— [http://goo.gl/ioiebS] Emnene jeg tok ved NTNU var fagdidaktiske og skolens læreplan og kompetansemål for engelskfaget var sentralt i disse emnene._______________________Periode: August 2014 ‐ Juni 2015.



:: RT: ▶ Engelsklærer ved ungdoms- og videregående skole http://goo.gl/ioiebS Utdannet i engelsk for lærere + effektive teknikker for digital skriving i engelsk som andrespråk. | #ungdomsskole #engelsk #engelskundervisning #videregåande #skole


Oppgavene elevene mine ofte får i klasserommet er formulert som et oppdrag de skal løse slik at teori kobles til praksis.

Søknad på stilling som engelsklærer ved ungdoms- eller videregående skole. Utdanning: Bachelorgrad i språk og litteratur. Spansk filologi ved UiO, 120 studiepoeng + engelsk filologi: 60 studiepoeng ved NTNU i perioden 2014-2015, "spesialisering i engelsk for lærere ved videregående og ungdomsskole".

Periode: August 2002 ‐ Juni 2005 + August 2014 ‐ Juni 2015.



Personlige egenskaper

• ✔ Jeg er engasjert
• ✔ Jeg har solid engelsk faglig bakgrunn
• ✔ Utviklings- og resultatorientert
• ✔ Liker å jobbe med ungdom
• ✔ Jeg er opptatt av hver enkelt elevs læring
• ✔ Positivt elevsyn
• ✔ Tydelig klasseleder
• ✔ Trives med å jobbe i team
• ✔ Løsningsorientert, fleksibel og samarbeidsorientert
• ✔ Dyktig til å bygge gode relasjoner til elever og kolleger

Kultur og språk henger nøye sammen.


Jeg har inngående kjennskap til engelsk, norsk og mitt eget morsmål, kombinert med gode kunnskaper om kultur, litteratur og historie til den engelsktalende verden. Jeg har et stort engasjement for språkundervisning. Som engelsklærer kjenner jeg godt til målene i læreplanen i engelsk som andre språk i videregående skolen.


Jeg har et stort engasjement for språkundervisning.


I Norge har jeg undervist i spansk både ved Seiersten ungdomsskole i Drøbak (i perioden 01.10.2005—31.07.2006) og Bakkeløkka ungdomsskole i Fagerstrand (i perioden 09.09.2013—16.05.2014). Jeg jobbet også (43% stilling) som spansklærer ved Frogn videregående skole i perioden 11.10.2007—31.07.2008.


Som spansklærer kjenner jeg godt til målene i læreplanen i engelsk som fremmedspråk i videregående skolen.


Stillingen som spansklærer ved Bakkeløkka ungdomsskole innebar å sette meg i skolens planer, læringsplattformen ItsLearning og følge opp elevene på en god måte både pedagogisk og sosialt. På Bakkeløkka ungdomsskole utviklet jeg en kartleggingsprøve og kartla elevenes kompetanse i spansk både i 9. og 10.trinn. Der underviste jeg også de svakeste elevene på 10. trinn i noen uker rett før de skulle starte i videregående skole.


Oppnådd konkrete resultater.


Mens jeg jobbet på Bakkeløkka forenklet og konkretisert jeg målene i læreplanen i spansk, slik at læreren og elevene kunne forholde seg til dem. Dette har jeg også gjort med læreplanen i engelsk.


Jeg er en innovativ, utviklingsorientert, løsningsorientert og tilpasningsdyktig lærer.


Det å kunne fremstå som en god rollemodell, det å skape positive og gode relasjoner, ikke bare med elever, men også kollegaer, foresatte og foreldre er noe jeg ser på som viktigst. Det å kunne skape et godt og trykt samarbeid med kollegaer og foresatte hjemme, det å kunne gi foreldre og foresatte en oversikt eller plan på hva som skjer i skolehverdagen og ha en god dialog vil bidra til at jeg fremstår som en profesjonell lærer.


Språkundervisningen min legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet.


Elevene skal være fokus på læringen. Jeg ønsker å være en kunnskapsformidler, en omsorgsperson for elevene, og at jeg skal kunne veilede elevene mot kompetansemålene i engelsk som andre språk og gi dem den tilpassede opplæringen de trenger (opplæringsloven § 1-3). Oppgavene elevene mine ofte får i klasserommet er formulert som et oppdrag de skal løse slik at teori kobles til praksis. Som lærer skal jeg forholde meg til den nasjonale læreplanen, og skal sitte med all den kunnskapen det forventes at jeg har. Min hovedfokus i klasserommet er at elevene skal skrive, lytte til og forstå varianter av muntlig og skriftlig engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner, fra forskjellige deler av verden. Effektive tilbakemeldinger må også være sentralt i klasserommet.


Relevant kompetanse for stillingen.


Det siste skoleåret tok jeg engelsk videreutdanning ved NTNU som bestod av 60 studiepoeng. Studiet ga formell undervisningskompetanse i engelsk og rettet seg mot lærere som ville undervise i engelsk ["spesialisering i engelsk for lærere"]. Skoleoppgavene jeg har levert og eksamener jeg har fullført dette studieåret har gitt meg et godt grunnlag for å kunne undervise i engelsk både i videregående og ungdomsskolen. Emnene jeg tok ved NTNU var fagdidaktiske og skolens læreplan og kompetansemål for engelskfaget var sentralt i disse emnene. Det har også gitt meg opplæring i bruk av effektive teknikker for digital skriving i engelsk som andrespråk.


Nye teknologier og sosiale medier i bruk.


Elever, både i videregående og ungdomsskolen, skal bli deltagere i komplekse teknologirike situasjoner som krever tilpasningsdyktig kompetanse. De har inngående kjennskap i forhold til å ta nye teknologier og sosiale medier i bruk men de trenger veiledning i digital kompetanse i sin helhet. Digital kompetanse innebærer å ha ferdigheter, kunnskaper og holdninger for å kunne bruke digitale medier på en kreativ og kritisk måte slik læreplanen krever.


Opplæring i bruk av effektive teknikker for digital skriving i språkundervisningen.


Jeg innehar gode rutiner og erfaringer med design og utvikling av blogger for privat bruk og god kjennskap til Facebook, Twitter, Instagram og har arbeidet aktivt på andre sosiale medier med fokus på å stoppe nettmobbing. I tilleg har jeg god kjennskap til Word, Excel og PowerPoint. Videreutdanningen ved NTNU har gitt meg opplæring i bruk av effektive teknikker for digital skriving i språkundervisningen. Jeg er svært interessert i mulighetene som ny teknologi kan gi for å forbedre måtene vi arbeider sammen på, og denne interessen kan komme til nytte i arbeidet med å utforske slike verktøy, samt det å assistere og inspirere elevene til å ta verktøyene i bruk i undervisningstimer.


Referanser:


Tidligere arbeidsgivere har gitt meg tilbakemeldinger om at jeg er ansvarsfull, har mye pågangsmot, arbeider strukturert og målrettet og er en god samarbeidspartner.


«Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags ”engelsker”– og veien videre» av Aud Marit Simensen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2014:


Lingvisten Braj B. Kachru har i flere sammenhenger visualisert i hvilke land disse tre typer brukere i overveiende grad hører hjemme. Dette har han gjort i form av tre Concentric Circles of English (jr. for eksempel Kachru, 1986, 1996). I den “indre” (inner) sirkelen plasserer han land hvor brukerne har engelsk som førstespråk, i den “ytre” (outer) sirkelen land hvor brukerne har engelsk som annetspråk, og i den “voksende” (expanding) sirkelen plasserer han land hvor engelsk brukes som fremmedspråk. Det gjelder for eksempel i de nordiske landene (Kachru, 1996, s. 137). Følgende er en kraftig forenkling av Kachru (1996):


Braj B. Kachru - Official Website - BenjaminMadeira

I senere arbeider har antagelser om antall brukere blitt utvidet. I 1997 var for eksempel antagelsen for den “indre” sirkelen 320-380 millioner brukere, for den “ytre” sirkelen 150-300 millioner, og for den “voksende” sirkelen det svært omtrentlige tallet 100-1000 millioner (Crystal, 1997, s. 54).


I læreplanen, Kunnskapsløftet av 2006 (K-06), konstateres det i formålsavsnittet at “engelsk er et verdensspråk” (2014-versjonen på Internett). Dette avsnittet viser også til hvilke deler av verden kulturkomponenten i engelskfaget skal hentes fra: “[...] engelskfaget [skal] bidra til å gi innsikt i levesett og kulturer der engelsk er hovedspråk eller et offisielt språk” (s. 2). Det betyr i land både i den “indre” og den “ytre” sirkelen gjengitt ovenfor. Målsettingen omfatter også at faget skal “gi innsikt i hvordan engelsk brukes som et internasjonalt kommunikasjonsmiddel” (2014-versjonen¸ s. 2, uthevet her). Dermed synes alle sirklene å være representert i læreplanen (jf. læreroppfatninger i Hansen, 2011, nedenfor). Slik innsikt skal dessuten, i følge planen, gi elevene et godt grunnlag blant annet for å forstå “utviklingen av engelsk som et verdensspråk”.


Tre steder i 2014-versjonen er det en klar poengtering av at elevene skal “forstå varianter av muntlig engelsk fra forskjellige deler av verden”, først i generelle ordelag i avsnittet om “grunnleggende ferdigheter” (s. 5). Dernest blir dette målet nivåspesifisert på ulike trinn som for eksempel “lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner” i avsnittet om “kompetansemål etter 10.årstrinn” (s. 10) og endelig som “lytte til og forstå sosiale og geografiske varianter av engelsk i autentiske situasjoner” i avsnittet om “kompetansemål etter Vg1”, læreplanens høyeste trinn (s. 11). Denne læreplanen åpner med andre ord for å hente inn uttalevarianter av engelsk fra alle de tre sirklene redegjort for ovenfor (jf. læreroppfatninger i Hansen, 2011, nedenfor).
Aud Marit Simensen



Inblikk i hvordan grammatikk vektlegges i lærebøker brukt i engelsk undervisning, PDF - Official Website - BenjaminMadeira



Comentario » Comments »»» Blogger Disqus

  1. Dårlig rustet for engelsk studiepensum

    Norske studenter leser for dårlig på engelsk. Og realistene sliter med engelsk pensumlitteratur. Det viser en ny masteroppgave fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

    - Engelskundervisningen på videregående er for dårlig. Undervisningen fokuserer for lite på leseferdigheter og læringsstrategier. Dermed stiller norske studenter med et dårlig utgangspunkt når de skal lese engelsk fagstoff på høyere utdanning, sier Elise Arnsby.

    Støttes av annen forskning
    Arnsby har gjennomført en spørreundersøkelse blant 142 studenter ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen er den del av hennes masteroppgave ved Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning. Resultatene av studien støttes også av tidligere forskning ved instituttet.

    Nær nedre grense
    Den nye studien viser at nærmere 30 prosent av universitetsstudentene er så dårlige til å lese engelsk at det er svært begrenset hvor mye kunnskap de klarer å tilegne seg fra pensum på dette språket.

    - Disse studentene ligger helt på grensa av det kunnskapsnivået som er nødvendig for å hente mening fra en tekst. Flere av dem jeg intervjuet mente at pensum på engelsk var en langt større utfordring enn selve faget de studerte, sier Arnsby.

    Realister dropper språk
    Arnsby har fokusert spesielt på realister i sin studie. Og undersøkelsen viser at realistene er lite opptatt av språkferdigheter når de går på videregående skole.

    - Realistene velger bort språk. Både fordi de har mange fordypningstimer i realfag, men også fordi de blir rådet til å droppe språk av for eksempel rådgivere ved skolen. Realfag er imidlertid langt mer internasjonalt orientert enn for eksempel samfunnsfag, og nesten all norsk realfagsforskning foregår på engelsk.

    Internasjonal virkelighet
    Ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning har en nå studert elevkull fra både før og etter Kunnskapsløftet.

    - Elevene har fått noe bedre kunnskap de siste årene, men det er fremdeles et helt klart behov for bedre engelskundervisning i videregående skole. Det er nødvendig dersom norske studenter skal bli flinke nok til å håndtere dagens internasjonale studievirkelighet, sier Arnsby.

    ResponderEliminar

 
Top - Subir