— [http://goo.gl/hEhJKQ] Drøft og diskutér sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser_______________________og elevenes motivasjon for læring.



:: RT: PPU-eksamensveiledning: Langsvarsoppgave ▶ http://goo.gl/RqBnm0 ◀ Ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #vurderingspraksiser #motivasjon #ElevenesMotivasjon #MotivasjonForLæring


Eksamenstype: skriftlig
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap

Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.

Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.

Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. PPU-studenten som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil PPU-studenten som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres.

I vurderinga vektlegges det også i hvilken grad og hvor presist PPU-studentene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. PPU-studentene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning.


DEL 2 – Langsvarsoppgave (kandidaten velger én).

Langsvarsoppgave) Drøft og diskutér sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring.


• ✔ En besvarelse skal presentere ulike vurderingspraksiser, og beskrivelser av disse bør relateres til eller reflektere en forståelse for hvordan læreren skal jobbe med vurdering i grunnskolen. De vurderingspraksiser eller aspekter ved vurderingspraksiser kandidaten/studenten velger å fokusere på skal drøftes i lys av elevenes motivasjon for læring. Koblinga mellom vurdering og motivasjon for læring kan synliggjøres og drøftes med utgangspunkt i flere ulike teorier om vurdering, motivasjon og læring.

• ✔ De motivasjons- og læringsteoretiske redskapene begrepene kandidaten/studenten velger å anvende må kunne drøftes og diskuteres i lys av definerte vurderingspraksiser på en måte som uttrykker praktisk og teoretisk forståelse for den aktuelle diskursen. Dette kan innebære å anvende elementer fra motivasjonsteori, læringsteori, læreplanforståelse og juridiske føringer for vurdering i skolen i dagsaktuell drøfting og diskusjon.

• ✔ Noen sentrale begreper bør beskrives, men kandidaten/studenten velger hvor hovedfokus skal settes inn. Her er noen eksempler på teori om motivasjon og/eller læring som kan drøftes og diskuteres i lys av vurdering og vurderingsrelevante begreper som mål- og individrelatert vurdering, summativ og formativ vurdering, kompetansemål, nasjonale prøver, hverandrevurdering, egenvurdering, kriterier for måloppnåelse, halvårsvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering osv.: Formativ og summativ vurdering kan drøftes og diskuteres i lys av for eksempel behaviorisme (f.eks. Skinner sin operant betinging) og sosiokulturell teori (Vygotsky sin teori om nærmeste utviklingssone) og disse teorienes vektlegging av motivasjon.

• ✔ Videre kan ulike måter å praktisere formativ vurdering på drøftes og diskuteres i lys av utvalgte aspekter ved både sosiokulturell teori, sosial-kognitiv teori og kognitiv konstruktivisme. Ulike vurderingspraksiser kan også drøftes og diskuteres med hovedvekt på målorientering, og hvordan ulike målstrukturer kan påvirke elevenes motivasjon for læring. I denne koblinga vil det også være naturlig å trekke inn aspekter ved andre relevante motivasjonsteorier, som for eksempel attribusjonsteori og forventninger om mestring. Kandidaten/studenten kan også velge å drøfte måter å praktisere vurdering på i lys av humanistiske teorier om motivasjon eller prestasjonsmotivasjon.


For begge oppgavene vises det til generelle betraktninger om langsvarsoppgave, samt generelle, kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet:

Ved eksamen benyttes følgende karakterskala:

A, Fremragende
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B, Meget god
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C, God
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D, Nokså god
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F, Ikke bestått - You have wasted your time
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.

Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser


SHARE: FACEBOOK | TWITTER


"Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", PDF ::

Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira



Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.


SHARE: FACEBOOK | TWITTER


Gode betingelser for læring: motivasjon, den viktigste faktoren for læring - Hedda Berntsen, Skiutdanning, 16. juni 2013 ::



Clic aquí o recargar la Pagina Web.
Click here or reload the Webpage.




Innledning.


Her drøftes det hovedinnholdet i lærings- og motivasjonssynet til en sentral teoretiker, samt drøftes det hvilke konsekvenser dette synet kan få for vår undervisning.

En vesentlig utfordring i skolen mange steder her i Norge i dag, er å opprettholde den nødvendige konsentrasjon om læring hos elevene. Dette er noe mange lærere har erfaring med. Jon Hustad peker på denne problematikken i sin debattbok «Skolen som forsvann» (Klassekampen, 2002).

Det er viktig å sette fokus på elevadferd, og grep som kan gi mer effektiv læring og opprettholdelse av ro og orden på skolen. Dersom en kunne lykkes med dette ville motivasjonen til læring uten tvil bli større. Her vil derfor ses nærmere på den behavioristiske teorien, med B. F. Skinner som en av de mest fremtredende representanter, nettopp fordi man her setter søkelyset på elevatferd.

Vi kunne konkretisere problemstillinga på følgende måte: Har behaviorismen noe å lære oss med tanke på å skape konsentrasjon og ro omkring læringsprosessen, og dermed et motiverende læringsmiljø?

Fremstillinga bygger på Gunn Imsens bok Elevens verden (1998) og Kitt Lyngsnes og Marit Rismarks bok Didaktisk arbeid (2007).


Behaviorismen som lærings- og motivasjonsteori.


Burrhus Fredric Skinner (1904-90) var en av hovedpionerene innenfor den behavioristiske læringstradisjon (Lyngsnes og Rismark, 2007, s 49).

Behavioristene gir en måte å tenke på som kan redusere disiplinproblemer, men gir ingen enkel løsning som løser alle problemer. Man kaller strategien atferdsmodifikasjon og bygger på operant betingingsteori og på sosial læringsteori (Imsen, 2000, s. 64). Vi skal se på den første av disse.

Teorien om operant betinging bygger på forsøk med dyr. Skinner mente han på denne måten kom frem til generelle lover om læring som også gjelder for mennesker. Når en person utfører en handling, er det fordi et stimuli har gått forut for handlingen og vært utløsende årsak. Viktig for Skinner var sammenhengen mellom stimuli og reaksjon, «spesielt på atferdens konsekvens og betydningen av forsterkning (belønning).» (Lyngsnes og Rismark, 2007, s. 50).

Dersom en vil forandre atferden kan det gjøres ved å endre stimulus, forsterkere eller begge deler. Lyngsnes og Rismark gjengir følgende eksempel (2007, s. 50): «Et kjent eksempel er hunden som setter seg og gir labb når eieren viser fram en godbit. Synet av maten (stimulus) får hunden til å sette seg (atferd), og eieren belønner så atferden ved at hunden får spise matbiten (forsterkning).»

Ut fra sine forsøk med dyr har Skinner følgende tanker om undervisning (Lyngsnes og Rismark, 2007, s. 50):

- Vanlig klasseromsundervisning aktiviserer elevene for lite.

- Korrekt og formålstjenlig atferd må kontinuerlig forsterkes med tilbakemelinger.

- Undervisningen starter med det elementære, og det gjøres klart rede for hva som skal læres.

- Lærestoffet brytes opp i små enheter i gis skriftlig form gjennom et selvinstruerende læreprogram. Eleven må på denne måten selv ta aktiv del i læringsprosessen og bygge sin egen kompetanse.

- Kunnskapskontrollen foregår ved at eleven selv kontinuerlig sjekker om oppgavene er riktige.

- Med dette læreprogrammet kan elevene arbeide etter eget tempo og egne forutsetninger.

Lærerens rolle i læringsprosessen blir da å gi rett stimuli og forsterkning (belønning) til rett tid. Stimuli gis i form av påminnelser og ledetråder som viser rett vei, og belønning kan gis både som positiv og negativ forsterkning.

Forsterkere er i følge Skinner noe som får individet til å fortsette aktiviteten. Positive forsterkere «fungerer som belønning når de føyes til situasjonen», og negative forsterkere «fungerer som belønning når de fjernes fra situasjonen.» (Imsen, 1998, s. 69).

Negative forsterkere må ikke forveksles med straff. Skinner hadde lite til overs for straff som metode for å korrigere uønsket atferd. Negativ forsterker vil si å «bringe eleven i utsikt til å komme seg ut av en ubehagelig situasjon og over i en behagelig situasjon.» (Imsen, 1998, s. 76).

Man kan på bakgrunn av dette sette opp noen prinsipper for atferdsmodifikasjon i klasserommet (Imsen, 1998, s. 74-81):

Atferdsmodifikasjon må hovedsakelig skje ved at man belønner det positive, og ikke ved at man straffer det negative. Det viktig å analysere elevens atferd, slik at forsterking kan settes inn på rett måte, f.eks. i form av omplassering i elevgruppen, klassebytte, tiltak utenfor skolen eller evt. bytte av skole. Negativ forsterking kan også brukes, særlig på den måten at man hjelper elever til å slutte med dårlige vaner. Positive forsterkere vil imidlertid gi best resultater i atferdsmodifikasjonen. Et eksempel på dette er at elevene får et kvarter fri i siste timen en dag dersom de har jobbet godt. Ekstinksjon nevnes også som en metode for å redusere uønsket atferd. Det innebærer at uønsket atferd ignoreres.


Behaviorismen og din undervisning?


Denne teorien har en hel del å lære oss med tanke på å skape konsentrasjon og ro omkring læringsprosessen, og dermed et motiverende læringsmiljø.

Som vi så, mente Skinner at vanlig klasseromsundervisning aktiviserer elevene for lite. Vår erfaring tilsier at varierte undervisningsformer er en god motivasjonsfaktor i undervisninga, og at noen av oss har mer å hente her i flere fag. Og da ikke bare veksling mellom tavleundervisning, gruppearbeid og selvstendig arbeid i form av oppgaveløsning i klasserommet, men også former for praktisk aktivitet i aktuelle læringsmiljøer, slik som feltarbeid, ekskursjoner, forsøk, målinger ol.

Samtidig er noen av oss kritisk til å erstatte klasseromsundervisning med slike aktiviteter i for stor grad. Elevene er forskjellige og har ulike behov, og lærer ulikt mye ved forskjellige undervisningsopplegg og læringsprosesser.

Et viktig moment i behaviorismen og hos Skinner er dette med kontinuerlig forsterkning som en del av læringsprosessen, og da særlig positive forsterkere. Her har noen av oss noe å lære, ikke minst når det gjelder det å gi individuelle tilbakemeldinger på ting som er bra utført, eller når eleven er på rett vei. Men da må man også kommunisere enkle og tydelige mål for undervisninga, slik at eleven har begreper om hva som skal læres. Her kommer behaviorismens krav om å dele lærestoffet opp i små bolker til sin rett. Når eleven på forhånd vet noe om hva som skal læres, vil bekreftende og positive tilbakemeldinger komme til sin fulle rett som motivasjonsfaktor i læringsprosessen.

Når det gjelder forsterkere i form av å f.eks. gi fri i slutten av timen el., er dette noe mange av oss har prøvd ut litt, med forholdsvis god effekt. I en dobbeltime med matte en lærer har i en 5. og 6. klasse tar de de femten siste minuttene i gymsalen dersom elevene har jobbet godt. Flere ganger har denne dobbeltimen hatt større ro og konsentrasjon om undervisninga enn noen av enkeltimene hvor man ikke har vært i gymsalen.

Videre ser man i drøftelsen at behaviorismen understreket betydninga av å analysere den enkelte elevs atferd, slik at man på denne bakgrunn kan gi individuelt tilpassede forsterkinger. Dette krever mye arbeid, men dette er et meget viktig anliggende, og noe som vi bør jobbe hardt for å få til på en god måte. Det ville vært mer læring dersom vi hadde lyktes med dette.

Til slutt et synspunkt noen lærere ikke deler med behaviorismen, nemlig dens avvisning av straff. Mange tror at enkelte former for straff kan være effektive og til og med nødvendige for å skape den nødvendige ro og konsentrasjon i undervisninga, som igjen er en viktig faktor for å opprettholde motivasjonen.

Enkelte ganger tror mange lærere at elever som bråker og er urolige kan komme på et rett spor ved hjelp av positive og negative forsterkere. Men i mange tilfeller holder ikke dette, påstår noen lærere. I tilfeller hvor elever direkte plager eller forstyrrer andre elever må dette få en eller annen form for straff (?). Man får tydelig statuert at slik atferd er uakseptabel og uformålstjenelig (?). I slike tilfeller vil ekstinksjon virke direkte demoraliserende og demotiverende for alle parter i læringsprosessen.


Konklusjon


Styrkene med behaviorismen er at den setter fokus på elevatferd som problemområde. Dette er noe alle lærere må forholde seg til i skolehverdagen. Tror dur behavioristene har noe å gi når det gjelder å skape konsentrasjon og ro i læringsprosessen, og dermed økt motivasjon?

Men teorien har også sine svake sider. Den bygger på et for positivt og mekanisk menneskesyn. Imsen viser til lignende form for kritikk: «Den ene linje kritiserer det grunnleggende menneskesynet bak atferdsteorien og berører dermed menneskesynet i teorigrunnlaget. Det hevdes at mennesket blir betraktet som et sjeleløst individ, et objekt, som fritt lar seg manipulere og styre etter mekaniske læringspsykologiske prinsipper.» (Imsen, 1998, s. 84).

Ut over dette peker også de kognitive og sosio-kulturelle lærings- og motivasjonsteoriene på viktige anliggender som må supplere den behavioristiske tenkninga (?). Når det gjelder sistnevnte påpeker Imsen imidlertid at for behaviorismen i dag «er sosial læringsteori det vanligste teorifundamentet, og her er det nettopp det funksjonelle samspillet mellom individet og det sosiale miljøet som er gjenstand for analyse.» (Imsen, 1998, s. 85). Dermed skulle det sosiale aspektet som for de første behavioristiske teoretikerne stod svakt, blitt styrket.


Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :

• [1] Imsen, G. (1998). Elevens verden (3. utg.). Trondheim: Tano Aschehoug.

• [1] Klassekampen. (2002, 22. august). Skolen har spilt fallitt. Hentet fra http://www.klassekampen.no/29994/article/item/null

• [1] Lyngnes, K. M. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

Comentario » Comments »»» Blogger Disqus

 
Top - Subir