Spansklærer — «Videregående og ungdomsskole» — Spansk [CV/PDF] - Spanskundervisning

Spansklærer ved ungdoms- og videregående skole - illustrasjonsbilde: "Jump": Joanne Veerbeek / (NIKON Coolpix 4300)

— [http://goo.gl/b3sQBj] Jeg er levende engasjert i språk,_______________________og trives godt med å undervise.

:: RT: ▶ Spansklærer ved ungdoms- og videregående skole http://goo.gl/b3sQBj Jeg er en innovativ, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig lærer | #ungdomsskole #spansk #spanskundervisning #videregåande #skole

Opplæringen på skolen skal være så virkelighetsnær som mulig.

Søknad på stilling som spansklærer ved ungdoms- eller videregående skole. Utdanning: Bachelorgrad i språk og litteratur. Spansk filologi ved UiO, 120 studiepoeng + engelsk filologi: 60 studiepoeng ved NTNU i perioden 2014-2015, "spesialisering i engelsk for lærere ved videregående og ungdomsskole".

Periode: August 2002 ‐ Juni 2005 + August 2014 ‐ Juni 2015.

Personlige egenskaper

• ✔ Jeg er engasjert
• ✔ Jeg har solid spansk faglig bakgrunn
• ✔ Utviklings- og resultatorientert
• ✔ Liker å jobbe med ungdom
• ✔ Jeg er opptatt av hver enkelt elevs læring
• ✔ Positivt elevsyn
• ✔ Tydelig klasseleder
• ✔ Trives med å jobbe i team
• ✔ Løsningsorientert, fleksibel og samarbeidsorientert
• ✔ Dyktig til å bygge gode relasjoner til elever og kolleger

Kultur og språk henger nøye sammen.

Jeg har inngående kjennskap til engelsk, norsk og mitt eget morsmål, kombinert med gode kunnskaper om kultur, litteratur og historie til den spansktalende verden. Jeg er opprinnelig fra Guatemala og har spansk som morsmål. Jeg har bodd i Norge siden juli 1999, og har per i dag et sikkert forhold til norsk grammatikk, syntaks og rettskrivning. Jeg har studert spansk filologi ved Universitetet i Oslo på bachelornivå.

Jeg har et stort engasjement for språkundervisning.

Jeg liker å jobbe med ungdom. Jeg har et positivt elevsyn. Jeg er opptatt av hver enkelt elevs læring. Undervisningen i klasserommet er enten fagbasert eller problembasert læring. Oppgavene elevene mine ofte får i klasserommet er formulert som et oppdrag de skal løse slik at teori kobles til praksis. Problembasert læring bygger på det humanistiske menneskesynet som hevder at et hvert menneske må ses på som aktivt skapende, med egen evne og vilje til å skaffe seg kunnskap og kompetanse. Språkundervisningen min legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, f.eks. ved å reflektere over, diskutere, ta stilling til og formulere muntlig og skriftlig.

Som spansklærer kjenner jeg godt til målene i læreplanen i spansk som fremmedspråk i videregående skolen.

I Norge har jeg undervist spansk både enkeltvis og små grupper privat. I tillegg har jeg arbeidet som morsmålslærer ved Berger skole, Myklerud barneskole og Bakkeløkka ungdomsskole. Jeg har også holdt spanskkurs for AOF og har undervist i spansk som fremmedspråk både ved Seiersten ungdomsskole i Drøbak (i perioden 01.10.2005—31.07.2006) og Bakkeløkka ungdomsskole i Fagerstrand (i perioden 09.09.2013—16.05.2014). Jeg jobbet også (43% stilling) som spansklærer ved Frogn videregående skole i perioden 11.10.2007—31.07.2008.

Jeg er en innovativ, utviklingsorientert, løsningsorientert og tilpasningsdyktig lærer.

Andre sterke sider jeg innehar er evnen til å forholde meg til mennesker i ulike situasjoner, kreativitet i undervisningen og det å arbeide målrettet. Jeg er ekstremt tilpasningsdyktig, lærer kjapt og setter meg raskt inn i nye arbeidsverktøy og informasjon. Jeg er vant til hektiske og utfordrende arbeidsdager. Som språklærer kan jeg tilpasse meg i samsvar med ulike endringer som skjer over tid. Jeg er en utadvendt, positiv og engasjert person som lett skaper tillit hos andre. Jeg klarer å holde fokus på å løse oppgaven når et problem eller en situasjon oppstår. Jeg har evnen til å engasjere elevene i språklæringen. Jeg er strukturert og setter høye krav til meg selv og det arbeid jeg utfører.

Undervisning, veiledning og vurdering av elever i ungdomstrinnet og videregående skole.

Stillingen som spansklærer ved Bakkeløkka ungdomsskole innebar å sette meg i skolens planer, læringsplattformen ItsLearning og følge opp elevene på en god måte både pedagogisk og sosialt. På Bakkeløkka ungdomsskole utviklet jeg en kartleggingsprøve og kartla elevenes kompetanse i spansk både i 9. og 10.trinn. Der underviste jeg også de svakeste elevene på 10. trinn i noen uker rett før de skulle starte i videregående skole.

Oppnådd konkrete resultater.

Jeg strukturerer undervisningen ut fra konkrete kompetanse- og læringsmål. Mens jeg jobbet på Bakkeløkka forenklet og konkretisert jeg målene i læreplanen i spansk, slik at læreren og elevene kunne forholde seg til dem.

I Guatemala utviklet jeg kursmateriell og ga opplæring ved en privat spanskskole for universitetsstudenter som selv ville undervise i spansk som fremmedspråk. Jeg ga også leksehjelp for skoleelever som hadde skolevanskeligheter. I 1990/1992 arbeidet jeg som tolk og oversetter (engelsk-spansk) for en amerikansk organisasjon i Guatemala. I tillegg arbeidet jeg en periode som engelsklærer på en videregående skole.

Referanser:

Tidligere arbeidsgivere har gitt meg tilbakemeldinger om at jeg er ansvarsfull, har mye pågangsmot, arbeider strukturert og målrettet og er en god samarbeidspartner.

Problembasert læring (PBL)

Problembasert læring (PBL) står ofte i et motsetningsforhold til fagbasert undervisning. PBL har som hensikt å stimulere evnen til selvstendig læring og å være analyserende overfor problemstillinger som reises. Oppgavene er ofte formulert som et oppdrag studentene skal løse. PBL innebærer at elevene lærer gjennom å arbeide ut fra problemer. Ordet 'problem' vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese / påstand.

PBL bygger på kognitiv pedagogikk, det humanistiske menneskesynet, som hevder at et hvert menneske må ses på som aktivt skapende, med egen evne og vilje til å skaffe seg kunnskap og kompetanse. Drivkraften til læring er den indre motivasjon som kan videreutvikles når gode vekstvilkår er tilstede. Det menneskesyn som PBL representerer er tuftet på at mennesket har både evne og vilje til å skaffe seg kunnskap og kompetanse.

Hovedtanken med PBL er å bygge opp en læringsform som i enda større grad ivaretar elevaktivitet både i grupper og på det individuelle plan. I PBL-modellen ligger det også at det skal være større mulighet til å anvende teori i praktiske situasjoner.

Det pedagogiske grunnsynet i PBL tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. Synet på læring og kunnskap utgjør bakgrunnen for PBL som metode. PBL legger hovedvekt på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, f.eks. ved å reflektere over, diskutere, ta stilling til og formulere muntlig og skriftlig.

— HØGSKOLEN I BERGEN

Det som kjennetegner PBL, ifølge Mona Stokke, er:

Elevensentrert læring
Samarbeid i smågrupper (gruppebasering)
Veilederen (læreren) tilrettelegger og viser mulige veier
Elevene jobber med autentiske problemer (problemsentrering)
Elevene må tilegne seg kunnskapsstoffet selv (selvstyring, selvregulering)

Fordeler med PBL-metoden er:

Tidligere kunnskaper og erfaringer aktiviseres
Elevene tilegner seg det nye kunnskapsstoffet på en bedre måte (teori kobles til praksis)
Elevene klarer i større grad å anvende læringen i nye, kommende situasjoner
Elevene skal videre jobbe i grupper etter en spesiell problemsløsningssyklus (7-trinnsprosessen).

En god PBL-oppgave har disse egenskapene:

Den skal likne på situasjoner eleven skal møte i arbeidslivet
Man skal lære å "tenke og handle" som en yrkesutøver!
Den får eleven til å identifisere seg
Den er utformet slik at de utfordrer tenkning, gir grunn til diskusjon, og at det er mulighet til å endre på eller utvide det en vet fra før

7-trinnsprosessen:

1. Den blir presentert oppgaven og søker å forstå situasjonen. Hva ser du / tenker du i og rundt denne situasjonen (utfordringen)? Kom frem til en felles oppfatning som også innebærer en klargjøring av ord, begreper og bilder.

2. Den søker å finne fram til problemene. Gruppen skal drøfte og finne ut av hva situasjonen (utfordringen) egentlig dreier seg om. Hvilke problemstillinger følger av situasjonen, og hvilke(n) av disse ønsker gruppen å arbeide videre med? Før gruppen går videre, skal alle være klar over hvilken eller hvilke problemstilling/-er som er valgt.

3. Den foreslå mulige forklaringer, sammenhenger, hypoteser. Kast fram alle tanker og ideer om problemet/-ene. Ikke diskutér det som blir sagt, men skriv det ned.

4. Diskusjon, drøfting, forhandling om forklaringer. Det skjer en vurdering og systematisering av det som er kommet frem i trinn 3. Kategoriser, sorter og prøv å se sammenheng mellom de ulike ideer. Vurder kritisk det som er kommet fram, og velg ut det som er aktuelt å arbeide videre med.

5. Gruppa utarbeider læringsmål og fordeler oppgaver. Hvilke spørsmål har dere ikke fått svar på? Hva må den enkelte skaffe seg mer kunnskap om? Konkretiser det som er aktuelt å arbeide videre med.

6. Individuelle studier, innhenting av kunnskap. Studentene innhenter kunnskap individuelt eller i mindre grupper, i samsvar med læringsbehovene. Kunnskap kan innhentes fra alle tenkelige kilder: litteratur, audiovisuelt materiale, ressurspersoner, offentlige instanser, andre elever osv.

7. Sammenfatning og anvendelse av nyervervet kunnskap. Kunnskapen skal tilpasses, granskes og vurderes i forhold til problemstillingen/-e dere ble enige om. Kunnskapen skal lede fram til ytterligere belysning og eventuelle løsninger, men det kan også gi nye spørsmål. Arbeid evt. videre med nyoppdagede problemer og læringsbehov.

"Problembasert læring (PBL) i lærerutdanningen: Et år med kasusbasert undervisning i pedagogikk - bakgrunn og erfaringer" av Kari Nes og Marit Strømstad, 1999PDF ::

---