— [http://goo.gl/8O1Ne4] Læreplanverket_______________________for den 10-årige grunnskolen (L97) som grunnlagsdokument i praksisopplæringa.
:: RT: Reform 97, ledet av Gudmund Hernes, Arbeiderpartiet ▶ https://goo.gl/lIAZMd ◀ Her finner du det utgåtte læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97: Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Dette læreplanverket er erstattet av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #skole
Norge, Læreplanverket for videregående opplæring (R94), læreplanar, grunnskoleutdanning, fagplaner, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97), Læreplaner - Grunnskolen, grunnskole, grunnskolereforma, skoleverket, L97, Undervisningsopplegg, Videregående skole, Norway, Pedagogikk, pedagogikk, 10-årigeskole, skolevesen, læreplan, mønsterplaner, Skoleundervisning, mønsterplanen, Voksenopplæring, Norge, skole, Utdanningspolitikk, Læreplaner - Grunnskolen - Norge, Grunnskolen, utdanning, pensum, skoleelever, lærerplaner, Primary education, Education, Læreplaner, videregående, grunnskolereformen, læreplaner, Læreplaner : Grunnskolen, grunnskoler, grunnskolen, Grunnskolereformen
"Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97", publisert under: Regjeringen Brundtland III, utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet; brosjyre/Veiledning PDF ::
Pedagogikk - Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97.
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997 (L97)
Denne læreplanen fikk formell status som forskrift, hvilket betydde at læreplanens mange og detaljerte kunnskapskrav skulle følges opp. Kunnskapsinnholdet og arbeidsformer er formulert i måltermer som sier klart hva elevene skal arbeide med i hvert fag og på hvert trinn (Imsen, 2009). Læreplanen av 1997 medførte en kraftig innskrenkning av lærerens frihet til å velge lærestoff. Siden L 97 la større vekt på fagdelt undervisning ble det derfor lagt opp mål for hvert av de tre samfunnsfagene. Det ble også satt opp mange og detaljerte lister over hoved- og undermomenter som skulle gjennomgås og målene var direkte knyttet til hvert årstrinn (Koritzinsky, 2012).
Denne læreplanen fikk formell status som forskrift, hvilket betydde at læreplanens mange og detaljerte kunnskapskrav skulle følges opp. Kunnskapsinnholdet og arbeidsformer er formulert i måltermer som sier klart hva elevene skal arbeide med i hvert fag og på hvert trinn (Imsen, 2009). Læreplanen av 1997 medførte en kraftig innskrenkning av lærerens frihet til å velge lærestoff. Siden L 97 la større vekt på fagdelt undervisning ble det derfor lagt opp mål for hvert av de tre samfunnsfagene. Det ble også satt opp mange og detaljerte lister over hoved- og undermomenter som skulle gjennomgås og målene var direkte knyttet til hvert årstrinn (Koritzinsky, 2012).
Sylvi Stenersen Hovdenak, 2014 — Sammenhengen mellom føringer i læreplanen, skolens styringsdokumenter og hvordan det setter rammer for lærerens profesjonsutøvelse og klasseledelse. Hvordan ulike politiske retninger påvirker læreplanen ::
Click here or reload the Webpage.
Aktuell litteratur :
• [1] Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
• [2] Imsen, Gunn (2009). Lærerens verden inføring i genrell didaktikk (4. utgave. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [3] Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring (3.utgave. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [4] Møller, Jorunn, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (2009). Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• [1] Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
• [2] Imsen, Gunn (2009). Lærerens verden inføring i genrell didaktikk (4. utgave. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [3] Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring (3.utgave. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
• [4] Møller, Jorunn, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (2009). Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Comentario » Comments »»» Blogger Facebook Disqus