— [http://goo.gl/GkSRUC] Forklar adaptasjonsprosessen_______________________med utgangspunkt i et praktisk eksempel.
:: RT: PPU-eksamensveiledning ▶ http://goo.gl/fFBjoA ◀ Forklar adaptasjonsprosessen: assimilasjon og akkomodasjon, med utgangspunkt i et praktisk eksempel ↠ #Pedagogikk #PPU #PraktiskPedagogiskUtdanning
Eksamenstype: skriftlig
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap
Hjelpemidler:
Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no
Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for Kunnskapsløftet: generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Lareplan/: Læreplanene inneholder, 1) formål, 2) hovedområder/struktur, 3) kompetansemål fordelt på årstrinn, 4) grunnleggende ferdigheter, 5) bestemmelser for sluttvurdering.
Informasjon: Både del 1 (kortsvarsoppgaver) og del 2 (langsvarsoppgaver) må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Hver av de 4 kortsvarsoppgave må bli vurdert til bestått for å kunne bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver, mens i del 2 skal PPU-studenten velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst.
DEL 1 – kortsvarsoppgaver (maks én håndskrevet side per oppgave).
Kortsvarsoppgave) Forklar adaptasjonsprosessen med utgangspunkt i et praktisk eksempel.
• ✔ Her ønskes det en forklaring på hva adaptasjonsprosessen innebærer, og at den «mentale tilpasningsprosessen»(adaptasjonsprosessen), består av assimilasjon og akkomodasjon, som begge er nødvendige delprosesser i utviklinga. I oppgaven bør både assimilasjon og akkomodasjon redegjøres for. Studentene bør trekke fram at dette er iboende ønsker hos individene, og at vi søker likevekt. Dette kan med fordel knyttes til Piagets biologiske utgangspunkt om å mestre omgivelsene rundt oss. Studenter som trekker fram at dette krever en indre motivasjon, skal vanligvis honoreres.
• ✔ En lærer som tar hensyn til dette [adaptasjonsprosessen] i undervisninga, legger til rette for at elevene er aktive og at de hele tida får utfordret sin forståelse for å komme videre i læringsprosessen. Gode besvarelser trekker også inn begrepet skjema i sin forklaring. [Adaptasjonsprosessen er å oppnå likevekt mellom egne skjemaer og omverden.] Samtlige av de teoretiske forklaringene skal knyttes opp til et relevant praktisk eksempel, som viser hvordan begreper fra den kognitiv-konstruktivistiske teorien og adaptasjonsprosessen gjør seg gjeldende i praksis.
Et konstruktivistisk læringssyn ser på læring som en prosess der hvert enkelt individ må være aktive konstruktører av kunnskap (Sjøberg, 2007). Man kan ikke bare overta andres kunnskaper og ferdigheter, man må selv erfare og konstruere sin oppfatningav den verden man er en del av. Likevel er vi ikke frie til å konstruere hva som helst. Det finnes en virkelighet som setter fysiske grenser og våre mentale konstruksjoner må passe inn i denne virkeligheten (Sjøberg, 2007). Ifølge Knud Illeris (2006) kan man dele læring inn i to ulike prosesser. Den ene prosessen omfatter samspillet mellom individet og dets omgivelser. Den andre omhandler en individuell mental tilegnelse og bearbeiding av kunnskap (Illeris, 2006). Det er derfor vanlig å skille mellom to former for konstruktivisme; en personlig eller kognitiv konstruktivisme som forbindes med Jean Piaget (1896-1980) og en sosial konstruktivisme som knyttes til Lev Vygotsky (1896-1934).
Piagets teorier om kognitiv utvikling.
Piagets teori legger vekt på individets intellektuelle utvikling og det som skjer på det mentale plan under læring (Imsen, 1998). En kognitiv utvikling omfatter forandringer i de mentale eller kognitive strukturene som Piaget kalte for skjemaer (Woolfolk, 2004). Disse skjemaene endres gjennom individets vekselvirkning med omgivelsene, en adaptasjonsprosess som består av assimilasjon og akkomodasjon. Gjennom assimilasjon bruker man de eksisterende skjemaene for å forstå nye hendelser. Det vil si at man bruker tidligere kunnskap for å forstå nye situasjoner. Dersom den nye informasjonen ikke passer inn i eksisterende skjemaer, blir man nødt til å endre og utvide disse skjemaene (Imsen, 1998; Sjøberg, 2007; Woolfolk, 2004). Akkomodasjon er dermed det som fører til utvikling og ny læring. Det som driver og setter i gang adaptasjonsprosessen, er likevektsprinsippet eller barnets motivasjon for å finne en løsning på problemet. Imidlertid hevdet Piaget at den kognitive utviklinga måtte skje før læringa oppsto. Det vil si at barnet må være klar for å lære (Woolfolk, 2004). Han deler derfor den intellektuelle utviklinga inn i fire stadier, der det første stadiet forbereder det neste (Imsen, 1998).
Assimilasjon og akkomodasjon.
I følge Piaget forstår vi alt nytt vi står overfor, ut fra det vi allerede kan. Han mener at det er naturlig for mennesket å organisere tankeprosessene i kognitive strukturerer, såkalte skjemaer. Skjemaene utgjør altså et menneskes erfaring, tenkemåte og kunnskap (Lyngsnes og Rismark, 2013, s. 56). Piaget ga hvert trinn i utviklinga et eget skjema. Som ved behavioristiske teorier lærer barnet av erfaring. Forskjellen er at Piaget mener barnet lærer ved å putte erfaringene inn i et mentalt skjema. Når det er ubalanse mellom skjema og ny erfaring, oppstår en kognitiv konflikt. Piaget mener at mennesket er konstruert slik at denne konflikten gir motivasjon for læring, og at mennesket er styrt av en indre drivkraft (Lyngsnes og Rismark, 2013, s. 58). Passer erfaringa bra med et skjema som allerede finnes i barnets hodet, kan det utvides. Dette kalles assimilasjon. Passer erfaringen dårlig med skjema, må man lage et nytt skjema. Dette kalles akkomodasjon. Etter hvert blir skjemaene mer avanserte og komplekse (Lyngsnes og Rismark, 2013, s. 56).
En aktiv læringsteori.
Ifølge Piaget er det en forutsetning at eleven er i aktivitet for at han/hun skal lære noe. Egenaktivitet står sentralt i teorien. Gunn Imsen mener at det er rimelig å gi aktivitetsbegrepet til Piaget en romslig definisjon. Hun antar at det ikke bare er snakk om fysisk aktivitet, men også det å lytte og å bruke øynene (Imsen, 2008, s. 243). Det som er viktig er at det finner sted en aktiv, mental prosess – en konstruksjonsprosess hos eleven. Den må føre til ubalanse i elevens sinn, slik at assimilasjon og akkomodasjon oppstår. Som Gunn Imsen understreker, så vil 50 like mattestykker på samme vanskelighetsnivå kun føre til assimilasjon og ikke til akkomodasjon (Imsen, 2008, s. 243). Piaget framhever i sin teori viktigheten av at elevene får oppgaver som ligger ”på grensen av deres erkjennelsesområde” (Imsen, 2008, s. 243), slik at de blir utfordret.
Vygotskys sosiale konstruktivisme.
Den sosiale aktiviteten har en sentral plass i Vygotskys teorier. Man konstruerer kunnskap i samhandling med andre. Med det mente han at all individuell utvikling kommer av sosial aktivitet der språket vårt er en viktig redskap. Språket er delt i to funksjoner; et ytre sosialt språk for kommunikasjon med andre og en indre tale som danner grunnlaget for våre tanker (Imsen, 1998). Et annet viktig poeng i Vygotskys teorier var hans tanker om den proksimale utviklingssonen. Denne sonen utgjør hva eleven selv klarer å oppnå og hvor langt han eller hun kan komme med hjelp. Dette danner grunnlaget for begrepet stillasbygging som Bruner (1915-dd) brukte om en støttende undervisning (Imsen, 1998). John Dewey (1859-1952) var en annen pedagog som mente at aktivitet var viktig i undervisninga. Med slagordet ”learning by doing” gikk han i front for elevaktive arbeidsformer og praktisk arbeid. Med det mente han at interaksjonen mellom elevene og lærestoffet var en sentral faktor for læring (Lyngsnes og Rismark, 1999).
Formell og uformell læring.
Elevene lærer ikke bare på skolen, de lærer minst like mye utenfor skolen (Falk, 2001). Det kan være hjemme foran fjernsynsapparatet eller dataskjermen, mens de er på museet eller biblioteket, eller det kan være gjennom samtaler med familie og venner. Ut ifra dette kan man skille mellom to typer læring; den formelle læringa som skjer på skolen og den uformelle læringa som skjer utenfor skolen (Falk, 2001; Illeris, 2006; Rennie, 2007). Forskjellen mellom de to bygger i hovedsak på at den formelle læringa er forhåndsbestemt av en ekstern autoritet, mens den uformelle læringa drives av frivillighet og egen interesse (Falk, 2001). Uformell læring gir dermed elevene selv muligheten til å velge hva og hvordan de vil lære. Likevel er det en viss forskjell på en skoleutflukt til et museum eller vitensenter, og et besøk på fritida. I skolesammenheng er det oftest et formål med besøket og på den måten knyttes besøket til formell læring. Et besøk på fritida er frivillig og det gir muligheten til å kontrollere selv hva en ønsker å se og gjøre under besøket (Bybee, 2001).
Tilpasset opplæring.
Vi vet at elevene har forskjellig læreforutsetninger: de har forskjellige evner, erfaringer og forventninger (Lyngsnes og Rismark, 2013, s. 81). Både Piaget og Vygotsky mener at for å kunne planlegge undervisninga på en god måte, må læreren ha omfattende kjennskap til elevene og deres evner og kunnskap. Som nevnt, så påpeker Piaget viktigheten av å gi elevene oppgaver å strekke seg etter, og dette kan minne om Vygotskys proksimale utviklingssone.
• [1] Bybee, Rodger W. Achieving Scientific Literacy: Strategies for Insuring That Fre-Choice Science Education Complements National Formal Science Education Efforts. I: Falk, J.H. (red.). Free-Choice Science Education. How We Learn Science Outside of School (s. 44-63). New York, NY: Teachers College Press, Columbia University, 2001.
• [2] Falk, John Howard. Free-Choice Science Learning: Framing the Discussion. I: Falk, J.H. (red.). Free-Choice Science Education. How We Learn Science Outside of School (s. 3-20). New York, NY: Teachers College Press, Columbia University, 2001.
• [4] Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 1999.
• [5] Rennie, Leonie J. Learning Science Outside of School. I: Abell, S.K. og Lederman, N.G. (red.). Handbook of research on Science Education (s.125-167). Mahawah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates, Inc, 2007.
• [6] Sjøberg, Svein. Naturfag som allmenndannelse -en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2007.
(͡๏̯͡๏) I am » a Unique, High-Energy, Innovative Spanish and Upper Secondary School English Trainer. Other skills: » Web/blog Design (HTML, CSS, and JavaScript; search engine optimization); I think in code. I enjoy high-quality, games with emotional challenges that allow players to really use their imagination. I love: » to read and learn new things. I have a soft spot for languages (acquisition [grammar, pronunciation]) :: Spanish, English, Portuguese, Norwegian (which I learned in Lier. I enjoy: » culinary art [tasty cuisine]. I love to eat street tacos. I also love: » movies (suspense/thriller, drama, mystery, sci-fiction). I am interested in » sports (football [soccer], tennis, ping-pong, squash, badminton, baseball). Fitness: » bike. My xtreme sport: » boxing. Always looking for: » jokes, a good book, music mix. Strategy: » chess and backgammon. Nostalgy: » kite, Pac-Man, dj, walkman, cassette. I am a former fundamentalist. You will often find me criticizing religions, especially Christianity, on moral as well as rational grounds. I got a Bachelor of Theology degree. I'm a foxhole atheist [Secular Humanist , Ex christian , atheist]. However, my true passion is to analyze complexity and transform it into simplicity.
RT: ▶ http://goo.gl/fFBjoA ◀ Husk begrepene: skjema, assimilasjon og akkomodasjon (adaptasjonsprosess) og likevekt eller motivasjon. Disse hovedbegrepene er i prinsippet blitt definert ut i fra et behov for å beskrive de tre hovedpunktene i Piaget sine tanker om læring: en indre representasjon, læringsprosess og motivasjon. Med læring mener vi at «noe» på det indre planet forandres. Dette krever at vi har en slags mental avbildning av omverdenen, og det er dette som kan betraktes som den indre representasjonen eller et skjema. Piaget mente at vi forstår all ny informasjon ut i fra det vi allerede vet. Og vi kan da tenke oss at all kunnskap og erfaringen vi sitter inne med på et bestemt område, kalles for et 'skjema' på dette området. Dersom vi tilpasser nye erfaringer til eksisterende skjemaer, kalles dette assimilasjon. For eksempel, kan et barn som betrakter solnedgangen, tenke at sola «legger seg til å sove» før den står opp neste morgen [Maya-folka trodde faktisk at sola døde hver eneste dag]. Barnet betrakter sola sin gang over himmelen på bakgrunn av barnet sitt «legge seg»-skjema. En slik tilpassing mellom barnets skjema og solens gang, er det som menes med assimilasjon. Når barnet vokser til, vil det oppdage at solens gang over himmelen og skjemaet for å legge seg ikke er forenlig. Da vil barnet forkaste skjemaet til fordel for et nytt. Denne prosessen kalles akkomodasjon. Mer generelt oppstår akkomodasjon når de gamle skjemaene på et område ikke lenger er tilstrekkelige. Da må de enten utvides eller forkastes. Til sammen utgjør assimilasjons- og akkomodasjons- prosessene, det som vi har kalt en adaptasjonsprosess. Altså, det at det skjer en tilpassing mellom nye og gamle erfaringer. Det er dette som er læring [Maya-folka lærte aldri; ikke før spanjonele kom ihverfall]. Som nevnt mente altså Piaget at denne tilpassinga har en selvregulerende indre drivkraft.
Kunnskapssyn. Piaget snakker om to typer kunnskap. Det er den figurative kunnskapen og den operative kunnskapen. Den førstnevnte kunnskapen er av typen som kan læres ved hjelp av pugg og som ikke fremmer forståelsen av et emne. Den objektive kunnskapen fremmer derimot forståelsen og er et resultat av den adaptasjonsprosessen som allerede er beskrevet. Det er dette som er den viktige og anvendbare kunnskapen i følge Piaget.
Konsekvenser. Den adaptasjonsprosessen som Piaget beskriver som en del av læringsprosessen er det lett å omsette i en pedagogisk praksis. Det er opplagt at læringa må bygges opp gradvis, og dermed er det viktig å legge nivået på undervisninga slik at alle har forutsetninger for å tilegne seg den nye kunnskapen. Videre får vi også vite at for Piaget er det den operative kunnskapen som er viktig. Denne tilegnes i adaptasjonsprosessen. Denne kunnskapen er ikke noe man kan pugge seg til. Som språklærer bør jeg derfor ha mindre fokus på regler og mekaniske læringsprosesser. Målet må være å prøve å finne gode hverdagslige problemstillinger som elevene kan løse; autentiske skriftlige tekster; autentiske muntlige dialoger.
Piaget mener at kunnskap må erobres gjennom egne erfaringer og gjennom egenaktivitet.
Videre har en del av kritikken mot Piaget vært at han la for liten vekt på sosialisering og samhandling med andre i sine teorier. Denne «sosiale» delen av konstruktivismen, den sosiokulturelle teorien, er den hviterussiske psykologen Vygotsky talsmann for.
En esta página Web se utilizan pequeños archivos de texto de información, encriptados ['cookies'], archivos propios y de terceros para realizar el análisis de la navegación de los usuarios: mejorar su experiencia cada vez que usted visite este sitio Web, para ofrecer funciones de medios sociales o para mostrar a los usuarios publicidad relacionada con sus preferencias. Mediante el uso de 'cookies' no se identifica personalmente a los usuarios, únicamente a sus computadoras.
Se considerará que usted acepta su uso si continúa navegando. Usted podrá deshabilitarlas accediendo a la configuración de su navegador. Puede obtener más información aquí, / o aquí / y aquí.
This website uses profiling cookies, i.e. strings of text saved by a browser on the user's device, possibly also those of third parties. This website can access those files and use them to remember the user's data, such as their chosen settings (screen view, interface language, etc.), in a few words, to ensure you get the best experience on this WebPage. Information about your use of this site is shared with Google. If you want to know more or refuse consent click here. By closing this window the users confirm that they have read the information on cookie usage. Continuing browsing you consent to the use of all cookies.
Denne nettsida benytter informasjonskapsler (cookies). Målet er å videreutvikle og forbedre nettsida. Ved å bruke denne nettsida samtykker du i at vi kan etterlate informasjonskapsler i din nettleser. De fleste moderne nettlesere (Google Chrome, Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera, etc.) er innstilt på å akseptere informasjonskapsler automatisk. Les mer her / eller hos Nkom.no
RT: ▶ http://goo.gl/fFBjoA ◀ Husk begrepene: skjema, assimilasjon og akkomodasjon (adaptasjonsprosess) og likevekt eller motivasjon. Disse hovedbegrepene er i prinsippet blitt definert ut i fra et behov for å beskrive de tre hovedpunktene i Piaget sine tanker om læring: en indre representasjon, læringsprosess og motivasjon. Med læring mener vi at «noe» på det indre planet forandres. Dette krever at vi har en slags mental avbildning av omverdenen, og det er dette som kan betraktes som den indre representasjonen eller et skjema. Piaget mente at vi forstår all ny informasjon ut i fra det vi allerede vet. Og vi kan da tenke oss at all kunnskap og erfaringen vi sitter inne med på et bestemt område, kalles for et 'skjema' på dette området. Dersom vi tilpasser nye erfaringer til eksisterende skjemaer, kalles dette assimilasjon. For eksempel, kan et barn som betrakter solnedgangen, tenke at sola «legger seg til å sove» før den står opp neste morgen [Maya-folka trodde faktisk at sola døde hver eneste dag]. Barnet betrakter sola sin gang over himmelen på bakgrunn av barnet sitt «legge seg»-skjema. En slik tilpassing mellom barnets skjema og solens gang, er det som menes med assimilasjon. Når barnet vokser til, vil det oppdage at solens gang over himmelen og skjemaet for å legge seg ikke er forenlig. Da vil barnet forkaste skjemaet til fordel for et nytt. Denne prosessen kalles akkomodasjon. Mer generelt oppstår akkomodasjon når de gamle skjemaene på et område ikke lenger er tilstrekkelige. Da må de enten utvides eller forkastes. Til sammen utgjør assimilasjons- og akkomodasjons- prosessene, det som vi har kalt en adaptasjonsprosess. Altså, det at det skjer en tilpassing mellom nye og gamle erfaringer. Det er dette som er læring [Maya-folka lærte aldri; ikke før spanjonele kom ihverfall]. Som nevnt mente altså Piaget at denne tilpassinga har en selvregulerende indre drivkraft.
ResponderEliminarKunnskapssyn. Piaget snakker om to typer kunnskap. Det er den figurative kunnskapen og den operative kunnskapen. Den førstnevnte kunnskapen er av typen som kan læres ved hjelp av pugg og som ikke fremmer forståelsen av et emne. Den objektive kunnskapen fremmer derimot forståelsen og er et resultat av den adaptasjonsprosessen som allerede er beskrevet. Det er dette som er den viktige og anvendbare kunnskapen i følge Piaget.
Konsekvenser. Den adaptasjonsprosessen som Piaget beskriver som en del av læringsprosessen er det lett å omsette i en pedagogisk praksis. Det er opplagt at læringa må bygges opp gradvis, og dermed er det viktig å legge nivået på undervisninga slik at alle har forutsetninger for å tilegne seg den nye kunnskapen. Videre får vi også vite at for Piaget er det den operative kunnskapen som er viktig. Denne tilegnes i adaptasjonsprosessen. Denne kunnskapen er ikke noe man kan pugge seg til. Som språklærer bør jeg derfor ha mindre fokus på regler og mekaniske læringsprosesser. Målet må være å prøve å finne gode hverdagslige problemstillinger som elevene kan løse; autentiske skriftlige tekster; autentiske muntlige dialoger.
Piaget mener at kunnskap må erobres gjennom egne erfaringer og gjennom egenaktivitet.
Videre har en del av kritikken mot Piaget vært at han la for liten vekt på sosialisering og samhandling med andre i sine teorier. Denne «sosiale» delen av konstruktivismen, den sosiokulturelle teorien, er den hviterussiske psykologen Vygotsky talsmann for.