og han kan forklare arbeidsprosessen til andre. Arbeidsprosessen har blitt internalisert og barnet kan selv mestre og styre oppgaveløsninga. På dette nivå bør hjemmearbeid ligge. <br /> <br />

Vygotskij (2008) mente videre at læring er situert. Det betyr at vi ikke kan forstå læring som et løsrevet fenomen, men at læring må forstås i lys av det sosiale livet og den kulturen hvor elevene deltar og lærer. Dette er en integrert del av det som læres. Elevenes kognitive utvikling innebærer derfor også en sosial og kulturell utvikling. Når elevene deltar i et kulturelt fellesskap, lærer de å ta i bruk, utforske og videreutvikle redskaper og innsikter som er utviklet gjennom den menneskelige historien. Derfor mente Vygotskij at kunnskap ikke bare er en individuell sak, men at den også er en felles eiendom. Vi må  altså forstå læringsprosessene i lys av den konteksten de finner sted (Ibid). <br /> <br />

Vygotskij (2008) mener at språk er det viktigste av alle kulturelle redskaper, fordi språket fungerer som et bindeledd mellom kultur, interaksjon og individets tenking. Det er språket mennesker bruker for å forhandle og definere sin egen erfaring. Språk læres som et resultat av samspill mellom mennesker, og barn er helt avhengig av voksenkontakt for å utvikle tale. I likhet med talespråk-kunnskaper utvikles også leseferdigheter i samspill med andre. Tegn og symboler er skapt av mennesker opp gjennom den menneskelige historie. Tegn og symboler er på den ene siden noe som tilhører kulturens verden, men etter hvert vil de også eksistere i den enkelte persons tenking ved at de internaliseres (ibid). <br /> <br />

Vygotskij sier at det finnes et før intellektuelt stadium i tenkingens utvikling og et før språklig stadium i tenkingens   utvikling. Som sagt sier Vygotskij (2008) at språk i utgangspunktet oppstår som et kommunikasjonsmiddel mellom barnet og de voksne menneskene som omgir det. Rundt 2 års alder kommer tenking og språk i forbindelse med hverandre og tenkingen blir språklig og språket blir intellektuelt. Fram til 7 års alder bruker barnet monologen for å strukturere sine omgivelser og handlinger. Etter 7 års alderen går monologen over til indre tale der tankene ikke direkte verbaliseres. Den tenkinga som etter hvert konstrueres hos barnet kaller Vygotskij <b>høyere mentale prosesser</b>. Her finner vi kognitive prosesser som logisk hukommelse, selektiv oppmerksomhet og begrepsdanning. Disse prosessene inneholder kognitive redskaper som blant annet språk. Språket er derfor et viktig redskap for utvikling og tenking, og det viktigste hjelpemiddel i opplæringa. <br /> <br />

Språk er et lingvistisk system. Det vil si at det består av et sett med regler om ord, lydmønstre og grammatikk. Skriftspråket er en særskilt lingvistisk funksjon som skiller seg fra vokal tale i både strukturelt og funksjonelt (Vygotskij, 2008). I skriftspråket må barnet opp på et høyere abstraksjonsnivå, det vil si en annengradssymbolisering, fordi det må lære seg å erstatte ord i tale med bilder for ord. Skriftspråket bygger på Indre tale, og Indre tale etterfølger Ytre tale. Disse nivåene påvirker hverandre gjensidig i et dynamisk samspill, slik at de stadig utvikles til høyere nivåer. <br /> <br />

Barn mestrer lingvistikk og grammatikk i talespråket lenge før det begynner med skriftspråkopplæring i skolen. Skriftspråket kan ligge så mye som 6-8 år etter talespråket i utvikling (Ibid.). Men denne kunnskapen er ikke bevisst fordi ordene læres  usystematisk. Vygotskij kaller disse ordene spontane begreper. I følge Vygotskij (2008) utvikler spontane begreper seg gjennom  sosiale erfaringer i naturlige situasjoner i hverdagslivet. Barn lærer begrepene gjennom erfaringer i møte med konkrete situasjoner og har sin styrke i situasjonsbestemte og praktiske situasjoner. Barn utvikler etter hvert mer kunnskap om de
spontane  begrepene slik at de blir mer bevisste og begrepene kan settes inn i en større sammenheng. Derfor kan vi si at begrepene går fra det konkrete og mot det generelle og at spontane begreper baserer seg på en induktiv metode. <br /> <br />

Vitenskapelige begreper er begreper som elevene lærer systematisk og bevisst i en undervisningssituasjon. Begrepene utvikler seg fra det generelle til det konkrete og baserer seg på en deduktiv metode. Vygotskij snakker på denne måten om to former for læring som er ansvarlig for begrepsdannelsen. De spontane  begrepene og vitenskapelige begrepene er komplementære og de påvirker hverandre gjensidig positivt i utviklinga. Vitenskapelige begreper utvider forståelsen for de spontane begrepene og motsatt (Vygotsij, 2008). <br /> <br />

Sosiokulturelle teorier bruker ofte det engelske begrepet <i>literacy</i> som kan oversettes med <b>tekstkompetanse</b>. Dette betyr ikke bare å kunne lese og skrive, men også å beherske og bruke tekster i forskjellige situasjoner i dagliglivet. Lesing, skriving og samtale er språklige funksjoner som forsterker og utfyller hverandre gjensidig i læringsprosessen. <br /> <br />

I følge Vygotskijs teori er barnas første erfaring med skiftspråket gjennom tegning, fordi tegninger representerer konkreter fra det virkelige liv (Frost, 1999). Tegningene vil etter hvert erstattes av symboler og ord. Fordi skriftspråket bygger på tale er det viktig at barnas første skriving er nær opp mot talespråket. Det vil si at elevene må skrive lydrett slik de hører ordene i talespråket. Da blir barna bevisst lydene i talespråket og de ser sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk. Lekeskriving på 1. trinn er derfor en god igangsetter av lesing. Gjennom den første ”leke-skrivingen” kan eleven bli interessert i bokstavene. Barnet ”smaker på ordene” og spør hvordan de skrives. Det som før var ”leke-skriving” blir etter hvert til bokstaver og ord. Denne lydrette skrivingen skaper grunnlag for senere innlæring av alle de uregelmessighetene som finnes i forholdet mellom tale og skriftspråk (Frost, 1999) Lærere bør være bevisst på å integrere disse aktivitetene helt fra skolestart (Roe, 2011). </div> <br /> <br />

<div class="citajbm"> 
<span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :  </span> <br /><br />

• [1] <b>Imsen</b>, Gunn. <i>Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi</i>. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2005. <br /><br />

• [2] <b>Imsen</b>, Gunn. <i>Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi</i>. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2014. <br /><br />

• [3] Lyngsnes, K. M., & Rismark, M.. <i>Didaktisk arbeid</i>. (2. utg.). Oslo: Gyldendal, 2007. <br /><br />

• [4] Manger, Terje. "Motivasjon og læring". I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), <i>Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap</i>, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013. <br /><br /> <br /><br />

<span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> Ekstra litteratur :  </span> <br /><br />

• [1] Bråten, I.. Vygotsky i pedagogikken. (3. oppl.). Gjøvik: Cappelen Akademisk forlag A.S., 2002. <br /><br />

• [2] Dysthe, O.. <i>Dialog, samspel og læring</i> (3. oppl.). Oslo: Abstrakt forlag AS, 2001. <br /><br />

• [3] Frost, J.: Lesepraksis – på teoretisk grunnlag, Oslo: Cappelen Akademiske forlag, 1999. <br /><br />

• [4] Jerlang, E.. <i>Udviklingspsykologiske teorier</i>. København: Munksgaard, 1988. <br /><br />

• [5] Roe, A.. Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2011.<br /><br />

• [6] Skodvin, A. <i>Kommunikasjon og kognisjon, Piaget og Vygotskijs syn på voksen - barn kommunikasjonen i forhold til førskolebarns kognisjon. En teoretisk drøfting og empirisk konkretisering</i>. Oslo: Universitetsforlaget, 1998. <br /><br />

• [7] Svanberg  R. & Willie H. P. <i>La stå, Læring på veien mot den profesjonelle lærer</i>. Oslo: Gyldendal akademiske, 2009. <br /><br />

• [8] Vygotskij, L. S.. Tenking og tale. Oversatt og redigert av Kozulin. A. Oversatt av Bielenberg og Roster. (3. oppl.). Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. <br /><br />

</div>

Pedagogikk — «Tilpasset opplæring i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring» — [Eksamensveiledning]

Det er viktig å tilrettelegge for at alle skal kunne få best mulig tilpasset læring. Langsvarsoppgave: Vygotsky og Piaget - Bilde: ...

Más información / read more »

History — «The Religion Of The Etruscans» — Religion and Mythology [PDF/Video]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html"> <img alt="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuSV_edTBIXTsCJ6fZT13UF7iUmblrlNC_b-yNlTVIR8zIR6ehZ01SdNWa0h66bFC-qvVCCdndHXsJHmNPCCee4nUjbrrMaTAqzE8hJ3OV-0AnqQvbU6G6g6BoppVlSDW-E6CQyB5R2rEX/s600/etruscans-devil-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a><br />
<span> <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"><font color="#301ce2">Ancient Face of the Etruscan Devil</font></a> - Photo: <a href="https://www.google.com/#q=THE+RELIGION+OF+THE+ETRUSCANS+site:benjaminmadeira.com" title="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> © Creative Commons</font></a> / <a href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/history" title="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS" alt="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS" target="_blank" style="text-decoration: none;"><font color="#FF4000"> illustration </font></a> </span> </div> </div> <br />

<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-size:17px; font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;">  — [http://goo.gl/1cN0Fe] THE HISTORY OF THE STUDY OF ETRUSCAN RELIGION_______________________It is well known that the Etruscan religion was not monotheistic like the Jewish, Christian, and Islamic faiths but recognized many gods. The members of that pantheon lived in the sixteen regions of the Etruscan heaven.</span></div></H2> <br /><br />

<div class="citajbm"> :: RT: THE RELIGION OF THE ETRUSCANS ▶ http://goo.gl/x6OOA3 ◀ For an Etruscan, the starting point of religion lay in the revelations of the prophets. After that, the continuing practice of religion was guided by inquiry into the will of the gods, properly revealed and interpreted by individuals with skills in divination. ↠ #Religion #Etruria #History #Etruscans #ClassicalHistory #ClassicalCivilization #Philosophy #Psychology #Religion #Mythology #Rationalism #Etruscan #Greek #Roman </div> <br /><br />

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — THE RELIGION OF THE ETRUSCANS http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html ETRUSCAN INSCRIPTIONS AND ETRUSCAN RELIGION [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<H2> <div style="text-align: center"> <span style="color: rgb(180, 95, 6); font-family: Arial,Helvetica,sans-serif;"> "THE RELIGION OF THE ETRUSCANS," by Nancy Thomson de Grummond and Erika Simon, 2006, <a name="pdf">PDF</a> :: </span></div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12cFlNdTd2aTVHQUk/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html" title="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS, PDF" target="_blank"><img alt="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="THE RELIGION OF THE ETRUSCANS, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <span style="color: darkgreen"> <span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>Nancy Thomson de Grummond and Erika Simon, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> PDF, Nancy Thomson de Grummond and Erika Simon, for educational, discussion purposes only </span></a> ] </span> </span> </div> <br />

<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:14px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">"The Religion Of The Etruscans," by Nancy Thomson de Grummond and Erika Simon, 2006.</span></strong></div> <br />
<div style="text-align: center"> <iframe id="JBM" name="Madeirinha" oncontextmenu="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" oncopy="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" class="gde-frame" style="width:100%; height:500px; border: none;" scrolling="no" domain=www.BenjaminMadeira.com" src="//docs.google.com/viewer?url=https://archive.org/download/ReligionEtruscans/Religion-Etruscans.pdf&hl=en_US&embedded=true" width="100%">The Religion Of The Etruscans by Nancy Thomson de Grummond and Erika Simon </iframe> </div>

<center><b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">SHARE: FACEBOOK</a></font></font></b> | <b><font face="Verdana" size="3"><a oncontextmenu="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Education - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" href="http://twitter.com/home?status= — The Etruscans: LOST ANCIENT CIVILIZATION http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html [via @BenjaminMadeira]" target="_blank" 
title="Compartir - Share via TWITTER" style="text-decoration: none;"><font color="#CC0000">TWITTER</a></font></font></b></CENTER> <br />
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> <br />
<div style="text-align: center"> <strong><span style="font-size:14px; color: #000000; background-color: #FFFF00;">The Etruscans: LOST ANCIENT CIVILIZATION. Ancient history is the aggregate of past events from the beginning of recorded human history and extending as far as the Early Middle Ages or the Postclassical.</span></strong></div> <br />

--- BENJAMINMADEIRA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* BENJAMINMADEIRA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'file': "https://www.youtube.com/watch?v=XxA2wYUVeFw&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=XxA2wYUVeFw&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],

width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/history'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9mv9P12Ww5YRWYwV6tP3ldKkd9pIsWgHp2QZ21UifPDr84NTy4QhGFh3Pby2lc365E7iGFBl4fpw2EGZ5ArkXtXeUEThMNlGYjemrryPkNJaM9eaCfNKe_WRraAQ2YKz9gi6UBkDMxU5G/s1600/600px-Flag_of_the_Kingdom_of_Etruria.svg.png",
     aspectratio: '16:9',
     height: '420',
     title: 'Play, Video - The Etruscans: LOST ANCIENT CIVILIZATION - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': jwplayer.utils.isChrome() ? "flash" : "html5",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'BenjaminMadeira.com - Microblogging, Visual, Auditory, Digital, Multimedia',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'controlbar.position': 'bottom'     
  });
</script> 
<noscript><p>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></p></noscript>
<div style="text-align: center"><font color="#0404B4"><span style="font-size: 17pt; line-height:10pt"> [ <a class="explicacion"> <b>LOST ANCIENT CIVILIZATION, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only.</b> <span> LOST ANCIENT CIVILIZATION for educational, discussion purposes only </span></a> ] </span> </font> </div> <br />
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. <br /> Click here or reload the Webpage.</a></center><br />
 <br />

<!--
http://dlia.ir/Scientific/e_book/Philosophy_Psychology_Religion/Religions_Mythology_Rationalism/BL_700_820_Classical_%28Etruscan_Greek_Roman%29_/000661.pdf

http://www.benjaminmadeira.com/2016/04/religion-etruscans.html?m=1

books, history, in-english, mythology, philosophy, psychology, religion, society, etruscans, culture, archaeology

The Historical Dictionary of the Etruscans relates the history of this culture through a list of acronyms and abbreviations, a chronology, a introductory essay, a bibliography, and hundreds of dictionary entries on important persons, places, events, and institutions and significant political, economic, social, and cultural aspects.
-->