RT: #mayo 2016

Pedagogikk — «Klasseledelse, undervisningsledelse, læringsledelse: læring» — [Hjemmeeksamen]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/05/klasseledelse.html"> <img alt="PPU3510D 1, PPU, Pedagogikk - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdQ9RLlmERMzUnMH5ILELRvWrD00zWQVcIc07gSHpzQFqzvn3l5iPSMjtYZLR-Pk8aboyCiyn5u8dz9FYcul8L6H9Y0RvL9zbF3A9Xc-NaGhJTMIPK4lE77XExIOjtlUuqJuxsYeLluJRx/s600/pedagogikk-ppu-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:436px" title="PPU3510D 1, PPU, Pedagogikk - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a> 
 <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"> PPU </a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="PPU3510D 1, PPU, Pedagogikk"> © Creative Commons</a> / <a alt="PPU3510D 1, PPU, Pedagogikk" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="PPU3510D 1, PPU, Pedagogikk"> illustrasjonsfoto </a> </div> </div>

<H2> <div style="text-align: center"> — [http://goo.gl/aIOYLr] Hvilke tiltak kan iverksettes for å bidra til å øke elevenes læringsutbytte _______________________både i det teknologitette og fysiske klasserom?</div></H2>

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-hjemmeeksamen ▶ https://goo.gl/dZZXNG ◀ Relasjonellkompetanse, struktur- og variasjon i undervisninga har innvirkning på læringsutbytte ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #lærer–elev-relasjon #selvbestemmelsesteori #autonomistøtte #klasseledelse #autoritativ #problematferd #DyktigLærer #SosialKompetanse #SosialeFerdigheter #identitetsdanning #LæringSomEnSosialProsess #SkolefagligePrestasjoner</div>

<div class="JBMCode"> 1) Hva er klasseledelse i det norske senmoderne samfunn?

2) Hvilke tiltak kan iverksettes for å bidra til å øke elevenes læringsutbytte både i det teknologitette og fysiske klasserom? </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Fra klasseledelse til læringsledelse http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<div style="text-align: center"> Klasseledelse: Fra klasseledelse til læringsledelse, Kristin Helstad, UiO, 2014 :: </div> 
<div style="text-align: center"> </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://archive.org/download/escuela-lideres/escuela-lideres.mp4',
        },{ */
        file: "https://archive.org/download/escuela-lideres/escuela-lideres.mp4",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s60/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipprIgw5MqLQ58O53JwDsa_4rWr-heqZSGpehfOEI-KZYazktD5rK2M8AvHf2vsHgQbIpR4Dh82w1mlgCSfh5RyA500I-DsunRm8mWP91LP1UHjz7xBI3wBchh4Su8oeUWvYxn-NI5hI-x/s1600/klasseledelse-undervisnings-og-laeringsledelse-BenjaminMadeira-com.png",
     height: '420',
     title: 'Klasseledelse: læreren som læringsleder - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

controlbar: 'bottom' 
 });
</script> 
<noscript>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></noscript>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. Click here or reload the Webpage.</a></center> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> Videoclip, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. Videoclip, for educational, discussion purposes only. </a> ] </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<H2> <div style="text-align: center"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" target="_blank" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. PDF, discussion purposes only </a> ] </div>

<div style="text-align: center"> Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning.</div> 
<div style="text-align: center"> <iframe id="JBM" name="Madeirinha" oncontextmenu="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" oncopy="alert('Benjamin Madeira - Official Website');return false" class="gde-frame" style="width:100%; height:500px; border: none;" scrolling="no" domain=www.BenjaminMadeira.com" src="//docs.google.com/viewer?url=https://archive.org/download/tankekart-laeringssyn/tankekart-laeringssyn.pdf&hl=en_US&embedded=true" width="100%">Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning</iframe> </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Klasseledelse: betydning av lærer-elev-relasjonen for elevens læringsmiljø http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<div style="text-align: center"> Klasseledelse: betydning av lærer-elev-relasjonen for elevens læringsmiljø, Kristin Beate Vasbø, UiO, 2015 :: </div> 
<div style="text-align: center"> </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://archive.org/download/lideres-escuela/lideres-escuela.mp4',
        },{ */
        file: "https://archive.org/download/lideres-escuela/lideres-escuela.mp4",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s60/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgYmXdj0j4AtWmeT3zOrEuCL29IZDRATAlL_yuoYA0EXNjsewlu2OqGgS1XSgKqohEoiCgoCglEy2Ky_F-cmibcdV2kjvZu7sp6p1uKQyp6ApGpHP8x6WgsjCKrpI9f-uaFM9bbjpF6dtQ/s600/undervisningsforstyrrende_atferd_BenjaminMadeira-com.jpg",
     height: '420',
     title: 'Klasseledelse: betydning av lærer-elev-relasjonen for elevens læringsmiljø - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

<div class="citajbm"> 
 Litteraturliste – Kilder [Formalia. Referansestilen og kildehenvisning som ble valgt i denne oppgaven er MLA, istedenfor APA, fordi undertegnede mener at MLA gir mer konkret henvisning til kilden for videre undersøkelse] :

• [1] Apple, Michael. "Creating democratic education in neoliberal and neoconservative times." Praxis Educativa 17.2 (2014): 48-55. Internett. Hentet den 01.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/vFHUPn

• [2] Apple, Michael og Petter Aasen. The state and the politics of knowledge. Psychology Press, 2003. Papir-utgave.

• [3] Arjona, Ricardo. "Mojado" i CD-en: Adentro. Sony BMG Music, 2005. [Videoklipp]. "«MOJADO» Guatemala/Mexico/USA — «Step by Step on a Desperate Trek»". Internett. Henta fra YouTube 7.03.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/e7PVvq

• [4] Bandura, Albert. Self-efficacy in changing societies. Cambridge university press, 1995(1997,1999,2009). Papir-utgave.

• [5] Baum, William M. Understanding behaviorism: Behavior, culture, and evolution. Blackwell Publishing, 2005 (2. opplag). Papir-utgave.

• [6] Berg-Olsen, Anita. Små skoler i små samfunn: å studere utdanning og læring i kontekst. (Vol. 2006, nr. 10). Nesna: Høgskolen i Nesna, 2008. Papir-utgave.

• [7] Biseth, Heidi og Sofie Haug Changezi. "Det er ikke kidsa det er noe galt med, men skolesystemet!" Kronikk, publisert 06.04.2016. Oslo: Utdanningsforskning, 2016. Internett. Henta den 7.04.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/22ZwHS

• [8] Boström, Lena. Fra undervisning til læring. Oversetter og tilrettelegger til norske forhold: Kari Marie Thorbjørnsen. Oslo: Kommuneforlaget, 2001. Oversettelse av Från undervisning till lärande. Brain Books, 1998. Papir-utgave.

• [9] Brandmo, Christian. "Motivasjon knyttet til skole og læring". Oslo: UV, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, i.d. [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 25.04.2016: PPU3510D (V2016) Modul 6: "Læringsstrategier / Motivasjon". Tilgjengelig: https://goo.gl/svrBtE og/eller: https://goo.gl/ZG6Z9F 
——— "Fra ambisjon til prestasjon: En studie av relasjonene mellom epistemiske oppfatninger, motivasjon, bruk av læringsstrategier og akademiske prestasjoner hos økonomistudenter". Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, 2011.

• [10] Bransford, John D., Ann L. Brown og Rodney R. Cocking. How people learn: Brain, mind, experience, and school. National Academy Press (Expanded Edition), 2000. Papir-utgave.

• [11] Bransford, John, Sharon Derry, David Berliner og Karen Hammerness: "Theories of learning and their roles in Teaching", i verket: Preparing Teachers for a Changing World. What teacher should learn and be able to do, av Darling Hammon, L. og J. Bransford. Jossey-Bass, 2005. Papir-utgave.

• [12] Brevik, Lisbeth Myklebostad. Campusforelesning: "Hvordan støtte elevers læringsrettede samtaler i gruppearbeid". Oslo: Helga Engs hus. Blindern 01.03.2016. 
——— "Fra klasseledelse til læringsledelse" [PPT, PowerPoint-presentasjon]. Nes kommune, 1-10 trinn, 13. august 2014. Internett. Henta den 02.03.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/Xy4FOl

• [13] Bruner, Jerome Seymour. The Process of education. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1960.

• [14] Bråten, Ivar/ Thurmann-Moe, Anne Cathrine. "Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis", i verket: Vygotsky i pedagogikken, av Bråten, Ivar (red). Oslo, Cappelen Akademiske Forlag AS, 1996. ss. 123-142. Papir-utgave.

• [15] Bø, Anne Kristin og Sylvi Stenersen Hovdenak. "Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev sett fra elevens ståsted." Tidsskrift for ungdomsforskning 11(1):69–85, 2011. Oslo: UiO, Universitetet i Oslo, 2011. Internett. Henta den 01.04.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/1ak7Lz

• [16] Dale, Erling Lars (red.). Læreplan: i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget, 2009. Papir-utgave.

• [17] Damsgaard, Hilde Larsen: Når hver time teller. Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS, 2010 (2. opplag). Papir-utgave.

• [18] Dewey, John. Democracy and education. Penn State Electronic Classics Series Publication, 2004. Papir-utgave. 
——— "Experience and education." The Educational Forum. Vol. 50. No. 3. Taylor & Francis Group, 1986. Papir-utgave. 
——— How We Think. New York: D.C.Heath & CO., Publishers, 1910. Papir-utgave.

• [19] Drugli, May Britt og Thomas Nordahl. "Dyrk lærernes relasjonskompetanse". Oslo: Scandinavian Psychologist, 2014. Internett. Henta den 24.02.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/s6vdOW

• [20] Elstad, Eyvind og Are Turmo (red.): Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget, 2006 (3.utg.). Papir-utgave.

• [21] Engelien, Kirsti Lyngvær. "Undervisningsplanlegging: å tenke didaktisk". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2014. [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 08.02.2016: PPU3510D (V2016) Modul 1: "Undervisning og læring". Tilgjengelig: https://goo.gl/Rm70Kl og/eller: https://goo.gl/4sRl7l

• [22] Evans, Linda (2008). "Professionalism, professionality and the development of education professionals." British Journal of Educational Studies, 56(1) (ss. 20-38). Internett. Henta den 01.05.2016. Doi: 10.1111/j.1467-8527.2007.00392.x Tilgjengelig: http://goo.gl/xabq1Y

• [23] Fosse, Britt Oda. "Læringsteorier". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, (i.d). [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 08.02.2016: PPU3510D (V2016) Modul 1: "undervisning og læring". Tilgjengelig: https://goo.gl/Rm70Kl og/eller: https://goo.gl/qVCQ4z

• [24] Furberg, Anniken og Ingvill Rasmussen: "Faktaorientering og forståelsesorientering forståelsesorientering i elevers bruk av nettbaserte læringsomgivelser", i verket: Små skritt eller store sprang? Om digitale tilstander i skolen, av T.E. Hauge og A. Lund (Red). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (ss. 23-57). Papir-utgave.

• [25] Giddens, Anthony. Modernitetens konsekvenser. Oversetter: Are Eriksen. Oslo: Pax Forlag, 1997. Oversettelse av The Consequences of Modernity. Cambridge: Polity Press, 1990. Papir-utgave. 
——— Modernity and self-identity: Self and society in the late modern age. Cambridge: Polity Press, 1991. Papir-utgave.

• [26] Gotaas, Anne Cathrine. Omvendt undervisning. Oslo: Pedlex, 2015. Papir-utgave.

• [27] Handbook, M. L. A. MLA Handbook for Writers of Research Papers. New York: MLA, 2009 (7th edition). Papir-utgave.

• [28] Hattie, J. A. C. Visible learning: A synthesis of 800+ meta-analyses on achievement. Abingdon: Routledge, 2009. Papir-utgave.

• [29] Helstad, Kristin. "Klasseledelse: læreren som læringsleder". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2014. [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 23.02.2016: PPU3510D (V2016) Modul 3: "klasseledelse". Tilgjengelig: https://goo.gl/YsRgv1 og/eller: http://goo.gl/X5AvGG

• [30] Hertzberg, Frøydis. "Skrivekompetanse på tvers av fag", i verket: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis, av Eyvind og Are Turmo (red.). Oslo: Universitetsforlaget, 2006 (3.utg.), ss. 111-124. Papir-utgave.

• [31] Hopfenbeck, Therese Nerheim. Strategier for læring: om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget, 2014. Papir-utgave.

• [32] Hovdenak, Sylvi Stenersen. Utdanningssosiologi - fra teori til praksis i skolen. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011. Papir-utgave. 
——— "Læreplaner". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, (2014). [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 23.02.2016: PPU3510D (V2016) Modul 2: "Læreplaner og lærerprofesjonalitet". Tilgjengelig: https://goo.gl/YDpLpo og/eller: http://goo.gl/CmCZhY 
——— 90-tallsreformene: et instrumentalistisk mistak? Oslo: Gyldendal akademisk, 2000. Papir-utgave. 
——— "Perspektiver på skoleutvikling", i verket: Kunnskapsløftet - fra ord til handling, av Hovdenak, Eggen, Elstad (red.). Acta Didactica nr. 3/2009, 2009 (ss. 9-27). Internett. Henta den 01.05.2016. Tilgjengelig: fra http://goo.gl/y3Mloa

• [33] Imsen, Gunn. Det ustyrlige klasserommet: om styring og samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget, 2004. Papir-utgave. 
——— Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2005 (4.utg.). 
——— Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2009 (4.utg.).

• [34] Jenset, Inga Staal. "Observasjon som metode". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2016. Blindern, 29.02.2016. Campusforelesning.

• [35] KD. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oslo: KD, Kunnskapsdepartementet, 2009. Internett. Henta fra Lovdata den 22.05.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/8y3AQp og/eller: https://goo.gl/iRFlDC 
——— "KUNNSKAPSLØFTET: reformen i grunnskole og videregående opplæring. Presentasjon". Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2006. Internett. Henta den 25.05.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/gPV3WX og/eller: https://goo.gl/pJNGDs

• [36] Kjetilstad, Vidar. Implementering av kunnskap til praksis – læreres rapporter om utvikling av autoritativ klasseledelse gjennom en intervensjonsperiode. Akademisk avhandling/ Masteroppgave. Stavanger: Det Humanistiske Fakultet, UiS, Universitetet i Stavanger, 2012. Internett. Henta den 22.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/IsFR93

• [37] Klette, Kirsti. "Hva vet vi om god undervisning? Rapport fra klasseromsforskningen", i verket: Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi, av R.J. Krumsvik og Roger Säljö (Red). Bergen: Fagbokforlaget, 2013 (ss. 173-201). Papir-utgave. 
——— Campusforelesning: «Hva vet vi om god undervisning- introduksjon og oversikt». Oslo: Helga Engs hus. Blindern 11.01.2016

• [38] Krumsvik, Rune Johan. "Klasseleing i teknologitette klasserom i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen", i verket: Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi, av R.J. Krumsvik og Roger Säljö (Red). Bergen: Fagbokforlaget, 2013 (ss. 553-590). Papir-utgave.

• [39] Langseth, Inger. "Muntlig språklæring: Å lære å snakke et fremmedspråk er å kle seg", i verket av Torlaug Løkensgard Hoel, Per Christian Hestbek, Inger Langseth, Per Ramberg og Hæge Hestnes (red.). Språkfag 1. Idéhefter for lærere, ss. 35-42. Trondheim: Tapir Akademisk forlag, 2007.

• [40] Locke, John. An Essay Concerning Human Understanding. Pennsylvania State University, 1999(1690). Papir-utgave.

• [41] LK06, "Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering - kompetansemål". Oslo: KD, Kunnskapsdepartementet. Internett. Henta den 10.03.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/Tu48BY

• [42] Manger, Terje. "Motivasjon for skulearbeid", i verket: Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi, av R.J. Krumsvik og Roger Säljö (Red). Bergen: Fagbokforlaget, 2013 (ss. 145-169). Papir-utgave.

• [43] McDonald, Connor et al. "The ISI Classroom Observation System: Examining the Literacy Instruction Provided to Individual Students", i verket: Educational Researcher. Vol 38. No 2, 2009 (ss. 85-99). Internett. Henta den 01.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/HDd7Ho

• [44] Mercer, Neil og Karen Littleton. "How dialog with a teacher helps children learn," i verket: Dialogue and the Development of children's thinking: a sociocultural approach, av Neil Mercer og Littleton, Karen. Routledge, 2007 (ss. 34-56). Papir-utgave. 
——— "Learning to think together- and alone," i verket: Dialogue and the Development of children's thinking: a sociocultural approach, av Neil Mercer og Littleton, Karen. Routledge, 2007 (ss. 34-56). Papir-utgave.

• [45] Mercer, Neil, Sara Hennessy og Paul Warwick. "Using interactive whiteboards to orchestrate classroom dialogue," i verket: Technology, Pedagogy and Education, 19(2), 2010 (ss. 195-209). Internett. Henta den 01.05.2016. DOI: 10.1080/1475939X.2010.491230 Tilgjengelig: http://goo.gl/Ie74oV

• [46] Mørk, Sonja M. "Argumentasjon som læringsstrategi: Hvordan kan læreren tilrettelegge for elevenes faglige argumentasjon?", i verket: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis, av Eyvind og Are Turmo (red.). Oslo: Universitetsforlaget, 2006 (3.utg.), ss. 127-143. Papir-utgave.

• [47] Nordahl, Thomas, Mari-Anne Sørlie, Arne Tveit og Terje Manger. Alvorlige atferdsvansker. Effektiv forebygging og mestring i skolen. Veileder for skolen. Oslo: Læringssenteret, 2003. Internett. Henta den 22.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/dhXdDQ

• [48] Nordahl, Thomas. Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 2002(2009, 5.opplag). Papir-utgave. 
——— "Lederskap i klasserommet". Värmland, Sverige: Pedagog Värmland, 5. mai 2014. Forelesning. [Videoklipp]. Internett. Henta den 22.05.2016 fra YouTube. Tilgjengelig: https://goo.gl/OnUuhx 
——— "Støttende relasjoner i klasseledelse". Utdanningsdirektoratet, 13. august 2012. Intervju. [Videoklipp]. Internett. Henta den 22.05.2016 fra Udir. Tilgjengelig: http://goo.gl/Y43asR og/eller: http://goo.gl/eKPobo

• [49] Nottingham, James. Læringsreisen. Hvordan skape aktiv læring og refleksjon i klasserommet. Oversetter og tilrettelegger til norske forhold: Jorun Buli-Holmberg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2012. Oversettelse av Challenging Learning: Theory, effective practice and lesson ideas to create optimal conditions for learning with P–12 students. Hawker Brownlow Education, 2010. Papir-utgave.

• [50] NOU: Norges offentlige utredninger. 2009: 18. "Likeverd, inkludering og tilpasset opplæring" i: Rett til læring. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. juni 2007. Avgitt til Kunnskapsdepartementet 2. juli 2009. Internett. Henta den 30.03.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/HMPzSL

• [51] NP-39, Normalplan for byfolkeskolen 1939. Utarbeidd ved Normalplankomiteen oppnevnt av Kirke- og Undervisningsdepartementet. Utgitt av Kirke- og Undervisningsdepartementet i samsvar med byskolelovens § 9 c. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1939. Papir-utgave.

• [52] NP-39. Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen 1939. Utarbeidd ved Normalplannemnda oppnemnd av Kyrkje- og Undervisningsdepartementet. Utgjeven av Kyrkje- og Undervisningsdepartementet i samsvar med § 9 c i landsskulelova. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Tredje opplag, Oslo 1947. Papir-utgave.

• [53] Nyhus, Jorunn Øveland. "Hvordan Motivere Elever?" Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2016. Blindern, 25.04.2016. Campusforelesning. [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta fra Canvas 23.02.2016: PPU3510D (V2016) Modul 3: "klasseledelse". Tilgjengelig: https://goo.gl/YsRgv1 og/eller: http://goo.gl/X5AvGG 
——— "MOTIVASJON" [PowerPoint-presentasjon]. Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2016. Internett. Henta fra ItsLearning v/UiO 27.04.2016: PPU3510D (V2016). Tilgjengelig: https://goo.gl/1dIxvO

• [54] Ogden, Terje. Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009 (2.utg.). Ebok [ACSM-fil - Adobe content Server Message].

• [55] Ogden, Terje. "Undervisnings- og læringsledelse", i verket: Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009 (2.utg.). Ebok [ACSM - Adobe content Server Message fil].

• [56] Ornstein, Allan C. "How teachers plan lessons," i verket: The High School Journal 80.4 (1997): 227-237. Internett. Henta den 09.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/VAbqld

• [57] Postholm, May Britt. "Den nærværende og forskende lærer" i verket: Læreren som forsker: Innføring i forskningsarbeid i skolen, av Mary Brekke og Tom Tiller (red). Oslo: Universitetsforlaget, 2013 (ss. 62-78). Papir-utgave. 
——— "Undersøkelsesopplegg", i verket: Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, av May Britt Postholm og Dag Ingvar Jacobsen. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011 (ss. 39-47). Papir-utgave. 
——— "Observasjon", i verket: Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, av May Britt Postholm og Dag Ingvar Jacobsen. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011 (ss. 49-58). Papir-utgave.

• [58] Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen. Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011. Papir-utgave. 
——— "Undersøkelsesopplegg", i verket: Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, av May Britt Postholm og Dag Ingvar Jacobsen. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011 (ss. 39-47). Papir-utgave. 
——— "Observasjon", i verket: Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, av May Britt Postholm og Dag Ingvar Jacobsen. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 2011 (ss. 49-58). Papir-utgave.

• [59] PPU3510D (V2016). "Klasseledelse og læreplanteori". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, 2016. Blindern, 24.02.2016. Seminargruppe 5.

• [60] Roe, Astrid. "Leseopplæring og lesestrategier", i verket: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis, av Eyvind og Are Turmo (red.). Universitetsforlaget. 3.utg., Oslo, 2006, ss. 67-89. Papir-utgave.

• [61] Schunk, Dale H. Paul R. Pintrich og Judith L. Meece. "Teacher Influences," i verket: Motivation in Education. Theory, Research and Applications, av Schunk, Dale H. Paul R. Pintrich og Judith L. Meece. Pearson Education, 2010 (ss. 299- 330). Papir-utgave.

• [62] Schunk, Dale H. Paul R. Pintrich og Judith L. Meece. "Classrooms and School Influences," i verket: Motivation in Education. Theory, Research and Applications, av Schunk, Dale H. Paul R. Pintrich og Judith L. Meece. Pearson Education, 2010 (ss. 334- 363). Papir-utgave.

• [63] Seifert, Kelvin og Rosemary Sutton. Educational Psychology. Zurich: The Saylor Foundation, 2009 (2. utg.). Papir-utgave.

• [64] Skinner, Burrhus Frederic. Science and human behavior. The Macmillan Company, 1965 (nytt. opplag: The B. F. Skinner Foundation, 2014). Papir-utgave.

• [65] Steinslien, Terje, "Støttende relasjoner i klasseledelse". Utdanningsdirektoratet, 13. august 2012. Intervju. [Videoklipp]. Internett. Henta den 22.05.2016 fra Udir. Tilgjengelig: http://goo.gl/Y43asR og/eller: http://goo.gl/eKPobo

• [66] Stray, Janicke Heldal. "Klasserommet - en demokratisk fellesskapsarena", i verket: Demokrati på timeplanen, av Janicke Heldal Stray. Fagbokforlaget, 2011 (ss. 105-122). Papir-utgave. 
——— Demokratisk medborgerskap i norsk skole? En kritisk analyse. Akademisk avhandling/Mastergrad. Oslo: Universitetet i Oslo, 2009. Internett. Henta den 01.05.2016. Tilgjengelig: https://goo.gl/jps85L

• [67] Säljö, Roger. "Støtte til læring - tradisjoner og perspektiver", i verket: Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi, av R.J. Krumsvik og Roger Säljö (Red). Bergen: Fagbokforlaget, 2013 (ss. 53-79). Papir-utgave.

• [68] Säljö, Roger. "Digital tools and challenges to institutional traditions of learning: technologies, social memory and the performative nature of learning," i verket: Journal of Computer Assisted Learning. Blackwell Publishing Ltd., 2010, 26 (ss. 53-64). Internett. Henta den 01.05.2016. Doi: 10.1111/j.1365-2729.2009.00341.x Tilgjengelig: http://goo.gl/jrX6bl

• [69] Tjora, Håvard (læreren fra TV-serien Blanke ark). "Det er viktig at lærerne viser elevene at de er glad i dem og bryr seg om dem". UNICEFNorway, 25. januar 2010. Intervju. [Videoklipp]. Internett. Henta den 22.05.2016 fra YouTube. Tilgjengelig: https://goo.gl/95fOZs

• [70] Tjora, Håvard, Marco Elsafadi, Parisa Saleh, Lene Heibø Knudsen og Mette Bunting. Blanke ark. Dokumentarserie. TVNorge, 2. sesong, 2011. [Videoklipp]. Internett. Henta den 15.04.2016 fra Dplay. Tilgjengelig: http://goo.gl/AdxmZz

• [71] Tracey, Diane H. og Lesley Mandel Morrow. Lenses on Reading, An Introduction to Theories and Models. New York: The Guilford Press, 2012 (2.utg.). Papir-utgave.

• [72] Udir. "Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen". LS, Læringssenteret, 2003. Internett. Henta den 1.04.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/bKXE3h

• [73] Vasbø, Kristin Beate. "Klasseledelse: betydning av lærer-elev-relasjonen for elevens læringsmiljø". Oslo: ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, (2015). [Videoklipp/Digital forelesning]. Internett. Henta den 20.05.2016 fra ILS. Tilgjengelig: https://goo.gl/pObsyM og/eller: https://goo.gl/bHH8jv

• [74] Vygotsky, Lev Semiónovich. "Interaction Between. Learning and Development". I verket: Readings on the Development of Children, av Gauvain &. Cole (Eds). New York: Scientiﬁc American Books (ss. 34-40). Internett. Henta den 15.02.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/OJ8rxc og/eller: http://goo.gl/ATPN4e 
——— Mind in society: The development of higher psychological processes. Michael Cole Vera, John-Steiner, Sylvia Scribner and Ellen Souberman (red.). Harvard university press, 1978. Papir-utgave.

• [75] Watson, Malcolm W.. "Vygotsky's Zone of Proximal Development" i DVD-serien: Theories of human development. Forelesning v/ Brandeis University. Virginia: The Teaching Company, 2002. [Videoklipp 23]. Tilgjengelig: http://goo.gl/Rr9LZ7 
——— "Our Nature and Development" i DVD-serien: Theories of human development. Forelesning v/ Brandeis University. Virginia: The Teaching Company, 2002. [Videoklipp 24]. Tilgjengelig: http://goo.gl/Rr9LZ7

• [76] Weinstein, Claire Ellen, Ivar Bråten og Rune Andreassen. "Læringsstrategier og selvregulerte læring: teoretisk beskrivelse, kartlegging og undervisning", i verket: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis, av Eyvind og Are Turmo (red.). Universitetsforlaget. 3.utg., Oslo, 2006, ss. 27-50. Papir-utgave.

• [77] Westvang, Rut-Hilde. Anmerkninger som ledelsespraksis. En studie av anmerkninger som praksis i lys av Goffmans teori om stigma, samt en kvalitativ innholdsanalyse av det historiske lovgrunnlaget i norsk skole. Akademisk avhandling/ Masteroppgave. Master i spesialpedagogikk. Våren 2014 SPE3006. Avdeling for Pedagogikk- og sosialfag. Lillehammer: HiL, Høgskolen i Lillehammer, 2014. Internett. Henta den 01.05.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/HDd7Ho

• [78] Wong, Harry K. og Rosemary Tripi Wong. The First Days of School: How to Be an Effective Teacher. Sunnyvale, Calif.: Harry K. Wong Publications, 2009 (4. opplag). Kindle-utgave. ASIN: B0081L58FW (Amazon Standard Identification Number). Amazon Digital Services LLC: https://goo.gl/7D7FfT

• [79] Wood, David, Jerome S. Bruner, and Gail Ross. "The role of tutoring in problem solving*." Journal of child psychology and psychiatry 17.2 (1976): 89-100. Internett. Henta den 21.03.2016. Tilgjengelig: http://goo.gl/ggn5JH

</div>

<!--

http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/klasseledelse.html?m=1

in-norwegian, pedagogikk, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole, elevenes-motivasjon, motivasjon-for-læring,

-->

Pedagogikk — «Klasseledelse, undervisningsledelse, læringsledelse: læring» — [Hjemmeeksamen]

PPU - Bilde: © Creative Commons / illustrasjonsfoto — [http://goo.gl/aIOYLr] Hvilke tiltak kan iverksettes for å bidr...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Forklar den proksimale utviklingssonen» — Et nyttig tankeverktøy [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/05/utviklingssonen.html"> <img alt="Forklar den proksimale utviklingssonen - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim-eIPGiMOllIMWAPOz4iWo5APsCmYzD86sG6RKhEf8Yrreu_THZ-shf9NYfJmXt4Qb2dpDxFTwRB2my930uiPhdaDT60fcQI5CuxlugQXTJBQMVkciU2fjT-1EX5ucg_Gf3cZrAot2asj/s600/Den-proksimale-utviklingssonen-BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:536px;width:336px" title="Forklar den proksimale utviklingssonen - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a> 
 <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"> Kortsvarsoppgave: Vigotsky </a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Forklar den proksimale utviklingssonen"> © Forskning . no</a> / <a alt="Forklar den proksimale utviklingssonen" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Forklar den proksimale utviklingssonen"> illustrasjonsfoto </a> </div> </div>

<H2> <div style="text-align: center"> — [https://goo.gl/tYWoiM] Hva ligger i teori om_______________________operant betinging?</div></H2>

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ http://goo.gl/OAHmlQ ◀ Forklar den proksimale utviklingssonen ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning </div>

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig 
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap

Hjelpemidler: 
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter">http://www.lovdata.no</a> 
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring">http://www.udir.no/Lareplan/</a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.

Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. </div>

<div class="citajbm"> DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).

<H2> <div style="text-align: center"> Kortsvarsoppgave) Forklar den proksimale utviklingssonen, og vis hvordan denne er et nyttig tankeverktøy for læreren i arbeidet med elevaktive arbeidsformer. </div></H2>

• ✔ Her ønskes en presis forklaring på hva den Vygotskys proksimale utviklingssone innebærer. Gode besvarelser benytter også begreper som mediering, «kompetanseorientert forståelse av evner», «tilpassa opplæring» som hjelp til å forklare den proksimale utviklingssonen.

• ✔ Videre bør besvarelsen inneholde en forklaring på hva som ligger i elevaktive arbeidsformer. Den proksimale utviklingssonen er relevant i forhold til elevaktive arbeisformer, fordi åpne og utforskende oppgaver ofte møter eleven der «han er» i utviklingen/sonen. Følgelig er dette nyttig for læreren å reflektere over i forhold til tilpassa opplæring, og å treffe alle elevene gjennom ulike arbeidsmetoder. For å oppnå over middels er det viktig at besvarelsen klarer å se sammenhengen mellom den proksimale utviklingssonen og elevaktive arbeidsformer. </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<H2> <div style="text-align: center"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" target="_blank" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. PDF, discussion purposes only </a> ] </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Forklar den proksimale utviklingssonen http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<div style="text-align: center"> Dette er den proksimale utviklingssonen :: </div> 
<div style="text-align: center"> </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=ae6hjRk_i9s&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=ae6hjRk_i9s&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "http://1.bp.blogspot.com/-mmcJRSlQDFE/VuvTI2l5kXI/AAAAAAAAIzY/bsY6ZS4GPSI/s1600/Cbx6vxfW8AIgd_-.jpg",
     height: '420',
     title: 'Play - Video - Den proksimale utviklingssoneng - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

<div class="citajbm"> 
 Aktuell pensumlitteratur :

• [1] Imsen, Gunn. Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2005 (4.utg.).

• [2] Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2014 (3. utg.).

</div>

<!--

http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/utviklingssonen.html?m=1

eksamensveiledning, in-norwegian, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole, elevenes-motivasjon, motivasjon-for-læring,

-->

Pedagogikk — «Forklar den proksimale utviklingssonen» — Et nyttig tankeverktøy [Eksamensveiledning]

Kortsvarsoppgave: Vigotsky - Bilde: © Forskning . no / illustrasjonsfoto — [https://goo.gl/tYWoiM] Hva ligger i teori...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Hva ligger i teori om operant betinging?» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/05/operant-betinging.html"> <img alt="Hva ligger i teori om operant betinging? - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnUFF1Z_LQfPiY195YdRdoZAVVUUeEI4MO4_Rp92k23KOXycryhJicjuVM7-7TxKTthUIFY3rrdaKEuvwxDTrBG8kd0cHBJEOLaqa7KtklUW86VBXml0OU4Cc_4rWUFQDe5iH7N9mZ3FQ/s1600/dogonleash.jpg" style="height:536px;width:336px" title="Hva ligger i teori om operant betinging? - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a> 
 <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"> Kortsvarsoppgave: Burrhus Frederic Skinner </a> - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hva ligger i teori om operant betinging?"> © Creative Commons</a> / <a alt="Hva ligger i teori om operant betinging?" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Hva ligger i teori om operant betinging?"> illustrasjonsfoto </a> </div> </div>

<H2> <div style="text-align: center"> — [http://goo.gl/p94RZT] Hva ligger i teori om_______________________operant betinging?</div></H2>

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ https://goo.gl/5pq0GG ◀ Hva ligger i teori om operant betinging? ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning </div>

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig 
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap

Hjelpemidler: 
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter">http://www.lovdata.no</a> 
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring">http://www.udir.no/Lareplan/</a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.

<div class="citajbm"> DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).

<H2> <div style="text-align: center"> Kortsvarsoppgave) Hva ligger i teori om operant betinging? Forklar hvordan du som lærer kan benytte prinsippene innenfor denne teorien til å tilrettelegge for læring i skolen. </div></H2>

• ✔ Her bør studenten/kandidaten gi en generell beskrivelse av behavioristisk læringsteori, med fokus på hva som ligger i operant betinging. Operant betinging handler om forming av atferd («shaping»), og læring blir et resultat av beløning eller straff som følger en frivillig handling. Stimulus-respons-modellen bør beskrives sammen med sentrale begreper som forsterking, belønning og straff.

• ✔ Videre skal studentene/kandidatene benytte de teoretiske begrepene som utgangspunkt for å forklare hvordan man som lærer kan nyttiggjøre seg prinsippene innenfor operant betinging. Her vektlegges det om studenten/kandidaten beskriver relevante eksempler, og at disse eksemplene er forklart ut fra teori. Eksempler: ros, smil fra lærer, karakterer, dataspill, belønningssystemer. Gode besvarelser kommer også inn på ulike prinsipper ved bruk av belønning, som «shaping» (forming av atferd) og «extinguishing». </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<H2> <div style="text-align: center"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" target="_blank" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. PDF, discussion purposes only </a> ] </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Atferdsanalyse - Operant og respondent betinging http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<div style="text-align: center"> Atferdsanalyse - Operant og respondent betinging :: </div> 
<div style="text-align: center"> </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=LFpGSp9QPlI&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=LFpGSp9QPlI&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8alcx_ayYsHYfqlFuJK1XDeK_2neG41TeEMip4Aw_XeYMnquqF3iQHti5ve1La5QJiFi3yr-ljqGI2p6-LLxycczCSRPbg_zwJTSu_xUBnGvwpXHKrzj0Pv4msEX672rX6QINkwaIgi5D/s1600/maxresdefault+(1).jpg",
     height: '420',
     title: 'Play - Video - Atferdsanalyse - Operant og respondent betinging - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

<H2> <div style="text-align: center"> Operant betinging. </div></H2> 
<div class="JBMCode"> Operant betinging er en form for læring der individets atferd endres som en følge av de konsekvensene atferden har hatt. Hvis konsekvensene av en atferdsform gjør at denne øker, kalles dette forsterkning. Hvis konsekvensene gjør at atferden minker, kalles det reduksjon eller straff. Disse definisjonene er «empiriske» - man må se hvordan konsekvenser faktisk virker før man kan avgjøre om forsterkning foreligger.

Ordet «operant» ble lansert av B.F. Skinner som en betegnelse på at organismen «opererer» på omgivelsene. Skinner foretrakk å beskrive atferd-konsekvens-relasjoner uten å tolke hvorfor atferdsendringer skjer. Dette skiller operant betinging fra Thorndikes instrumentelle betinging, der Thorndike nettopp antok at læring skjedde fordi organismen (i hans tilfelle: katten) opplevde behag ved å få belønning. (Av denne grunn var Thorndike ikke behaviorist.)

Operant betinging skiller seg fra klassisk betinging ved at organismen i operant betinging må vise en atferd før læringsprosessen kan starte. Med andre ord: I operant betinging tar man alltid utgangspunkt i en respons hos individet, og så undersøker man hvordan konsekvenser av responsen påvirker senere forekomst av responsen. </div>

<div class="citajbm"> 
 Aktuell pensumlitteratur :

• [1] Karlsdottir, R., & Lysø, I. H. (red.). (2013). Læring – utvikling – læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi. Akademika forlag.

• [2] Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2014 (3. utg.).

</div>

<!--

http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/operant-betinging.html?m=1

eksamensveiledning, in-norwegian, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole

https://www.youtube.com/channel/UCuQ0vWhvUcspTu4Wvc_N81Q

Atferdsanalyse - Funksjonell analyse av atferd
https://www.youtube.com/watch?v=DuZjCrOm9GU

Atferdsanalyse. Hva er atferdsanalyse
https://www.youtube.com/watch?v=1vm0qJRWtFo
-->

Pedagogikk — «Hva ligger i teori om operant betinging?» — [Eksamensveiledning]

Kortsvarsoppgave: Burrhus Frederic Skinner - Bilde: © Creative Commons / illustrasjonsfoto — [http://goo.gl/p94RZT] H...

Más información / read more »

Pedagogikk — «Gjør kort rede for begrepene ”tilpassa opplæring” og ”motivasjon”» — [Eksamensveiledning]

<div itemscope> <div style="text-align: center"> <a class="highlightJBM" href="https://benjaminmadeira.blogspot.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html"> <img alt="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLUDgmgx2vg6c8KlgG2i8udmMff1_tzn0vB43E1XRw9hYh_bU4lbDKDFgx5dYBCFo9A8xQr44YhqVXA8vHRE0WMOe3hiHrpqbSdJ3cLvJolE3LM7kE0cxba1D48F303or9WHYLYZNqUkzC/s600/motivasjon_BenjaminMadeira-com.jpg" style="height:336px;width:536px" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa - Official Website - BenjaminMadeira"/> </a> 
 <a href="#youtube" style="text-decoration: none;"> Det er viktig å tilrettelegge for at alle skal kunne få best mulig tilpassa læring. </a> Langsvarsoppgave: Motivasjon - Bilde: <a href="https://www.google.com/#q=Praktisk+Pedagogisk+Utdanning+eksamensveiledning+site:benjaminmadeira.com" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa"> © Creative Commons</a> / <a alt="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringag" href="http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa"> illustrasjonsfoto </a> </div> </div>

<H2> <div style="text-align: center"> — [http://goo.gl/JE7Db1] Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa_______________________og motivasjon for læring.</div></H2>

<div class="citajbm"> :: RT: PPU-eksamensveiledning: Langsvarsoppgave ▶ http://goo.gl/dGbmJb ◀ Drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa og motivasjon for læring ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning #Vygotsky #Piaget </div>

<div class="JBMCode"> Eksamenstype: skriftlig 
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap

Hjelpemidler: 
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra <a alt="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter" href="http://www.lovdata.no?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Offisiell kunngjøring av endringer i norske lover og forskrifter">http://www.lovdata.no</a> 
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra <a alt="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring" href="http://www.udir.no/Lareplan/?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Utdanningsdirektoratet, norsk statlig etat for grunnskole og videregående opplæring">http://www.udir.no/Lareplan/</a>: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.

Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. PPU-studenten som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil PPU-studenten som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres.

I vurderinga vektlegges det også i hvilken grad og hvor presist PPU-studentene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. PPU-studentene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. </div>

<div class="citajbm"> DEL 2 – Langsvarsoppgave (kandidaten velger én).

<H2> <div style="text-align: center"> Langsvarsoppgave) I Norges Offentlige Utredninger 2009: 18 ”Rett til læring” presiseres det at alle elever skal få god opplæring både faglig og sosialt. Videre vektlegges det at alle elever skal føle sosial tilhørighet og aktivt bidra i felleskapet ut fra sine forutsetninger.

Gjør kort rede for begrepene ”tilpassa opplæring” og ”motivasjon”. Ta utgangspunkt i presiseringene i NOU 2009:18 og drøft hvordan læreren kan tilpasse opplæringa for å opprettholde elevenes motivasjon for læring. </div></H2>

• ✔ I denne oppgaven må først studenten redegjøre for begrepene tilpassa opplæring og motivasjon. Spesielt begrepet motivasjon har ulike teoretiske vektlegginger, og det må aksepteres at studentene tar utgangspunkt i f.eks én retning. 
 
• ✔ Videre så skal studentene drøfte hvordan lærere kan tilpasse opplæringa for å opprettholde elevers motivasjon for læring, med utgangspunkt i presiseringene i NOU: 2009:18. Studenten må her få frem tydelig sammenhengen mellom tilpassa opplæring og motivasjon, og et naturlig utgangspunkt er å drøfte hva ulike motivasjon- og læringsteoretiske retninger sier om tilpassa opplæring. Det er essensielt at drøftingen tar utgangspunkt i relevant pensumteori innenfor motivasjon og læring, selv om oppgaven er formulert som en åpen oppgave hvor studentene kan velge ulike vektlegginger. Gode besvarelser problematiserer prinsippet om tilpassa opplæring, og ser på utfordringer ved at alle elever skal aktivt bidra i fellesskapet ut fra sine egne forutsetninger.

• ✔ Videre bør drøftingen bygge på redegjøringsdelen, samt at spørsmålene som reises i hoveddelen må drøftes og besvares på en hensiktsmessig måte. Noe Mangelfull/utilstrekkelig drøfting vil normalt medføre karakter fra C eller lavere. </div>

<div class="citajbm"> For begge oppgavene vises det til generelle betraktninger om langsvarsoppgave, samt generelle, kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet:

Ved eksamen benyttes følgende karakterskala:

A, Fremragende 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B, Meget god 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C, God 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D, Nokså god 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F, Ikke bestått - You have wasted your time 
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.

<a alt="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser" href="http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser">Karaktersystemet: generelle kvalitative beskrivelser</a> </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<H2> <div style="text-align: center"> "Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning", <a name="pdf">PDF</a> :: </div></H2> 
<CENTER> <a href="https://drive.google.com/file/d/0B4kGy0lOHL12ZDVUUVF2TncySmc/view?usp=sharing?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" target="_blank" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF"><img alt="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" border="0" height="96px" itemprop="photo" oncontextmenu="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGJAXCWZuTFPkbZytdRiYouVEQzU1gwKkrC_4MnzGEW2JhI0XZsdRWOWnORv_-CPnUHe0q2VDR06xiz2YavlTEnIGRDWsFy8OD-eF8FldqNaRtNt6nPerZyP-P-hbklKAih7tyjhuCx8RW/s1600/pdf-BenjaminMadeira-com.png" title="Pedagogikk - Tankekart: læringssyn og teorier - Praktisk-pedagogisk utdanning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira" width="100%" /> </a> </CENTER> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> PDF, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. PDF, discussion purposes only </a> ] </div>

<center><a href="http://facebook.com/sharer.php?u=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via FACEBOOK">SHARE: FACEBOOK</a> | <a href="http://twitter.com/home?status= — Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html [via @BenjaminMadeira]" oncontextmenu="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" oncopy="alert('Pedagogikk - BenjaminMadeira.com - Official Website');return false" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Compartir - Share via TWITTER">TWITTER</a></CENTER> 
<CENTER><div class="fb-like" data-href="http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" data-send="true" data-width="450" data-show-faces="false"></div></CENTER> 
<div style="text-align: center"> Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving :: </div> 
<div style="text-align: center"> </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#FF0000" SIZE="6"></CENTER>

--- MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 5 PREMIUM para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 ---- */

/* MADEIRINHA inicia la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

'sources': [{
        /*  'https://www.youtube.com/watch?v=8jf17UJSbZQ&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1',
        },{ */
        file: "https://www.youtube.com/watch?v=8jf17UJSbZQ&nohtml5=False&hd=1&vq=hd720&hl=en&cc_lang_pref=en&cc_load_policy=1&modestbranding=0&playsinline=1&origin=http://www.benjaminmadeira.com&enablejsapi=1",
        }],
     width: '100%',
     skin: 'roundster',
     logo: {
         file: 'https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3tlDCYgW_El3qDO-Xi9pyo3JDDz4xRGjaGGi-Bm7oAX1XsenanvfnRx02OqKKMjk3tmwV00sx4EbkPNYg0CZV3q6KzhyphenhyphenElPFJeRL5aoiE0BPq0ui-i2Dymuj2tjjuEYYELD-Gax4rxHCL/s90/jbm-benjaminmadeira-com.jpg',
position: 'top-right', 
         link: 'http://www.benjaminmadeira.com/search/label/pedagogikk'},
     image: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJvSQcJvSRP013rMS98_33FPRoDN1pfG3NzrcBk6uwjWRXRIH14NmZ6bsAufxsz6A6IoK5241H9w78YeYkIhr14hGOBxuF70YC95bvfkQkZVjHfC2cVWpn0Z3TxLdnmcj_C6BLXHx4tzAw/s600/skrivestrategier-BenjaminMadeira-com.png",
     height: '420',
     title: 'Aktiv læring - praktiske øvelser i lesing og skriving - BenjaminMadeira.com',
     /*'primary': "flash",
     'startparam': "start",*/
     autostart: 'false',
     abouttext: 'Official Website - Benjamin Madeira',
     aboutlink: 'http://www.BenjaminMadeira.com',
     aspectratio: '16:9',
     stretching: 'exactfit',

/*MADEIRINHA finaliza la configuracion de Jwplayer 6 PRO para Navegadores modernos Chrome Firefox IE Opera Safari iPhone iPad y Android con Flash o JavaScript habilitado o HTML5 */

controlbar: 'bottom' 
 });
</script> 
<noscript>Oops, you should have <a href="https://support.google.com/bin/answer.py?hl=en&answer=23852">the Flash Plugin installed and JavaScript enabled</a> to be able to play these videos. You can also <a href="https://www.youtube.com/">watch the videos on YouTube.</a></noscript>
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#F52887" SIZE="6"></CENTER>
<center><a href="javascript:location.reload()"> Clic aquí o recargar la Pagina Web. Click here or reload the Webpage.</a></center> 
<div style="text-align: center"> [ <a class="explicacion"> Videoclip, intended for nonprofit, home use / domestic, educational, discussion purposes only. Videoclip, for educational, discussion purposes only </a> ] </div> 
<center><hr WIDTH="75%" COLOR="#00FF00" SIZE="6"></CENTER>

<H2> <div style="text-align: center"> Et kognitivt perspektiv. </div></H2> 
<div class="JBMCode"> Uttrykket ”øvelse gjør mester” har opphav i et behavioristisk perspektiv (Dysthe, 2001).

De kognitive teoriene har stått sentralt i psykologisk forskning om læring og tenking fra 1970 årene, og dette perspektivet sto på mange måter i kontrast til det behavioristiske perspektivet som hadde vært dominerende (Dysthe, 2001). Jean Piaget regnes som den mest sentrale forskeren i det som kalles for Piaget-tradisjonen innenfor kognitive teorier (Ibid.).

Piaget har en teori om hvordan elevene bygger opp sin intelligens. Han sier at kunnskap er noe hvert enkelt menneske aktivt konstruerer, og ingen mennesker har lik konstruksjon (Skodvin, 1998). Piaget betegnes derfor gjerne som kognitiv konstruktivist. For å understreke at det er det enkelte individ som konstruerer sin kunnskap omtales han også som individuell kontruktivist (Svanberg og Willie, 2009).

Piaget hevder at individet skaper sine kognitive strukturer ved å handle i verden (Ibid.). Erfaringene blir til tanker. Han mener ytre forhold gis en indre representasjon. Den indre representasjonen av handlingsrekker knyttes sammen i lengre sekvenser som Piaget kaller skjema. Skjema inneholder all den kunnskap og erfaring som eleven er i besittelse av på et gitt tidspunkt (Jerlang, 1988). Piaget legger derfor stor vekt på individuelle aktiviteter, som manipulering, undersøking og omskaping av ting i den fysiske verden. I læreprosessen er det elevens selvstendige utforsking av omverdenen og deres konstruksjon av kunnskap som er viktig. Piaget sier at kunnskap konstrueres aktivt av den enkelte elev i et forløp fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller.

Selve læringsprosessen kaller Piaget adaptasjonsprosessen. Den foregår ved at elevene tilpasser seg selv til omgivelsene og kobler gammel erfaring sammen med ny (Skodvin, 1998). Når elevene får ny erfaring tolkes denne ved hjelp av, og knyttes opp mot det som tidligere er lært. Assimilasjon er at erfaringer tas opp i allerede eksisterende skjema uten at skjema endres. Dette er for eksempel når elevene tar i bruk gamle skjema i nye handlinger. Elevene vil oppleve gjenkjennelse og vil oppleve at assimilasjon er enkelt, behagelig og etter hvert kjedelig. Bare assimilasjon vil føre til stagnasjon i utviklinga (ibid). Om elevene får nye erfaringer som ikke umiddelbart passer inn i eksisterende skjema, da må skjema utvides, forandres, eller det må opprettes nye skjema. Akkomodasjon er når det som tidligere er lært reorganiseres på grunn av, og i forhold til ny informasjon. Akkomodasjon kan oppleves krevende og slitsomt for elevene, fordi dette er en tyngre prosess (Skodvin, 1998).

Adaptasjonsprosessen består av en vekselvirkning mellom assimilasjon og akkomodasjon. I undervisninga vil innholdet være både kjent og ukjent for eleven. Det skal være noe elevene kan og noe som utfordrer. Det som driver læringa fremover er såkalt ubalanse i likevektsprinsippet, som kan oppstå på bakgrunn av både alder og modning, samt erfaring (ibid). Videre er det avgjørende at elevene lærer metakognisjon. Metakognisjon er evne til å reflektere over sin egen tenking, forståelse og læringsprosess, og slik bli bevisst hvordan de best lærer.

All opplæring må derfor ta utgangspunkt i den underliggende strukturen eller skjema til hver enkelt elev. Fordi eksisterende skjema styrer sansene og dermed persepsjonen, er en reaksjon eller et inntrykk ikke bare avhengig av ytre stimuli, men vil også alltid være avhengig av eksisterende skjema (Skodvin, 1998). I undervisninga skal det være en aktiv bruk av forkunnskaper. På denne måten vil læringsprosessene stå i fokus, og læringsstrategier, problemløsningsmetoder og begrepsutvikling være sentrale begrep. Vi kan forklare læringsstrategier med gode arbeidsvaner og framgangsmåter, for at elevene skal forstå og lære bedre i forhold til oppsatte læringsmål. </div>

<H2> <div style="text-align: center"> Sosiokulturelt perspektiv. </div></H2> 
<div class="JBMCode"> Sosiokulturelle teorier legger vekt på både læring og undervisning som dialogisk prosess. Dette innebærer et samspill mellom individers læring på den ene siden og undervisning på den andre siden. Læreren blir en del av omgivelsene som legger til rette for læringa. Det betyr at det foregår et gjensidig samspill mellom individet og miljøet som omgir det, og forståelse blir skapt eller konstruert i dette samspillet. Omgivelsene påvirker individet, samtidig som individet påvirker omgivelsene som det er aktør i. Dermed skapes en utviklingsspiral som får kraft av den stadige interaksjonen mellom menneskene og miljøet de lever i. Vygotskij er sentral i all forsking om læring, og sier at kunnskap konstrueres aktivt gjennom dialog og samhandling med andre (Vygotskij, 2008). Han hevder at all intellektuell utvikling og all tenking må ha utgangspunkt i sosial aktivitet.

Vygotskij mener at utviklinga går fra det sosiale til det individuelle, og at elevene derfor er i stand til å utføre en handling i samspill med andre før det er i stand til å utføre den alene. På denne måten skiller Vygotskij mellom en elevs faktiske utviklingsnivå og hans potensielle utviklingsnivå. Faktisk utviklingsnivå forteller hva eleven kan gjøre selvstendig, potensielt utviklingsnivå forteller hva eleven kan gjøre under veiledning og hjelp av voksen. Avstanden mellom disse nivåene kaller Vygotskij den nærmeste utviklingssone. For at elevene skal lære, mener Vygotskij at nivået på undervisninga må ligge i den nærmeste utviklingssonen, som vil si et litt høyere nivå enn det elevene behersker alene. Han sier videre at det er avgjørende at elevene får støtte, veiledning og hjelp av en mer kompetent person inntil de er i stand til å utføre aktiviteten selvstendig. På denne måten vil forståelse, kunnskaper og ferdigheter stadig være i utvikling. Det finnes noe elevene behersker godt, noe de er mindre sikre på, og noe de ennå ikke kan. Vygotskij mener at undervisninga er en pådriver for elevenes utvikling (Vygotskij, 2008).

På bakgrunn av Vygotskijs teori introduserte Wood, Bruner og Ross i 1976 begrepet Scaffolding, eller også Stillasbygging, der de illustrerer hvordan læreren er med på å ta ansvar for læring gjennom hele læringsprosessen (Bråten, 2002). Stillasbygging kan beskrives på følgende måte:

1. Den som lærer behersker ikke kunnskapen eller ferdigheten, men lærestoffet ligger i den nærmeste utviklingssonen. Læreren demonstrerer ved hjelp av langsom, tydelig og overdreven modellering og språk hvordan oppgaven skal løses.

2. På andre nivå blir arbeidsprosessen får elevene imitere læreren, men hele tida med hjelp og støtte fra læreren som griper inn i arbeidsprosessen med en gang eleven viser usikkerhet.

3. På nivå tre har eleven oppnådd funksjonell og adekvat mestring av arbeidsprosessen. Eleven nærmer seg selvstendig mestring av oppgaven. Eleven kan snakke med seg selv, rette opp egne feil, men spør om hjelp og støtte ved behov.

4. I prosessens fjerde nivå kan eleven gjennomføre oppgaven uten støtte utenfra, og han kan forklare arbeidsprosessen til andre. Arbeidsprosessen har blitt internalisert og barnet kan selv mestre og styre oppgaveløsninga. På dette nivå bør hjemmearbeid ligge.

Vygotskij (2008) mente videre at læring er situert. Det betyr at vi ikke kan forstå læring som et løsrevet fenomen, men at læring må forstås i lys av det sosiale livet og den kulturen hvor elevene deltar og lærer. Dette er en integrert del av det som læres. Elevenes kognitive utvikling innebærer derfor også en sosial og kulturell utvikling. Når elevene deltar i et kulturelt fellesskap, lærer de å ta i bruk, utforske og videreutvikle redskaper og innsikter som er utviklet gjennom den menneskelige historien. Derfor mente Vygotskij at kunnskap ikke bare er en individuell sak, men at den også er en felles eiendom. Vi må altså forstå læringsprosessene i lys av den konteksten de finner sted (Ibid).

Vygotskij (2008) mener at språk er det viktigste av alle kulturelle redskaper, fordi språket fungerer som et bindeledd mellom kultur, interaksjon og individets tenking. Det er språket mennesker bruker for å forhandle og definere sin egen erfaring. Språk læres som et resultat av samspill mellom mennesker, og barn er helt avhengig av voksenkontakt for å utvikle tale. I likhet med talespråk-kunnskaper utvikles også leseferdigheter i samspill med andre. Tegn og symboler er skapt av mennesker opp gjennom den menneskelige historie. Tegn og symboler er på den ene siden noe som tilhører kulturens verden, men etter hvert vil de også eksistere i den enkelte persons tenking ved at de internaliseres (ibid).

Vygotskij sier at det finnes et før intellektuelt stadium i tenkingens utvikling og et før språklig stadium i tenkingens utvikling. Som sagt sier Vygotskij (2008) at språk i utgangspunktet oppstår som et kommunikasjonsmiddel mellom barnet og de voksne menneskene som omgir det. Rundt 2 års alder kommer tenking og språk i forbindelse med hverandre og tenkingen blir språklig og språket blir intellektuelt. Fram til 7 års alder bruker barnet monologen for å strukturere sine omgivelser og handlinger. Etter 7 års alderen går monologen over til indre tale der tankene ikke direkte verbaliseres. Den tenkinga som etter hvert konstrueres hos barnet kaller Vygotskij høyere mentale prosesser. Her finner vi kognitive prosesser som logisk hukommelse, selektiv oppmerksomhet og begrepsdanning. Disse prosessene inneholder kognitive redskaper som blant annet språk. Språket er derfor et viktig redskap for utvikling og tenking, og det viktigste hjelpemiddel i opplæringa.

Språk er et lingvistisk system. Det vil si at det består av et sett med regler om ord, lydmønstre og grammatikk. Skriftspråket er en særskilt lingvistisk funksjon som skiller seg fra vokal tale i både strukturelt og funksjonelt (Vygotskij, 2008). I skriftspråket må barnet opp på et høyere abstraksjonsnivå, det vil si en annengradssymbolisering, fordi det må lære seg å erstatte ord i tale med bilder for ord. Skriftspråket bygger på Indre tale, og Indre tale etterfølger Ytre tale. Disse nivåene påvirker hverandre gjensidig i et dynamisk samspill, slik at de stadig utvikles til høyere nivåer.

Barn mestrer lingvistikk og grammatikk i talespråket lenge før det begynner med skriftspråkopplæring i skolen. Skriftspråket kan ligge så mye som 6-8 år etter talespråket i utvikling (Ibid.). Men denne kunnskapen er ikke bevisst fordi ordene læres usystematisk. Vygotskij kaller disse ordene spontane begreper. I følge Vygotskij (2008) utvikler spontane begreper seg gjennom sosiale erfaringer i naturlige situasjoner i hverdagslivet. Barn lærer begrepene gjennom erfaringer i møte med konkrete situasjoner og har sin styrke i situasjonsbestemte og praktiske situasjoner. Barn utvikler etter hvert mer kunnskap om de
spontane begrepene slik at de blir mer bevisste og begrepene kan settes inn i en større sammenheng. Derfor kan vi si at begrepene går fra det konkrete og mot det generelle og at spontane begreper baserer seg på en induktiv metode.

Vitenskapelige begreper er begreper som elevene lærer systematisk og bevisst i en undervisningssituasjon. Begrepene utvikler seg fra det generelle til det konkrete og baserer seg på en deduktiv metode. Vygotskij snakker på denne måten om to former for læring som er ansvarlig for begrepsdannelsen. De spontane begrepene og vitenskapelige begrepene er komplementære og de påvirker hverandre gjensidig positivt i utviklinga. Vitenskapelige begreper utvider forståelsen for de spontane begrepene og motsatt (Vygotsij, 2008).

Sosiokulturelle teorier bruker ofte det engelske begrepet literacy som kan oversettes med tekstkompetanse. Dette betyr ikke bare å kunne lese og skrive, men også å beherske og bruke tekster i forskjellige situasjoner i dagliglivet. Lesing, skriving og samtale er språklige funksjoner som forsterker og utfyller hverandre gjensidig i læringsprosessen.

I følge Vygotskijs teori er barnas første erfaring med skiftspråket gjennom tegning, fordi tegninger representerer konkreter fra det virkelige liv (Frost, 1999). Tegningene vil etter hvert erstattes av symboler og ord. Fordi skriftspråket bygger på tale er det viktig at barnas første skriving er nær opp mot talespråket. Det vil si at elevene må skrive lydrett slik de hører ordene i talespråket. Da blir barna bevisst lydene i talespråket og de ser sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk. Lekeskriving på 1. trinn er derfor en god igangsetter av lesing. Gjennom den første ”leke-skrivingen” kan eleven bli interessert i bokstavene. Barnet ”smaker på ordene” og spør hvordan de skrives. Det som før var ”leke-skriving” blir etter hvert til bokstaver og ord. Denne lydrette skrivingen skaper grunnlag for senere innlæring av alle de uregelmessighetene som finnes i forholdet mellom tale og skriftspråk (Frost, 1999) Lærere bør være bevisst på å integrere disse aktivitetene helt fra skolestart (Roe, 2011). </div>

<div class="citajbm"> 
 Aktuell pensumlitteratur (listen er ikke uttømmende) :

• [1] Imsen, Gunn. Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2014.

• [2] Manger, Terje. "<a alt="Motivasjon og læring" href="http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=131409158&kid=biblio?origin=http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html" style="text-decoration: none;" target="_blank" title="Motivasjon og læring">Motivasjon og læring</a>". I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget, 2013. 
 
• [3] Haug, P. (2010). Tilpassa opplæring- den største utfordringa i all opplæring. I S. Østrem, Pedagogikk og elevkunnskap: en første innføring til læreryrket (s. 98-117). Oslo: Cappelen akademisk.

• [4] Garm, N. (2004). Den vanskelige inkluderingen. I: T. Pettersson & M. B. Postholm (red.), Klasseledelse (2. utg., s. 39-54). Oslo: Universitetsforlaget.

• [5] Lillejord, S. (2009). En skole for alle. I: Terje Manger, S. Lillejord, T. Helland & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 1 (s. 91-115). Bergen: Fagbokforlaget

Ekstra litteratur :

• [1] Bråten, I.. Vygotsky i pedagogikken. (3. oppl.). Gjøvik: Cappelen Akademisk forlag A.S., 2002.

• [2] Dysthe, O.. Dialog, samspel og læring (3. oppl.). Oslo: Abstrakt forlag AS, 2001.

• [3] Frost, J.: Lesepraksis – på teoretisk grunnlag, Oslo: Cappelen Akademiske forlag, 1999.

• [4] Jerlang, E.. Udviklingspsykologiske teorier. København: Munksgaard, 1988.

• [5] Roe, A.. Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 2011.

• [6] Skodvin, A. Kommunikasjon og kognisjon, Piaget og Vygotskijs syn på voksen - barn kommunikasjonen i forhold til førskolebarns kognisjon. En teoretisk drøfting og empirisk konkretisering. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

• [7] Svanberg R. & Willie H. P. La stå, Læring på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske, 2009.

• [8] Vygotskij, L. S.. Tenking og tale. Oversatt og redigert av Kozulin. A. Oversatt av Bielenberg og Roster. (3. oppl.). Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008.

</div>

<!--RETRIEVED FROM
http://www.benjaminmadeira.com/2016/05/tilpassa-opplaering.html?m=1

eksamensveiledning, in-norwegian, norge, pedagogikk, skolebarn, ungdomsskole, utdannelse, vgs, videregaende-skole, elevenes-motivasjon, motivasjon-for-læring,

Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2.  Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren.  
  
Oppgave 1 (essayoppgave):  
I NOU 2009: 18 ”Rett til læring” presiseres det at alle elever skal få god opplæring både faglig og sosialt. Videre vektlegges at alle elever skal føle sosial tilhørighet og aktivt bidra i felleskapet ut fra sine forutsetninger.   
Gjør kort rede for begrepene ”målorientering”, ”praksisfellesskap”, ”akkomodasjon” og ”indre motivasjon”. Drøft deretter begrepene i forhold til presiseringene i NOU 2009 og illustrer hvordan læreren kan legge til rette for motivasjon og læring.

Oppgave 2 (kortsvarsoppgaver)   
(Begge oppgavene skal besvares. Skriv maksimum 1 ½ side til hver oppgave)   
1) Gjør kort rede for betydningen av forventninger og verdier i forhold til prestasjoner.   
2) Gjør kort rede for begrepet «resiprokal kausalitet» («triadic reciprocal causation»).

Hvordan kan sosial kompetanse igjennom samarbeidsaktiviteter bidra til å øke elevenes motivasjon, engasjement og aktiv deltakelse i undervisning?
-->